10 TING DU KANSKJE IKKE VISSTE

Jeg har akkurat skaffet meg livsforsikring. Hvis jeg dør, blir kjæresten min millionær – og omvendt. Så hvis vi begynner å hate hverandre skikkelig en dag… Neida!

«Notater» på iPhonen er min mest brukte app. Jeg henter aller mest inspirasjon til å skrive i hverdagslivet, og er raskt oppe med notater hvis jeg hører, ser eller tenker noe som kan bli et blogginnlegg. Om det blir et innlegg samme dag eller om tre måneder vites ikke, men det er nå i hvertfall ofte slik en tekst blir født.

Jeg har ambidekstri – eller har jeg egentlig det. For det går vel egentlig ut på at du er like flink med høyre og venstre hånd, og jeg er like dårlig med begge. Å spille bowling, skrive for hånd og kaste ball er… Utfordrende.

Min store hang up for tiden er karamellsaus fra Diplom Is, den rosa tuben som står på is-disken i alle landets matbutikker akkurat nå. Vil helst ha 50/50 med vaniljeis og karamellsaus.

Jeg har en yngre kjæreste! Dét hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle ha. Tenker sjeldent over det altså. Men jeg stusset litt da vi var i banken og søkte om boliglån, og jeg så fødselsdatoene våre svart på hvitt. Jeg kunne gå da du ble født! Er du sikker på at du er klar for dette? Hehee.

Matlagning gjør meg mett. Vet ikke om det er fordi jeg står i matlukten så lenge, men når jeg setter meg ned for å spise, kan jeg ofte føle meg stappmett før jeg rekker å åpne munnen. Jeg ender selvfølgelig opp med å spise som en hest til slutt uansett, det tar bare litt tid.

Jeg liker best å ha mennesker på min venstre side. Samme om det er i sengen, på kino, i sofaen, i et møte eller når jeg er ute og går. Jeg må også få alle klemmer på venstre kinn, ellers føler jeg at noe blir skeivt. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det kan være fordi: 1. Jeg har bedre hørsel på venstre side, høyre øre er fortsatt skadet etter en flytur for 6 år siden. 2. Venstre side er min «gode side». 3. Jeg bruker venstre hånd mest, selv om jeg kan bruke begge. Rart er det uansett.

Når jeg flytter i den nye leiligheten, kan jeg ta heis ned til Mc Donalds som ligger i første etasje. Jeg er livredd for det, og vurderer å gå til hypnose før den tid. Kunne lett spist double cheeseburger hver eneste dag – men kanskje det forandrer seg når jeg kommer ordentlig i gang med trening.

Jeg har automatlappen, og kan derfor ikke kjøre bil med manuelt gir. Angrer ikke. Livet er for kort til å kjøre manuelt.

Jeg er fast bestemt på at det året jeg fyller 30, slutter jeg på p-piller. Senest! Jeg skal ha barn, og jeg har ikke tenkt å gå glipp av det fordi at kroppen blir for gammel. Når jeg nå tenker på at jeg fyller 28 senere i år, vurderer jeg å heller være fast bestemt på 31…

Vet ikke hvorfor jeg får noe som ligner på fylleangst av å skrive slike innlegg, oversharing er jo livsstilen min.

I dag kjenner jeg meg skikkelig glad. Det er faktisk ikke en selvfølge, når vinteren er seig. Nå skal jeg løpe på posten med noen Tise-pakker, jobbe i noen timer, og så skal jeg ut med venner og være litt sosial i kveld. Det er viktig, spesielt når sofaen frister mest 😀

 

EN STOR TAKK TIL…

Reklame i samarbeid med KLP 


For litt siden ble jeg spurt av KLP om jeg ville være med i en kampanje som heter «En stor takk til». Kampanjen handler om å heie frem og takke mennesker som gjør alle de viktige jobbene i kommuner og helseforetak, med et mål om å øke arbeidsgleden og yrkesstoltheten deres. Det syns jeg er helt fantastisk, og klart jeg vil være med på å spre ordet! Jeg visste med én gang hvem jeg selv skulle gi en stor takk til. Et menneske jeg fremdeles tenker på av og til, og som mest sannsynlig ikke er klar over at hun har betydd noe for meg.

Hvem jeg ønsker å gi en stor takk til og hvorfor, kan du lese nedenfor. Men først vil jeg oppfordre deg til å nominere noen du mener fortjener en stor takk. En vaktmester som har gjort det lille ekstra for deg, en lege som har hjulpet deg i en vanskelig tid, en barnehageleder som gjør at du føler deg trygg når du leverer barnet ditt i barnehagen… Du kan helt sikkert komme på flere som gjør en fantastisk jobb, og som fortjener å bli hyllet.

Nominér den du mener fortjener en stor takk HER, så er du med i trekningen av en premie på 5.000 kroner. Premien gis til den du takker 


Dette er meg, jeg går på ungdomsskolen. Jeg tar bussen dit nesten hver dag. Sitter helt bakerst, og hører på Dimmu Borgir så høyt KOSS-hodetelefonene mine tillater det. Når jeg sier nesten hver dag, så overdriver jeg litt. Jeg skulker mye. For bare tanken på å være på skolen gir meg en klump i magen. En følelse av at jeg kommer til å brekke meg.

Det er litt flaut å innrømme, men: jeg har ingen venner der. For noen uker siden fikk jeg beskjed om at jeg var ute av gjengen, jentene hadde blitt enige om å ikke snakke til meg lengreJeg har spurt hvorfor, men ingen vil svare meg på det. De har tatt inn et nytt «medlem», og de nekter å fortelle meg hva jeg har gjort galt. I går kveld logget jeg på MSN som jeg alltid gjør, og så at en av jentene også var pålogget. Hjerter, smileys og en sangtekst i nicket. Kommer du ikke i bursdagen min? Ingen svar. Jeg tror jeg må avlyse bursdagen min, det er så flaut hvis ingen kommer. Mamma og pappa kommer til å lure på hva jeg har gjort mot vennene mine. Og jeg skulle så gjerne visst det selv, så jeg kunne sagt unnskyld og gjort det godt igjen. Men jeg aner ikke. Jeg aner heller ikke hvor jeg skal gjøre av meg i storefri, når jentene samles rundt én pult – ler høyt, hvisker lavt og fletter hverandres hår.

Jeg har en snill lærer som gjør det litt lettere å være i klasserommet. Hun heter Oddbjørg. Selv om jeg ikke har sagt noe om hva som skjer, så virker det som om hun har sett det. De fleste i klassen syns at Oddbjørg er veldig streng, men jeg liker henne. Hun har glimt i øyet, og jeg føler at hun ser meg. Hun har begynt å gi meg flere oppgaver i norsk, fordi hun ser at jeg er flink og trenger flere utfordringer. Hun skryter av stilene jeg skriver – gleder meg faktisk til norsktentamen. Oddbjørg er min favorittlærer. 


Slik hadde jeg det siste halvdel av ungdomsskolen. Og jeg innså ikke før i voksen alder at jeg faktisk ble mobbet. Jeg sa aldri noe hjemme fordi jeg syns det var flaut. Følte at det var noe feil med meg, som ble «dumpet» av venninnene mine. Det var ikke noe feil med meg.

Ungdomsskoletiden er bare en vanskelig tid for mange, og spesielt jenter oppfører seg som små mafiabosser og bestemmer hvem som er inn og hvem som er ut. Barn og tenåringer kan være så fæle mot hverandre, på arenaer hvor foreldre og voksne ikke ser det. Da er det viktig med gode lærere, som ser hver enkelt elev og gir trygghet. Det gjorde Oddbjørg for meg. Min norsklærer og kontaktlærer, som hjalp meg å fokusere på skolearbeid i stedet for alt det andre. En stor takk til deg Oddbjørg, for at du var den læreren du var for meg 

Husk å nominere den du ønsker å gi en stor takk til på enstortakk.klp.no 🙂 

 

PENGER SPART

Meg: jeg dumpet vaskehjelpen. Sånn går det når man ikke oppfører seg og møter opp til tiden.
Han: ……
Meg: så jeg tenkte vi kunne vaske sammen! Jeg gjør alt, hvis du bare skrubber badegulvet og dusjkabinettet.
Han: Ida, jeg har hatt den vaskehjelpen i tre år.
Meg: ja, men nå har dere slått opp.

Så skulle det vise seg at han jeg bor med aldri har vasket leiligheten sin selv. Jeg har gått rundt og tenkt at han sikkert setter skikkelig pris på å komme hjem til et ryddig hjem og brettede boksershorts – men det viser seg at han ikke merker så mye forskjell, fordi han til og med har lurt vaskehjelpen til å stryke skjortene hans. Jeg kunne jo ikke vite at hun spilte en stor rolle i livet hans, og nå kommer hun altså aldri tilbake. Det var visst litt sårt – med andre ord: jeg måtte vaske bingen selv.


Og pengene vi sparte på å dumpe vaskehjelpen, brukte vi selvfølgelig på å gå ut og spise. Nok en sjefsavgjørelse fra bingesjefen. Vin på en tirsdag er en sånn teit ting vi gjør for å føle at vi er spontane storbymennesker som lever livet selv om det er vinter. Fake it till you make it 😀

Nå skal jeg sette meg ned og komme ajour i mailboksen, før det virkelige livet starter: se på serie i senga. Herregud.

 

DET SOM VEKKER DRAGEN I MEG

Det er et folkeslag jeg aldri kommer til å forstå meg helt på, og det er de som bare chiller noe helt vanvittig. Eller som jeg liker å kalle det: de som bare driter langt i andres tid. Jeg bryr meg ikke hvis en venninne er ti minutter forsinket til en lunsjdate, det som vekker dragen i meg, er når folk jeg betaler, gir fullstendig blaffen i meg. Som i dag for eksempel. Jeg stresset i vei for å gjøre alt klart til vaskehjelpen skulle komme, og stod utenfor og trippet da hun egentlig skulle vært her. Det hjalp ikke at jeg stod der med en taxi som hadde startet takstameteret – for jeg hadde selvfølgelig gjort avtaler på samme tid som leiligheten skulle bli vasket. Men vaskehjelpen chillet max, og svarte på melding at hun kunne jo kjøre hjemmefra nå, og da ville det ta ti minutter ish. Altså. Du skulle vært her for et kvarter siden, og jeg skulle vært et annet sted nå. Og nå må jeg vaske bingen sjæl, fordi jeg ble så provosert. HAHA! Det er ikke dét dette handler om altså, det fikk meg bare til å tenke på hvor ofte jeg venter på folk som kommer for sent. Og så vokser snøballen, for da kommer jeg for sent til neste avtale. Og jeg er helt allergisk mot å komme for sent. Kan ikke alle bare ha respekt for andre sin tid, thank you very much 

Jeg hadde i hvertfall nok respekt for meg selv i dag, til å kjøpe denne nydelige rosebuketten. Den var litt mer bildevennlig enn meg, som har vært ute på tokt i boblejakke og med dott på hodet.


Ellers har jeg sendt avgårde en haug med pakker i dag også. Som jeg nevnte, har jeg laget meg Tise-konto, og jeg var på grensen til å angre da jeg krabbet opp til postkontoret som et esel med makset lass. Men tanken om at jeg gjorde noe miljøvennlig fikk meg gjennom det – og selvfølgelig en veldig snill mann på postkontoret, som hjalp meg å klistre frimerker og brette kasser 😉 Nå er jeg mange kjoler og én Missoni-pute fattigere, og det føles BRA. Når jeg flytter skal jeg gå løs på lagerboden min, der er det så mye klær at jeg helt sikkert må ansette noen familiemedlemmer for å komme meg gjennom…

Resten av kvelden har jeg ingen andre planer enn husarbeidet jeg prøvde å lure meg unna. At det er lyst ute nå gjør meg helt sjukt glad. Får nesten samme følelse som etter å ha trent. Hurra 😀 

 

FAMILIETID MED FREIA BRETTSPILL

Reklame for Freia Melkesjokolade


Søndager hjemme hos familien ♥

Jeg er så glad vi bestemte oss for å ta en dagstur hit. Vi har gått tur for å se hvordan det ligger an med leiligheten vår, spist god lunsj og bedrevet en av mine favorittaktiviteter: spilt spill! Som jeg har sagt før: min oppgave i familien er å sørge for at alle legger fra seg iPaden og samles rundt bordet for å gjøre noe sammen. I en hverdag hvor alle har hvert sitt, syns jeg det er viktig å virkelig være sammen, når vi først er samlet under samme tak.

Familien skjønte ingenting da jeg sa at jeg hadde med fire helt nye spill, og alt jeg la på bordet var fire plater med Freia Melkesjokolade.

Men: Freia har gjort noe så smart som å lage brettspill inni emballasjen. Snakk om å kombinere to av livets største gleder: sjokolade og brettspill 😀

Sjokoladene som inneholder brettspill er Freia Melkesjokolade, Freia Melkesjokolade Firkløver, Freia Melkesjokolade Fruktnøtt og Freia Melkesjokolade Kvikk Lunsj.

Freia har laget fire forskjellige spill. Hvilket spill du får i din emballasje er helt tilfeldig, men det står mellom Redd Blånesæter, Reisen til Fjellets indre, Kjempestorkene angriper og Stork vs. Ninjastork. Vi endte opp med å spille Reisen til Fjellets Indre – som enkelt forklart handler om å komme seg først frem til fjellets indre. Sjokoladebiter brukes som spillbrikker, og mangler du en terning: last ned en terning-app. Altså er det like lett å spille Freia Brettspill på vei til hytta som hjemme i stua 🙂

Som en bonus, kan man faktisk vinne premier ved å spille Freia Melkesjokolade-brettspill. På innsiden av pakningen finner du en unik kode, som kan skrives inn på Freia sin nettside HER. Der kan du også se bilde av premiene du kan vinne.


Så det er noe å tenke på neste gang du planlegger spillkveld med familie eller venner 😀

Nå skal vi på middag hos mormor og morfar, før vi setter oss i bilen og kjøre tilbake til Oslo by! Snakkes snart igjen 

 

PÅ ROADTRIP I NABOENS BIL


Hei fra naboens bil! Hva har skjedd med verden? Jeg sa til kjæresten at jeg hadde lyst å reise hjem til Tønsberg på besøk i dag, men at tog ikke fristet noe særlig i dette været. Så trykket han litt på telefonen sin, og plutselig stod vi utenfor huset til en fremmed, med bilnøklene hans i hånda. Delingsøkonomien lenge leve, Tønsberg, her kommer vi 😀

Jeg har forresten en businessidé basert på appen Nabobil som vi brukte i dag. Hva med en app som heter Nabohund? For alle oss som har sykt lyst på hund, men ikke egner seg til å ha på fulltid. Vet ikke helt hvilken av partene som skal betale, da. Er det den som får hundepass eller den som får låne en hund? Kanskje det bare kan være gratis. Jeg hadde i hvertfall vært den første til å laste ned en slik app.

Nå skal jeg være DJ og kaffedrikker resten av turen, håper du har en fiin søndag 

 

EN HELG UTEN PLANER

Endelig en helg uten planer! For en luksus. Her i huset sov vi lenge, før vi spiste frokost i to timer. Noe av det beste som finnes er å sitte rundt spisebordet og prate. Og når man har en helg uten planer, kan man jo gjøre nettopp det.

Resten av dagen har gått med til å se på Varg Veum (da vet du at du er tom for serier), vase litt rundt i byen og ikke minst gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge: få gang i Tise-kontoen min. Jeg har såå mye fine klær liggende, som jeg bare vet at jeg aldri kommer til å bruke igjen. Så å legge det ut til salgs får bli mitt bidrag til miljøet denne måneden. Ja til gjenbruk! 😀 Jeg legger ut litt her og der, foreløpig finner du blant annet alle By Timo-kjolene mine, en Missoni-pute, Eames-gyngestolen min og masse fint fra Second Female. Du finner meg på @idawulff 

Et lite Oslo-tips fra meg: dirty fries på Døgnvill Tjuvholmen. Altså: hvem bryr seg om kosthold når de kommer på bordet… 

Hva resten av helgen bringer vites ikke. Jeg har lyst til å gå på stand up i kveld, men det virker som om alt er utsolgt. Noe fest blir det i hvertfall ikke, dét sparer jeg til neste lørdag. Har egentlig lyst til å besøke familien også, så kanskje det blir en liten roadtrip hjem i morgen.

Ønsker deg en fin lørdagskveld 🙂

 

HVEM GJØR JEG DETTE FOR?

Til tross for at jeg ikke ser ut som noen pyntedukke, gjør jeg ganske mange ting for å føle meg vel. Jeg setter på vippeextensions, og tar både manikyr og pedikyr ganske ofte. Tar sikkert fem forskjellige vitaminer om dagen, og er oppriktig interessert i å bruke det beste av hårpleie, hudpleie og kroppspleie. Hver kveld smører jeg meg med en bodylotion så dyr, at jeg blir stresset når visse andre begynner å trykke på pumpa. Deilig med litt mye krem over hele kroppen! Spesielt når den lukter blåbær. Jeg barberer legger, armhuler – napper til og med nesehår med pinsett. Vokser bryn, vokser underlivet, tar ansiktsmaske, og noen ganger går jeg til hudpleier for å føle at jeg er ekstra snill mot huden min. Bare siden desember har det gått over 6000 kroner til frisør, for å prøve å se helt vanlig ut på håret. Eller naturlig, som det heter.

Noen ganger føler jeg meg fanget i disse skjønnhetsrutinene. Som at jeg er helt avhengig av å gjøre alle de små (men dyre) tingene for å føle meg vel. Og spesielt nå som jeg ikke har vært flink med trening eller kosthold. Jeg har en følelse av at en endring der kan gjøre at jeg føler meg vel, også uten perfekte negler og vipper. Så noe må skje.

De siste årene har jeg kuttet ned på hva jeg tar i mot av «sponsede behandlinger», og betaler for det meste selv. Og dette skriver jeg ikke for å få ros, men kanskje for å peke en fortjent finger mot andre bloggere: å se fin og fresh ut er ingen sak når du får alt gratis. Tenk på mottakeren, som fort må bruke mange tusen i måneden for å opprettholde samme rutine. 2500,- for vipper. 700,- for negler. 600,- for bryn. 1900,- for hudpleier. 3200,- for frisør. Dette er bare cirka-priser for å gi et eksempel, men prøv å plusse det sammen. Det er mer enn hva en student mottar fra Lånekassen hver måned. Og disse tingene skal jo gjerne gjøres nettopp én gang i måneden.

Skummelt å si høyt. For noen ganger kommer jeg også til å tipse om ting som ikke gjør seg i et studentbudsjett. Men det er likevel noe man kan være bevisst. Syns jeg.

Jeg aner ikke hvor jeg skal med dette innlegget, tankene mine begynte bare å rulle rundt i denne grøten i går. Jeg hadde vært og tatt brasiliansk voks, hvor jeg spurte om råd fordi jeg har slitt en del med inngrodde hår. Så jeg fikk en roll-on, som viste seg å være ren sprit. Prøv å helle ren sprit på et nyvokset underliv, og jeg skal love deg at du også løper rundt i ring som en brølende kalkun. Au! Man må lide for skjønnheten – eller  man det. Og så lurer jeg på om jeg hadde fortsatt å gjøre alle disse tingene hvis jeg bodde alene på en øde øy. En øde øy med skjønnhetssalong, vel å merke.

For jeg gjør det jo for meg selv, gjør jeg ikke? Hadde jeg egentlig brydd meg, hvis jeg ikke var blogger?

Bestevenninnen min som også er blogger, fikk en kommentar her om dagen. Det var en leser som gjerne ville fortelle henne at alle snakket om hvor tjukk hun er i virkeligheten. At en gjeng som så henne i helgen hadde pratet om det. For det første så burde jo ikke dette mennesket ta opp en plass i et i-land. Send ham/henne til et mer belastet strøk på jorda, takk. Men for det andre: det er jo ganske tydelig at det er visse forventninger til hvordan en blogger skal se ut?


Jeg håper at jeg én dag kan føle meg så trygg i mitt eget skinn at alt jeg gjør er å gå til frisøren hver tredje måned for å friske opp litt. Jeg syns det naturlige er  vakkert. På alle andre, så klart.

Nei, nå skal jeg slutte å bable og tenke. Jeg skal starte dagen på ordentlig. Rydde bingen, tømme mailboksen og legge en plan for helgen. Det er FREDAG!

 

FØR DU SMINKER DEG

Reklame for Ole Henriksen


God kveld ♥ Etter en deilig natt på hotell, er jeg tilbake i bingen. Laget wok til middag og tenkte snart å hive meg løs på årets første treningsøkt. Nei, jeg tuller ikke… Men det kan vi snakke om senere! 

I dag vil jeg nemlig fortelle deg om et produkt jeg har fått teste, for en av verdens mest sprudlende og inspirerende menn: Ole Henriksen! Jeg møtte ham faktisk i 2011, tror det var første gang jeg gikk på et presseevent som blogger. Knallrød leppestift og høye hæler… Nok om dét. Jeg hadde aldri hørt om Ole Henriksen før, men siden den gang har jeg alltid hatt ett eller annet produkt derifra. Nå var jeg jo så heldig å være på foredrag med hudguruen i forrige uke også, og da var blant annet prepping av huden før makeup et tema.

Produktet jeg har fått teste heter Banana Bright, og er en øyekrem som er inspirert av et «must-have» for alle makeup-artister, nemlig bananpulver. Dette er heeelt nytt for meg, visste du at bananpulver kan brukes på huden for å lysne og korrigere farge? Det gjorde ikke jeg!


Ole Henriksen har smelt bananpulver og kollagen sammen i en krem, noe som til sammen gir den perfekte basen før du legger sminke. Bananpulveret lysner opp, og kollagenen strammer opp huden og reduserer fine linjer. I tillegg bidrar C-vitamin fra tre forskjellige kilder til å gjenopplive og lysne øyeområdet over tid. Altså: på sikt kan øyekremen redusere mørke ringer og kråketær.

Rekk opp hånda alle som er mørk rundt øynene – jeg strekker i hvertfall armen i været. Når jeg påfører Banana Bright Eye Crème, ser området lysere ut med én gang. I tillegg gir den masse fukt og lukter friskt! Sistnevnte er grunn nok i seg selv til å elske Ole Henriksen. Han jeg deler bad med har til og med begynt å vaske seg i ansiktet med sminkeserviettene.  Vi skal snart ha en økonomisk prat rundt akkurat det… 


I woke up like this – neida.

Du får kjøpt Banana Bright Eye Créme HER!

Et lite bonustips hvis du sliter med mørke ringer rundt øynene, og kanskje er litt hoven når du starter dagen: legg to spiseskjeer i kjøleskapet over natten, og hold dem under øynene i noen minutter på morgenen. Ikke bare er det deilig, men man ser litt friskere ut etterpå også! Youu are welcome 

Okei, på tide med den treningsøkten som blir vanskeligere og vanskeligere å få gjennomført!

 

ROOM SERVICE & KORTSPILL


SMS til kjæresten i formiddag: ikke finn på noe Valentines-tull nå. Det har ikke jeg gjort. Holder i massevis at vi er glad i hverandre! 

Han svarte ikke, og nå ligger jeg i en hotellseng igjen. Lucky me  Vet egentlig ikke hvor lurt det er med disse hotellbesøkene, for jeg ender jo opp med å mislike hybelen vår ennå mer når vi kommer hjem. Fra stor seng til liten pinneseng. Fra serviceinnstilte hotellansatte til maur på badet. Fra room service til lage sjæl på hybelkjøkkenet. Jaja, thats life!

Vi har hatt en fin Valentines Day, men er enige om at vi egentlig ikke trenger denne dagen. Som to ferskinger er vi fremdeles flinke til å gi hverandre oppmerksomhet og finne på hyggelige ting i hverdagen. Men kanskje vi kommer til å trenge den en gang i fremtiden, hvem vet.

Kvelden har gått med til å spise, se på TV og spille kort. Ja, spille kort! En helt chill feiring, med andre ord. Jeg har klart å gjøre Mr. Boyfriend hekta på et spill som jeg har hatt på iPhonen i mange år. Det heter Yaniv, og er sjukt avhengighetsskapende. Jeg vinner 9 av 10 ganger, og han har så konkurranseinstinkt at han får hetetokter og banner – noe jeg sjeldent hører. Så da koser jeg meg! Spenning i hverdagen, haha.

Langt over leggetid, ville bare dele disse bildene hvor jeg har kledd meg ut som en grizzlybjørn 😀 Håper du har hatt en fin dag, nattinatt