OSLOGRYTA & MASTERSTUDIE

Herregud. Jeg har vært i Oslo i litt over et døgn, og da jeg var tjue minutter unna Tønsberg sluttet toget å fungere. Følte meg som en Titanic-passasjer. Så nærme! Nesten fire timers reisevei fra Oslo til Tønsberg, det må være personlig rekord. Satt der på asfalten i solsteika og spiste smeltet Snickers mens jeg syntes litt synd på meg selv. Og enda mer synd på de som mistet flyene sine.

Samtidig så var jeg bare lettet over å komme meg ut av Oslogryta. Å stresse rundt i Oslo sentrum i denne sommervarmen = ikke særlig deilig. Glemmer aldri min første sommer i Oslo, i en bitteliten leilighet uten gardiner. Jeg fant ut at det beste jeg kunne gjøre var å gå til Nationaltheateret, og sitte på Spor 2 og kjøle meg ned. Tenk at jeg gjorde det! 

Men, jeg skal ikke klage på varme, tog og Oslo noe mer i dag. Jeg tenkte vi kunne snakke litt om studier.

For jeg endte opp med å takke ja til plassen på masterstudiet. Takk til alle som forsikret meg om at søknaden min hos Samordna Opptak fremdeles blir stående. For jeg har søkt på studier som muligens danker ut en master – om jeg skulle komme inn. Eller hvem vet hva jeg egentlig vil – akkurat nå er jeg dritsliten, og da tenker jeg at jeg aller helst vil bygge meg en liten stråhytte på en øde øy. Godt jeg slipper å ta avgjørelser når jeg er sliten.

Nå som plassen er sikret, kan jeg jo fortelle at det er en master i innovasjon og ledelse hos Universitetet i Sør-Øst Norge. Med andre ord: undervisningen vil foregå tjue minutter unna hjemmet mitt, det er et stort pluss. Dessuten har jeg kommet inn på deltid, som var førstevalget mitt. Jeg kvier meg litt for å studere heltid igjen, mens jeg blogger og har lyst å snuse på flere prosjekter. Jeg trenger å kunne være fleksibel.

Da jeg tok bacheloren i markedsføring og merkevareledelse, fordypet jeg meg i innovasjon og endringsledelse. For å være helt ærlig, valgte jeg det som fordypning fordi det virket som om det var der gjerdet var lavest – jeg ville ha et semester som nærmest føltes som en ferie. Undervisningen var ikke noe å skryte av heller, men! Jeg endte opp med å trampe inn hos SO (avdelingen i politiet som Eirik Jensen pleide å være en del av), og analysere en endringsprosess de hadde vært gjennom. Det var skikkelig stas og spennende, og sidemessig hamret vi ned en hel masteroppgave i løpet av det semesteret.

Jeg er ikke i tvil om at jeg kan få både glede av og bruk for den mastergraden. Samtidig går jeg i liten jente-modus, og tenker at jeg ikke har noe der å gjøre. Sammen med en haug av mennesker som faktisk er ledere i det offentlige. Så hopper stor jente-djevelen opp på skulderen min og sier at jeg må ta meg sammen. Selv om jeg ikke leder mennesker i dag, så kan jeg vel sikte mot å gjøre det en gang i fremtiden. Uansett hvilket område jeg skulle begynne å jobbe innen.

Nå blir det spennende å se hva Samordna Opptak har å by på. Jeg har en sterk magefølelse for masteren akkurat nå, men jeg må tenke litt mer.

Flere enn meg som sitter og klør seg i hodet angående studier om dagen? Tipper det er mange som venter spent på Samordna Opptak sitt svar… At de får lov til å svare så sent, er meg et under. 

 

VLOG: INNFLYTTING, MALING & LITT FJAS

På tide med en ny vlog! Bear with me, jeg driver fortsatt og øver meg. Nå har jeg funnet ut at jeg ønsker å lage kortere vlogs, så jeg skal prøve å ikke filme over så mange dager neste gang. Sa jeg ikke det sist også? Jeg er tydeligvis ikke en som lærer på første forsøk. Ehe. Håper uansett du syns det er kos med vlog, denne gangen litt fra da vi nettopp hadde tatt over leiligheten og dagene vi hadde malere her.

Med det sier jeg god natt. Nå skal jeg liste meg inn i sengen og innrømme for samboeren min at jeg har sett de to siste episodene av Paradise Hotel uten ham. Det lukter bittert brudd og nedbrent leilighet, wish me luck 

 

SALAT HELE UKA

Reklame: inneholder reklamelinker

FOOD CHALLENGE: SALAT HELE UKA

SALAT. Finnes ikke et annet ord som gjør meg mettere enn det. Rart hvordan jeg uten problemer kan trøkke i meg en hel pizza eller to doble cheeseburgere. Prøv å sette en salat foran meg, og jeg forvandles til en småspist spurv.

Men over til poenget: her hjemme har vi bestemt oss for å ha ukentlig food challenge. Altså et nytt tema for hver uke – vi skal i hvertfall prøve. Det var samboeren min sin idé, og han syns den var fantastisk. Og jeg ser noe positivt ved det jeg også. For det første, så er jeg garantert  å oppdage nye retter. Lære meg å lage noe nytt. For det andre, så er det høy sannsynlighet for at man kaster mindre mat. Skal man lage mat i samme gate som dagen før, har man gjerne noe i kjøleskapet man kan bruke. Win!

Spisebrikker HER Vase HER Tallerken HER

Food challenge it is, og denne uken kickstarter vi altså med SALAT-UKE! Sverger, jeg var mett da jeg våknet mandag morgen. Haha! Én ny salat til middag hver dag. Skal sies at Danmarks-turen vår gjorde at første salat-dag ikke ble så godt planlagt. Men vi fant da noe hos mini-Kiwien, som heldigvis var åpen på helligdagen. Jeg døpte den helligdagssalaten, og lovte meg selv å planlegge resten av uken bedre. Det har jeg foreløpig ikke gjort (er jo så mett).

Quote samboeren min: vil du ha et lite tips til salat-fotografering? Ta bilder før du blander salaten sammen. Javel, tusen takk til salatfotografen.

Hvis food challengen blir vellykket, skal jeg lage et samleinnlegg med alle salatene. Selv om man ikke skal ha salat-uke, så er det jo alltids kjekt med tips til gode salater!

Hva består din favoritt-salat av? I dag vurderer jeg å lage en asiatisk salat, uten at jeg vet hva den skal inneholde 😀 

 

MITT LILLE PARADIS

Da jeg var barn, var sommerhuset i Danmark mitt paradis. En stor hage med bringebærbusker og epletrær. Fikk rive gulrot opp fra jorda og servere den til middag. Kort vei til stranda, kilometer på kilometer med hvit sand og blått vann. Kiosken som serverte de største isvaflene jeg noen gang hadde sett, med guf, syltetøy og flødebolle på toppen. Bestille smågodt i en luke. To av nummer fem og tre av nummer åtte! Spille minigolf i solnedgangen, og vaske sand av beina i bakhagen før middag. Fyr i peisen om kveldene, og bare én TV-kanal. 

Så ble jeg tenåring, og bare én TV-kanal var alt for lite. Minigolf ble kjedelig, sommerhuset hadde krympet og luktet rart. Var alt for langt unna venner og alt som skjedde hjemme. Krypdyr og spindelvev over alt – og enda verre: ikke noe internett. Jeg satt med armene i kors og lengtet hjem, i opptil to uker. Stranda var uinteressant, danske pølser var vel egentlig litt usunt. Og familien! De forstod jo ikke noe som helst av livet. Rare folk. 

Nå er jeg blitt eldre, og sommerhuset er mitt paradis igjen. Jeg kjente det nå i helgen, at jeg er så glad i det stedet. En liten hytte ved Hasmark strand – som ja, lukter litt innestengt og huser en del krypdyr. Det har fremdeles ikke internett, fremdeles bare én TV-kanal – men det ga meg en ro og en lykkefølelse. Jeg følte glede over den store isvaffelen igjen, krummet tærne i den hvite, varme sanda. Ga alt for å finne fine skjell selv om jeg ikke hadde planer om å ta dem med hjem, dukket kroppen i det litt for kalde vannet. Spilte kubb i hagen, lo med familien som jeg ser alt for sjeldent, og falt i kveldsmodus med et glass rødvin og knitring i peisen. 

Livet i sommerhuset, altså  Jeg gleder meg allerede til neste gang, og håper det ikke blir lenge til.

Vi kom hjem til Tønsberg klokken halv 4 i natt, og derfor er dagen i dag litt på halv tolv. Vi startet med en kaffe og en tur opp til Slottsfjellet, men etter det har ting gått tregt. Så dagens store ambisjoner er å skru Pax og pakke ut alle de fine tingene vi kjøpte i Danmark. Takk og lov for at det er helligdag 😀

 

EN DANSK 17.MAI-FEIRING

Hei fra Danmark ♥ Min kjære er blitt fulltidsansatt som farmor sin iPad-reperatør, så da fikk jeg plutselig litt tid til å åpne Macen, hehe… 

Vi kom oss omsider frem, selv om det ikke så slik ut på et tidspunkt. Kjæresten min satt togfast i Drammen, jeg satt i baksetet og gråt, og mamma og pappa stresset med å rekke fergen. Familieferie, woop woop. Det ble verken ferge eller buffet på oss, vi måtte kjøre hele veien til Danmark for å få med oss det nye familiemedlemmet vårt. Men han var liksom hedersgjesten som alle ville hilse på, så hva skal man gjøre! Fram kom vi i hvertfall, og Danmark behandler oss bra.

Jeg har aldri vært supergira på å feire 17. mai, så å rømme avgårde hit var helt perfekt. Heldigvis er kjæresten min mer enn enig, han må jo være min soul mate. Tanten og onkelen min (sistnevnte er halvt norsk han også), stelte i stand hagefest på nasjonaldagen, så det ble Aperol Spritz og grillmat på oss. En skikkelig hyggelig kveld, uten store folkemengder og følelsen av å være et utskudd uten bunad, hehe.

I dag har jeg faktisk hatt litt tømmermænd (fyllesyke), ikke veldig vanlig etter et familieselskap for min del. Men men. Nå er det jo ferie, så det gjør ingenting med en sløv dag. Vi kom oss i hvertfall noen timer på shopping – og dét er bare så mye bedre her i Danmark. Tenkte å lure meg ut en liten tur i morgen også, for jeg fant en interiørbutikk som var helt perfekt for terrassen jeg straks skal innrede.

I morgen skal vi kjøre ut til sommerhuset, og bo der resten av oppholdet. Åh, jeg håper på fint vær så vi kan ligge på stranda, spille minigolf og spise store, danske is. Foreløpig har det vært sydenvær, så jeg satser på at vi er heldige 😀 

Sorry for tidenes mest ræva blogginnlegg, forresten. Hater å ramse opp hva jeg har gjort og hva jeg skal. Men det har seg slik at jeg sitter ved siden av et stort ur som «tikker». Det høres ut som om Ringeren i Notre Dame sitter inni klokka og går amok med en hammer, for et bråk! Derfor er det vanskelig å formulere setninger. Skjer med at alle som er over 70 skal ha en bråkete klokke i hjemmet sitt? 

Og med det spørsmålet i bakhodet, takker jeg for meg. Goood natt!

 

PAKKER OG TENKER HARDT

Reklame: inneholder annonselenker


En positiv side ved å vente på møbler: jeg kan bruke hele leiligheten som base for koffertpakking. I ettermiddag reiser jeg til Danmark for å besøke familien. Sammen med kjæresten, mamma og pappa. Herregud, det blir koselig.

Men likevel er det én ting som surrer rundt i hodet mitt og overdøver de fleste andre tanker. I går kveld fant jeg nemlig ut at jeg ikke hadde fått plass på masterstudiet jeg søkte på. Shit. Da har jeg overvurdert meg selv og karakterene mine, tenkte jeg uten å gå helt i kjelleren. Jeg fikk en mail med instruksjoner til hvordan jeg kunne sette meg på venteliste, og prøvde på det. Da jeg ikke fikk det til, sendte jeg en mail og spurte etter hjelp. Svaret jeg fikk var: ops, det har skjedd en feil. Du har fått plass. 

SÅ, nå har jeg én liten uke til å bestemme meg om jeg skal takke ja til plassen. Er det noen som vet om bachelorstudiene jeg har søkt på via Samordna Opptak automatisk faller bort hvis jeg takker ja til masteren? Eller kan jeg takke ja, og fremdeles vente og se hva jeg kommer inn på av bachelorstudier? Ikke for å være grådig altså… Nei, dette må vi snakke mer om senere kjenner jeg.

Må bare tenke litt først. 

Under den påbegynte pakkingen ser du forresten det nye gulvteppet vårt. Det fyller sånn cirka halve stuen, og er veldig fint til de sorte veggene. Men det savner å ha en sofa oppå seg, altså.

I går måtte jeg ut og kjøpe nytt dongeriskjørt (link her). Jeg har nøyaktig det samme fra før, og bruker det sånn cirka hver eneste dag. Men så klarte jeg å lage noen mystiske flekker på det som ikke ble borte i vask – da var det høyt prioritert i timeplanen å få kjøpt et nytt, haha.

Ellers finner du den blomstrete kjolen her, og de rosa semskede skinnskoene her

Yes, jeg tenkte å begynne med reklamelinker igjen. Jeg svarer jo uansett på hvor ting er fra dagen lang. Og hvis det hørtes ut som om jeg er negativ til det, så er det overhodet ikke tilfelle. I motsetning til mange, tar jeg det kun som et kompliment når andre vil kjøpe de samme tingene som jeg har 😀

Okei, nå surrer jeg fælt. Føler meg nervøs fordi jeg må ta en viktig avgjørelse, men heldigvis skal jeg nå tilbringe noen dager med tre av mine aller nærmeste. Så kan de få komme med sine tanker og innspill.

Hei så lenge 

 

ET HELT NYTT LIV

Når jeg er så ræva på bloggen som jeg har vært de siste dagene, er jeg garantert å ha mareritt om nettene. Ikke nødvendigvis om noe bloggrelatert, men om et eller annet. Så for min egen nattesøvn sin skyld: her er jeg!

Jeg bruker litt tid på å tilpasse meg i nye omgivelser. Sånn har det alltid vært. Fra å ligge på en skitten hems og dra meg til klokka 10, våkner jeg nå på satenglaken klokka 6 og trykker på kaffemaskinen på nattbordet. Fra å klatre ned trappa og sette meg foran en varmevifte med hakkende tenner, drar jeg nå på meg treningstightsen og følger kjæresten min til toget før jeg tvinger meg selv til fysisk bevegelse. Bakker, trapper, hoppe på benker – men ikke jogging helt enda. Formen min er nede på null. Jeg føler meg stygg og fæl, som en klump med deig. Samtidig vet fornuften min at livet mitt er alt for bra til å tillate seg å bruke energi på sånne tanker.

Alt er så mye bedre nå. Jeg hadde en hel dag med ærender i Oslo i går, og da kjente jeg det. Hvor mye jeg gledet meg til å komme hjem. Til lille, og litt roligere Tønsberg. Jeg følte meg så ensom da jeg travet rundt i Oslos gater, og klumpen i brystet forsvant som forventet da jeg gikk av toget på Tønsberg togstasjon. Som om jeg var et hustak, og tretti stygge måker lettet fra meg og fløy sin vei. Dypt.

I dag har jeg en eviglang liste med ting som skal gjøres. Og neida, ikke fordi jeg er en drit busy blogger. Jeg skal ikke i noen mystiske møter som jeg aldri kommer til å fortelle mer om. Jeg skal blant annet skaffe dokumentasjon som mangler for at Samordna Opptak skal kunne behandle søknaden min. Førstevalget mitt er Psykologi (Profesjon) – jeg vet at jeg ikke kommer inn, så det var egentlig bare for moro skyld. Akkurat nå har jeg tre ting som veier tyngst: 1. Ikke studere i det hele tatt. 2. Begynne på sykepleien. 3. Ta en master i samme gate som bacheloren jeg allerede har.

Og så skal jeg gjøre ferdig en bestilling på lamper til hele leiligheten. Purre utbygger på de tre hundre feilene som fremdeles ikke er rettet opp i leiligheten. Avtale verdivurdering med en eiendomsmegler. Bytte fastlege. Kjøpe nytt treningstøy, mitt passer ikke lengre. Pakke til Danmarkstur. Jeg reiser i morgen, med mamma, pappa og kjæresten. Det er på tide å introdusere sistnevnte for den danske siden av familien. Så det blir 17. mai-feiring i Odense, og forhåpentligvis en tur i Tivoli i København. 

Snakker om ny hverdag: det er ganske forvirrende å være ferdig med alt man skal gjøre før lunsj. Blir sittende og tenke: er det nå jeg skal melde meg inn på et treningsstudio? 

Svaret er vel ja. Snakkes snart, det lover jeg!

 

9 GRUNNER TIL AT JEG ELSKER BETAKAROTEN GOLD

Reklame for Good For Me 


Jeg er nok blitt mindre forfengelig den siste tiden – men jeg er ikke redd for å innrømme at jeg savner å ha brune sommerben. Lite får meg til å føle meg så vel, som når huden min har en gyllen glød.

Nå fikk jeg jo en liten forsmak på sommeren da jeg var på cruise for et par uker siden, og jeg kan bare ikke vente med å hive sesongens svarte strømpebukser i søpla. Dra på meg et skjørt, og bare la huden være FRI 

Det er ikke ofte jeg blir misunnelig på meg selv, men når jeg ser på disse bildene, blir jeg en smule jelly på min egen brunfarge. Oppskriften på den er én uke ferie + Betakaroten Gold + høy solfaktor + masse fuktighet. 

9 grunner til at jeg elsker Betakaroten Gold: 

Den er laget av naturlige råvarer

Den er 100% vegansk

Jeg blir fortere brun

Brunfargen varer lengre

Den gir huden bedre beskyttelse mot solen. Men ikke glem solkrem!

Jeg får en mer gyllen farge enn hvis jeg soler meg uten betakaroten, true story.

Designet! Jeg har den alltid stående fremme på badet, fordi den er så fin. Jada, jeg vet.

Den er utviklet av et norsk selskap, som jeg har samarbeidet med i mange år nå. Det gjør at jeg føler meg 100% trygg når jeg bruker produktene deres.

Du trenger ikke å sole deg masse for å få en fin glød når du går på Betakaroten.

Du kan bestille Betakaroten Gold HER  Og du får spesialpris på din første bestilling!

Jeg har forresten en konkurranse gående på Instagram akkurat nå også, hvor du kan vinne 3 måneders forbruk av Betakaroten Gold. På Instagram heter jeg Idawu 😀

Og til slutt, la oss hvile øynene på den nye reklamefilmen til Good For Me, og tenke på at sommeren er rett rundt hjørnet…

 

MALEARBEIDET ER I GANG

Min garderobe er lastet med…. Malingsspann! Herregud, så spennende.

Da vi var på båttur i går, satte malerne vi har leid inn som sagt i gang med arbeidet hjemme hos oss. Jeg var intet mindre en dritnervøs da vi kom hjem, og nærmest listet meg inn i stua, i frykt for å bli slått i bakken av alt det sorte. Slukt av mørket i min egen stue, liksom.

Men det var nydelig. Det er vanskelig å få det frem på bilder nå som vi ikke har møbler, men bare vent!

Etter at jeg hadde lagt meg i går kveld, måtte jeg stå opp for å se på stua flere ganger. Fikk den samme følelsen som da jeg var tolv år gammel, og hadde fått min første Miss Sixty-bukse med forbehold om at den ble spart til skolestart etter sommerferien. Inn på mamma og pappa sitt rom, for å stå og kikke på buksa, og glede meg til å bruke den. Haha!

Det var gøy å bli fornøyd, det hadde jeg ikke forventet. Jeg er veldig glad for at vi bestemte oss for å male ALLE vegger, og ikke bare én.

Stue/kjøkken er 33,4 kvm stort. Ikke av det største slaget, selv om det faktisk er like stort som hele vårt forrige hjem til sammen. Å male alt i sort var skikkelig skummelt, men jeg angrer ikke et sekund. Ikke føltes det mindre heller, rommet ble bare mer samlet. I tillegg ble det lunere, og det fine gulvet kom mer til sin rett. Bye bye sykehus-vegger!

Her kan du se en sliten, liten stoffprøve av sofaen vår som forhåpentligvis dukker opp snart! All veggfargen i dette innlegget er forresten den samme, morsomt hvordan den forandrer seg etter lys, vinkler osv. På nederste bilde ser den veldig blåaktig ut, men det er den overhodet ikke i virkeligheten.

I dag skal stuen ferdigpirkes, og kjøkkenet males i dempet sort. Samme gjelder soverommet. Og gangen skal få en nydelig, nøytral gråfarge som passer til det sorte. Åååå, jeg blir så gira! For en drøm det blir å innrede når veggene er ferdig malt 😀

Snakker om sola: jeg fikk nettopp SMS om at stuebordene kan hentes – nå begynner det å skje ting!

 

SOMMEREN HAR KOMMET

I dag morges, etter å ha låst inn malerne, forlot vi leiligheten i sommertøy og med bag over skulderen. Så gikk vi 200 meter ned til brygga, hvor mamma og pappa stod i sin nye båt og ventet på oss. Med solskinn i håret, redningsvest på kroppene og et smil rundt munnen. Åh!!! Der fikk jeg årets første sommerfølelse.

Jeg har gledet meg stort til båten skulle «komme i hus»! Det begynner å bli mange år siden sist familien hadde båt, og det tok meg noen år før jeg kom over at den var solgt. Men denne sommeren er Wulffene tilbake på havet igjen, endelig! Nå må jeg bare komme meg til lagerboden min og grave frem den rosa redningsvesten jeg har fått av Redningsselskapet. Den er så fresh 😀 

Årets første båttur er gjennomført, og det fristet til gjentakelse. Og herregud, så deilig å spise reker igjen! Selv om jeg er kjempedårlig til å skrelle dem. Når de andre har skrellet seg frem til en hel loffskive, sitter jeg der med tre ensomme reker. Heldigvis har vi innført noe som heter veldedighetsreker, som vil si at de andre slenger hver fjerde ferdigpillede reke bort til meg. Da bli det mat på meg også, haha.

Da vi kjørte hjemover igjen, ble jeg vugget i søvn bak i båten. Vet ikke om det er derfor jeg nå sitter hjemme hos meg selv og føler at jeg bokstavelig talt vugger? Nesten så jeg ser dobbelt.

Uansett. Da vi kom hjem ble vi møtt av SVARTE VEGGER. Det må nesten få sitt eget innlegg