SOUNDTRACK PÅ EN REGNVÆRSDAG

… MENS STORMEN HERJER UTE ☔️

For et vær! I dag ble jeg enig med kollegaene mine (som bare er meg selv) om at vi tar hjemmekontoret i sengen. Rart med det. På en solskinnsdag ville det fått meg til å føle meg som en stor sugg, men når det regner: Kosetøy, puter og masse godt å drikke! Jeg innså nettopp at man kan se meg stå og skræve over smoothien på bildet, beklager så mye for det.

Jeg har nettopp vært ute og kjøpt en sen lunsj. Har heldigvis funnet et par steder jeg kan gå nå mens jeg er hotellboende. Det går mest i salater, smoothier og juicer. Så nå har jeg fått noen gode lunsj-ideer til jeg kommer hjem og endelig kan lage min egen mat igjen 😀

Nå gleder jeg meg så innmari mye til helg, så jeg har noen å være sammen med på dagtid. Dét hørtes stusselig ut, men det er sant. Vi har hotell helt til søndag, så vi blir i Oslo i helgen også. Og hallo: Gled deg til å se hotellrommet vårt, det er noe for seg selv! 

Musikk er selvfølgelig en viktig del av hjemmekontor. Her er mine favorittsanger å høre på når det er dårlig vær ute. Sånn i tilfelle du skulle trenge noe nytt å høre på i dag 

The Lost Interlude – OZZIE
River – Leon Bridges
One Of These Mornings – Moby 
I Try – Macy Gray 
September Song – Agnes Obel
Halo – Beyoncé 
Club Aso – Palmistry
Love On The Brain – Rihanna 
Retrograde – James Blake 
Think About Me – dvsn 
We Found Love – Martin Halla
Samurai Swords (Acoustic Version) – Highasakite

 

JEG ER DEN SOM…

i🧡🧡🧡

🧡 På kafé er jeg redd for at andre skal høre hva jeg prater om. Venninneprat på kafé er egentlig ganske stressende.

🧡 På Facebook er jeg flue på veggen. Jeg verken deler eller «liker» andres poster noe særlig. Som flue på veggen tar jeg meg selv i å dømme folk som tømmer hodet for private saker på Facebook. Så ser jeg meg i speilet, og bare: Glem det, kjør på folkens. 

🧡 På trening er jeg langt i fra den sterkeste, og langt i fra den flinkeste. Men jeg er glad, for når jeg er der så føler jeg at jeg ikke kunne vært snillere med kroppen min.

🧡 Om morgenen er jeg så trøtt at jeg våkner opp og tenker at dette må være kødd. Jeg har våknet i 27 år, nå må jeg bli vant til det snart. Morgengrettenheten har heldigvis roet seg litt med årene.

🧡 På matbutikken er jeg strukturert, og går alltid med handleliste. Jeg handler helst alene, fordi jeg blir helt forstyrret hvis andre hiver uplanlagte morsomheter oppi kurven. Gravlyset slang en selskapsdressing oppi kurven en gang. Det stod ikke på listen, og jeg var heller ikke interessert i å ha den slags i hjemmet. Det ble en av våre første krangler.

🧡 På bussen er jeg alltid livredd for å misse stoppet jeg skal av på, så jeg sitter på kanten av setet og følger like godt med som bussjåføren sjøl. Om ikke bedre.

🧡 I søvne er jeg den som ligger musestille fra jeg sovner til jeg våkner. Så kan noen fortelle meg hvorfor håret mitt ser ut som et helvete når jeg våkner?!

🧡 På restaurant er jeg veldig opptatt av å bestille nok mat. Også kalt for mye mat.

🧡 I kø er jeg den som følger alle køens regler. Og så blir jeg lamslått når andre ikke gjør det samme. Her om dagen opplevde jeg at en dame tråkket meg på skoene fordi hun stod så nærme meg i køen. Det var like før jeg sa i fra, men så spottet jeg den fake Chanel-vesken hennes og tenkte at slaget var tapt uansett. For hennes del, altså.

🧡 På kino er jeg den som sitter med munnen full av popcorn og bruker halve hjernen på filmen. Den andre halvdelen av hjernen tenker på terror og pønsker ut rømningsveier.

🧡 Om høsten er jeg på mitt beste! Sommeren er for varm og vinteren er for kald.

🧡 Som student er jeg min egen verste fiende. Jeg snakker meg selv ned og føler meg dum, men det fører igjen til at jeg jobber ekstra hardt og gjør det bra.

🧡 I krangler er jeg sta og irrasjonell i to minutter. Så kjøles jeg ned og blir rettferdig og løsningsorientert.

🧡 Hjemme alene er jeg en skikkelig livsnyter. Liker å rydde leiligheten, bestille sushi og rigge meg til med en episode som jeg senere må late som jeg ikke har sett – for så å se den igjen.

🧡 I dag er jeg nyklipt og lat. Samtidig rastløs og utålmodig. Jeg vil alt, og jeg vil ingenting. 

Jeg vet at jeg har gjort denne type innlegg før, men det er lenge siden. Så hvorfor ikke gjøre det igjen, nå som jeg ligger her og kjeder meg i hotellsengen! Jeg venter på Gravlyset som jobber sent, og akkurat i kveld er jeg så tiltaksløs at jeg… Ikke klarer å finne på noe på egenhånd.

Det eneste jeg vet, er at jeg er veldig, veldig sulten.

 

10 TANKER I DAG

Da jeg våknet i dag morges, satt Gravlyset på sengekanten og så på meg med en bekymret mine. Ida, jeg blir bekymret her. Meg: Hæ, hvorfor det? Gå vekk, jeg er trøtt. Han: Hva mener du med at du ikke har livsglede? Så har jeg tydeligvis mottatt en invitasjon til å bli med ned og spise hotellfrokost, og i søvne prøvd å vri meg unna med at jeg ikke har livsglede. At jeg ikke orker mer. Jeg kan visst bli ganske dramatisk når jeg har lyst på mer søvn. Og jeg kjenner det igjen fra barndommen, hvordan jeg lå i halvsøvne og tenkte ut helt ville unnskyldninger for å slippe å dra på skolen.

Da jeg kom til bevissthet etter morgenstundens ekstreme trøtthet, innså jeg at jeg faktisk hadde mindre livsglede enn vanlig. Jeg følte på at jeg har mange løse tråder, og det er en følelse jeg ikke liker. Det trenger ikke være noe stort som får meg til å føle det sånn, det kan for eksempel være en kombinasjon av et vennskap jeg har vært dårlig til å pleie, og en ubesvart mail jeg har fortrengt. Alt må være på stell for at jeg skal klare å nyte livet.

Jeg har vært ute og gjort ærender, og innså at jeg har mistet Oslo-filteret mitt. Det filteret man gror etter ett års tid i hovedstaden, og som gjør at man er i stand til å stenge alle mennesker og inntrykk ute. En dame med plakat som står midt i Karl Johan og brøler om dyrs rettigheter. Ristende pappkopper hvor enn jeg snur meg. Gratis kosttilskudd som ikke er gratis på ekte. Fargerike mennesker i telt som lurer på om jeg betaler strømmen min selv. Der hvor jeg tidligere ville galoppert videre i min egen verden, finner jeg meg selv med et flakkende og en pipestemme som svarer alle høflig. Og så legger jeg merke til hvert eneste menneske jeg går forbi. Det blir alt for mange å holde styr på, så jeg føler at hodet mitt suser når jeg låser meg inn på hotellrommet igjen.

Da jeg satt i et middagsmøte i kveld, ble jeg plutselig invitert til en videokonferanse med den splitter nye eksamensgruppa mi. Jeg smilte litt for meg selv der jeg satt, og tenkte at: Nå er det noen som har surret med datoene. Det er jo ikke i dag. Gjett hvem som hadde surret med datoene: Det var meg, det. Så med vårrull i halsen og hjertet i magen, måtte jeg bare legge meg flat og innrømme at jeg hadde driti meg ut. En jævlig følelse for en som foretrekker å møte opp en halvtime for tidlig.

Laktoseintoleranse er easy peasy, sa folket. Og jeg sa meg enig da jeg var hjemme. Men mitt inntrykk er at det overhodet ikke er enkelt når man skal spise ute av huset. Jeg er allerede lei av å bli møtt av sure, spørrende fjes når jeg spør om ingredienser i diverse matvarer. Noen svarer bare vet ikke, og gidder ikke engang å sjekke. Så blir jeg stående der som en tufs av en vanskelig kunde. I løpet av min korte tid med laktoseintoleranse har jeg møtt én hjelpsom sjel, og det var på Max Burger på Egertorget av alle steder. Sjukt å melde, men jeg ble nesten rørt av kundeservicen. Hjerte hjerte smilefjes. 

Jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til å reise hjem til Tønsberg igjen. Ikke bare for å kunne spise hjemme, men for å trene. Jeg mistenker at en av de løse trådene mine er at jeg ikke har vært på trening de siste dagene. Det høres helt rart ut, men kroppen min skriker etter å trene. Det gjør meg så GLAD. Kanskje jeg skal trene på hotellet i morgen, selv om det ikke blir helt det samme.

En ting jeg liker med å være i Oslo, er at jeg går så himla mye. Lange avstander som føles korte, og derfor går jeg i stedet for å benytte meg av kollektivtrafikken. Dessuten er det veldig koselig å gå rundt hånd i hånd med Gravlyset, de samme rutene vi gikk da alt var helt nytt og spennende. I går kveld gikk vi forbi balanselinen som han måtte klare å krysse før jeg sa ja til å bli kjærester. Han klarte det til slutt! I går var det ingen av oss som klarte det, men den leken er liksom over uansett.

Snakker om i går kveld! Vi dro på stand up på Latter, og en i publikum hadde overlevd en flyulykke. Hudson River et eller annet – jeg tror det er en ganske kjent sak. Jeg leser ikke om flyulykker i nyhetene. Uansett: Jeg ble bare så satt ut av å sitte i samme rom som en som hadde overlevd mitt verste mareritt, at jeg nesten ikke klarte å tenke på noe annet.

Bystøy er fantastisk. Det har jeg heldigvis litt av hjemme i Tønsberg også, siden jeg bor midt i byen. Men her jeg ligger nå, i en hotellseng midt på Jernbanetorget, er det enda bedre. Et herlig orkester av busser, trikker, sirener og mennesker som ikke kan se meg.

Nå skal jeg klappe Mac’en sammen og tilbringe kveldens siste timer sammen med kjæresten min. Vi tenker å gå en kveldstur på operataket og se en film. Jeg vet at jeg har mange lesere som ikke orker kliss, og som savner singel-Ida. Men jeg må bare likevel: Jeg er så glad i kjæresten min at det klyper i hjertet mitt om dagen. Du vet, noen ganger føler man det bare litt ekstra. 

Og med det ønsker jeg deg en god natt 

 

EN UKE I OSLO

••• HEI FRA OSLO •••

Hei fra Oslo! Her ser det ut til at vi blir ut hele uken. Mest for Gravlyset sin skyld, så han slipper buss for tog. Tenk at jeg dro med meg fyren til Tønsberg og lovte ham gull og grønne skoger. Bare én liten time med effektiv arbeidstid, så er du fremme på jobb! Og så har det vært problemer med toget fra dag én! Noen dager bruker han tre timer hjem. Den effektive arbeidstiden på toget som jeg har skrytt så mye av, ble svett ståplass fra Oslo til Drammen, da de i tillegg kuttet ut direktetogene. Pendlerlivet har med andre ord ikke vært smertefritt! Så jeg blamer ikke pendleren min når han syns det er deilig å være tilbake i Oslo, selv om det bare er for denne uken. Men det er jo ikke noen hemmelighet at det er blitt et tema å flytte tilbake. Dét er en tanke som gjør meg sliten. Føler at hele voksenlivet mitt har vært en drakamp mellom Tønsberg og Oslo – og nå var jeg klar for å slå meg til ro og ha basen min i Tøns. Men det er kanskje sånn det er med kjærlighet. At man flytter på seg, selv om man ikke har så veldig lyst? Nå er jo ingenting bestemt, og vi skal uansett eie i Tønsberg i ett helt år. Men at det er noe vi må prate om, det føler jeg på meg.

Selv bruker jeg Oslo-oppholdet mitt på å lese pensum, egenpleie og venninner. Sistnevnte var min lille baktanke ved å foreslå Oslo denne uken. I går kickstartet jeg med å spise middag med de tre Ida’ene og Selma. Det er blitt mindre festlig å gå ut og spise med tanke på at jeg ikke tåler alt lengre, men jeg har funnet ut at asiatiske restauranter for det meste har ryggen min. Jeg har aldri brydd meg spesielt mye om andres allergier og matrestriksjoner. Tenkt at: Det finnes jo noooe på menyen du kan spise. Nå har jeg innsett at det er kjipt å måtte velge denne noooe, at livet er å kunne velge nøyaktig det man har lyst på. Men så finnes det jo større problemer her i verden. 

Nok babling fra meg på morgenkvisten. Jeg har spist hotellfrokost, sendt Gravlyset avgårde på jobb, og nå skal jeg pakke kofferten. Sjekker inn på et nytt hotell i dag, og hører rykter om at jeg kan bruke iPhonen min som romnøkkel der. Er jeg nørd som syns at det var grunn nok i seg selv til å velge det hotellet? Haha.

På bildene er jeg forresten sur på ekte, det er ikke slik at jeg prøver noe nytt og prøver meg på en mer kostbar posering. Jeg er finere når jeg smiler, men det er vel folk flest! 

 

SLITEN STUDENT PÅ TO HJUL

Reklame: Sparkesykkelen er sponset 

Hei, og god helg 

Jeg har samme unnskyldning som forrige gang jeg forsvant fra bloggen i to døgn: Universitetet sliter meg ut! Jeg er den typen som lurte meg unna å holde foredrag hele ungdomsskolen og videregående. På bacheloren tok jeg valgfag som ikke bestod av muntlig eksamen…  Nå står jeg opp om morgenen, og tar det som en selvfølge at jeg må stå foran folk når jeg skal på skolen. Sosiale eksperimenter og gruppeoppgaver i bøtter og spann. I går var første gang i livet mitt hvor jeg ikke følte noe da jeg skulle opp og stå foran tavla. Det ble mer sånn: Åh, så irriterende, nå igjen. Betyr det at jeg har kommet meg over sceneskrekken, kanskje?

Nå har jeg i hvertfall fått meg en gruppe som jeg skal skrive eksamen sammen med. Vi måtte være fem stykker – det er sikkert et eksperiment i seg selv. Men det kommer til å gå bra! Det gjør jo alltid det. 

I dag har det vært fikselørdag i hjemmet. Besøk av håndtverker, ommøblering av stue, overflødige ting ned i boden og så videre. Og så har jeg rånet rundt på den nye sparkesykkelen min! Tror du Gravlyset er misunnelig, eller? Får overhodet ikke ha den i fred. Jeg har vært så heldig og fått den sponset av Kjempetøff.no, som faktisk er en butikk her i Tønsberg. De har masse fra Segway, og i tillegg sin egenproduserte sparkesykkel som er litt rimeligere. Og det er denne – Rider heter den. Man får den helt opp i 33 km/t, så nå kommer jeg meg rundt på nullkommaniks. Og så er den lett å klappe sammen hvis man skal ha den med seg på tog og buss. Med andre ord en drøm for pendlere!

Du finner sparkesykkelen min HER Ved bruk av rabattkoden Wulff2018 får du 500 kroner i avslag hvis du skal kjøpe deg sparkesykkel.

Nå venter noen dager i Oslo. Det skal være buss for tog igjen, og siden den stakkars kjæresten min jobber der, skal vi sjekke inn på hotell. Akkurat nå vet jeg ikke helt hvor lenge – men det blir jo spenning i hverdan’.

Håper du har en kjempefin lørdagskveld 😀

 

EN AV GRUNNENE TIL AT JEG ELSKER HØSTEN

Reklame for Floyd By Smith

LEAVES ARE FALLING, AUTUMN IS CALLING 🍂

Du føler kanskje at du har sett meg i dette antrekket før?! Vel, det er splitter nytt. Men da jeg fikk velge meg ut noen høstfavoritter fra Floyd By Smith, klarte jeg selvfølgelig ikke å velge noe annet enn dette som er veldig typisk meg. Svart fuskepels, svarte boots, en enkel svart bluse og svarte jeans. Det er høst-uniformen min! Eller: Jeg mangler et skjerf i fine farger, så er vi der 😀

En av tingene jeg liker på høsten er å kle meg. Jeg elsker fine kåper, store skjerf og gode sko. Etter flere måneder i Birkenstocks og fargerike sommerkjoler, føles det så godt å pakke seg inn. 

KÅPE HER • BLUSE HER • JEANS HER • BOOTS HER 

Kåpen er min store favoritt her! Den er fuskepels, uten å se billig og stusselig ut. Og så har den perfekt lengde, og knapper hele veien. Nå liker jo jeg best å gå med åpen kåpe, men det er greit å ha muligheten til å lukke igjen. Passer like godt til hverdag og fest, spør du meg. Helt sikker på at denne kommer til å bli godt brukt gjennom hele høsten – og ikke minst når julebordsesongen starter!

Og sjekk ut blusen jeg linker til, forresten. Den synes ikke så godt på bildene, men er av typen jeg gjerne har syv stykker av i garderoben, fordi det gjør det så lett å kle seg. Om jeg skal på forelesning i jeans, eller på fest i skjørt.

Floyd har fylt opp nettbutikken sin med masse deilige høstnyheter som holder deg varm i høst. Dunjakker, strikkegensere, fuskepelser, forede sko og så videre. Og hvis du ikke er like svart i høststilen som meg, så er det selvfølgelig masse fine farger og mønstre å finne også.

Du finner kåpen min HER, blusen min HER, jeansen min HER og bootsene HER 

Her i hjemmet har vi hjemmelaget pizza i ovnen, og den skal spises foran TV’en i dag. Vi har vært så opptatt av å prate, lese og jobbe om kveldene denne uken, at  har det hopet seg opp med ting vi «må» se. Og det er helt greit med en pause fra å prate, lese og jobbe, hehe.

Håper du har en fin kveld 

 

DET ER IKKE VERDENS UNDERGANG

Hei 

Jeg har nettopp vært ute og gått en tur. Med musikk på ørene og kaffe i en pappkopp, har jeg snust på høsten og tråkket på fargerike blader. Trengte en skikkelig pause fra Macen og fra bøkene. Jeg har vært en sløv student de to siste ukene, og ettersom jeg skal på skolen i morgen, har jeg krampelest i hele dag. Bøkene er heldigvis skikkelig interessante, men tålmodigheten min holder ikke så lenge for tiden.

Egentlig ville jeg hoppe innom nå, for å si tusen takk til alle som skrev til meg i går. Angående laktoseintoleranse og cøliaki. Jeg var (og er vel fremdeles)  uviten. Kommentarene jeg fikk gjorde meg motivert til å oppsøke info, og sjekke opp i all den faktaen dere kom med. Jeg lærte blant annet at jeg kan spise ost! Herregud, begynte å gråte da jeg fant ut av det, ost er livet mitt. Jeg kan ikke spise alle oster, men i hvertfall noen. Og så lærte jeg at jeg  ta cøliaki på alvor, fordi det er helseskadelig å gi blaffen. Finner ut om fire uker om jeg skal videre til gastroskopi. Krysser fingrene for nei, men hvis jeg må så må jeg.

Ellers er mat alt jeg klarer å tenke på etter at jeg var hos legen i går, samtidig som jeg har null matlyst. Dét går nok over, for jeg er født med mat i munnen og i begge hender. Så jeg skal prøve å tenke positivt på dette, jeg. Tenk så mye jeg kommer til å lære om mat! Dette er ikke verdens undergang, tanken på laktoseintoleranse og cøliaki var bare overveldende. Men igjen: Kanskje jeg er «heldig» og bare har laktoseintoleranse.

Nå skal jeg holde kjeft og krype tilbake til pensum. Akkurat nå leser jeg om feedback, hvis du lurte.

Snakkes snart igjen

 

PLEASE, LA DETTE VÆRE EN SPØK


Tusen takk for dårlige nyheter, sa jeg da jeg forlot legekontoret i dag morges. Men som legen sa: Det kunne vært verre. Og det har han helt rett i.Jeg har fått påvist laktoseintoleranse og har mest sannsynlig også cøliaki. Selv om jeg har mistenkt førstnevnte i lang tid, hadde jeg jo håpet at det ikke var tilfelle. Jeg satt der hos legen og tenkte på ost mens han snakket. Pizza uten ost, taco uten ost, rundstykker uten ost. Pasta uten parmesan. Mc Donalds uten dobbel cheese.

Nå skal jeg spise helt laktosefritt i fire uker, og så skal vi se på cøliakien etter det. Jeg skjønte ikke helt hva han mente, men det var noe med gråsone. Tok en ny blodprøve, og han snakket om gastropi – jeg tenkte at det kommer ikke til å skje. Da står jeg over diagnosen, og spiser heller glutenfritt uten å vite helt sikkert.

Da jeg var ferdig hos legen, innså jeg at jeg egentlig ikke vet noe om verken laktoseintoleranse eller cøliaki. Ja, man er allergisk mot laktose og gluten. Men hva mer, liksom. Jeg har i lang tid kjøpt laktosefrie og laktosereduserte drikke- og matvarer, men har ikke gått noe dypere enn det. Verken i matbutikken eller på Google.

Sååå, akkurat nå sitter jeg og vipper mellom å være motivert for research, og å gi opp. Spise agurk og drikke vann, se hvor det tar meg. Hvor skal jeg begynne?! Jeg sliter med kreativiteten i matbutikken fra før, og nå blir det så mange hensyn å ta at ingenting frister. Heldigvis er det bare laktoseintoleransen jeg skal ta hensyn til i første omgang, men hvis det viser seg at jeg må holde meg unna gluten også: Måtte høyere makter være med meg…

Det første jeg googlet da jeg kom hjem var: Er det laktose i pasta? Jeg jublet da jeg fant ut at det ikke var tilfelle. Jeg kan spise pasta! Men så kom jeg på at hvis jeg faktisk har cøliaki, så må jeg spise glutenfri pasta som smaker jordbruk og døde dyr, og da slukket gnisten i meg litt.

Jeg vet ikke engang hva som skjer hvis jeg bestemmer meg for å overse disse allergiene. Mye å finne ut av, med andre ord. Hvis du har tips til blogger eller andre nettsider som fokuserer på laktosefri (i første omgang) oppskrifter, så del gjeeerne med meg ♥

Ironien i at jeg smiler som en dust på dette bildet. Og ironien i at den ene boka på kjøkkenhylla handler om ost. Disse bildene ble tatt i går, hvis du ble i tvil.

Nå skal jeg ta en pause fra denne forvirrende følelsen, og komme meg på trening. Hei så lenge!

 

20-35% RABATT PÅ SOLSKJERMING

Reklame for Celcius: 20-35% rabatt på solskjerming


•••

Hvor skal jeg begynne… Jeg har alltid lurt på hvorfor solforhold er noe som hauses opp og vektlegges i boligannonser. Som om stekende sol fra morgen til kveld er noe man vil ha andre steder enn på ferie. I mitt eget hjem, vil jeg helst slippe å myse, svette og bade i solstråler. Som på dette bildet: For et mareritt! Smaken er nok som baken på dette området. Men jeg vil skjermes fra sola, og bestemme selv når den skal slippe til.

Ironisk nok har jeg kjøpt leilighet som har sol fra morgen til kveld. Ironisk nok gjør det sikkert at den er mer verdt, enn hvis den ikke hadde det.

Uansett: Jeg har vært så sinnsykt heldig, og fått gjøre et samarbeid med markisebutikken Celcius. De leverer innvendig og utvendig solskjerming, og har faktisk levert solskjerming til nesten hele bygget jeg bor i. Og her kommer gode nyheter: De har senket prisene, i tillegg til at de gir deg 20-35% rabatt på innvendig og utvendig solskjerming!

Mer om det nederst i innlegget, først la meg vise deg solskjermingen jeg har fått på plass. Det gjorde livet verdt å leve, i denne alt for solfylte boksen.

STUE: INNVENDIG OG UTVENDIG 🍿📺

Her har vi nesten en hel vegg som bare er vindu, som i tillegg vender ut mot en felles takterrasse. Derfor var det viktig for oss å skjerme oss både mot sol og mot innsyn. På innsiden gikk vi for lameller, til tross for at jeg i utgangspunktet ikke liker lameller i det hele tatt. Men disse var så fine at jeg endret mening. Det er superpraktisk å kunne skjerme mot innsyn, selv når man vil ha inn dagslys. Fargen på lamellene heter Silk Shade, og passer perfekt til gulvteppet.

Og husk å tenke på hvilken farge du vil ha på stang og tråder! Det hadde jeg ikke engang i tankene, før Kjartan (vår Celcius-mann) nevnte det. Tenk hvor krise det hadde sett ut med hvit stang og hvite tråder! Har man hvite vegger, så er det greit nok. Men det har jo ikke vi.

I tillegg er lamellene våre montert slik at vi kan dra dem til hver sin side, og la det være åpent på midten – på samme måte som man gjør med gardiner. Tenk at jeg skulle elske lameller så mye som jeg elsker disse!

På vindu og dør ut til terrassen gikk vi for plisségardiner, en type som heter Monsun 7540 med dobbelt stoff. Disse passer veldig godt til lamellgardinene og gulvteppet, og er ikke lystette. Vi ble rådet til å ikke ha noe lystett i stuen, og det er jeg glad for nå.

Plisségardinene kan du styre med som du vil. Du kan lukke helt igjen, eller ha det åpent oppe, nede eller begge deler. 

Her ser du den utvendige solskjermingen, og jeg kommer aldri noensinne til å leve et liv uten. Om jeg så flytter inn på slottet, skal hvert eneste vindu utstyres med en slik screen. Så deilig er det 😀

Vi har screening på både stuevindu og soveromsvindu, og man kan velge om man vil styre den manuelt eller om den skal gå ned automatisk når solen treffer en sensor. Vil man styre den manuelt, trykker man bare på en liten fjernkontroll. Og man kan enkelt switche mellom automat og manuell.

Screeningen gjør ikke bare at vi slipper å få sola i fleisen, den hindrer stue og soverom i å bli kokende varmt. I tillegg er det klin umulig å se inn i leiligheten når det er dagslys ute. Når det er mørkt ute og lyst inne derimot, kan man få litt innsyn. Man kan selvfølgelig også velge hvor mye av vinduet screeningen skal dekke, det går an å kjøre den halvveis ned og så videre.

SOVEROM + GJESTEROM ☁️🌙

På soverommet var planen egentlig å ha velour-gardiner over hele veggen hvor det er vindu. Vi hadde en dame på besøk som tok mål og alt, men jeg fikk kalde føtter og tenkte meg om en ekstra gang. Tenk så mye støv! Og tenk så tungt og jålete det ville sett ut. Nei, plisségardiner var det eneste riktige på dette soverommet.

Siden vi ville ha muligheten til å gjøre soverommet helt lystett, gikk vi for denne duken som heter Mistral BO 7470. Den har dobbelt stoff og er lystett. Når vinduene er lukket og sola ikke står på, blir det mørkt på dette rommet. Vi gikk for nøyaktig samme duk på kontoret, slik at det kan bli lystett når det skal brukes som gjesterom. I likhet med plisségardinene på stua, kan du velge hvor mye av vinduet du vil dekke til.

I tillegg til plisségardiner på soverommet, har vi screening – som du kan se lengre oppe i innlegget. Når både plisségardiner og screening er nede, er det så mørkt at du kan leke gjemsel. Og det elsker jeg over alt. Altså, en fyllesyk søndag hvor du vil stupe opp i senga og se en serie? Eller sommeren, hvor det er lyst nesten hele døgnet? Gull verdt, virkelig.

Hvis du også må lage dette trynet hjemme hos deg selv, og har lyst på spesialtilpasset solskjerming innvendig, utvendig eller begge deler, så hør her:

Nå har Celcius senket prisene på sine produkter, og tilbyr i tillegg 20-35% rabatt på innvendig og utvendig solskjerming. På utvendig solskjerming er det altså 35% rabatt, og det er et must have hvis man får sola inn i hjemmet sitt!  

Tilbudet gjelder frem til 30. september, og for deg som bor i Oslo, Vestfold, Sande, Drammensregionen, Østfold, Bærum, Kristiansand, Mandal, Grimstad, Lillesand, Arendal, Tvedestrand, Risør, Hurumlandet og hele Grenland. 

Du kan ringe 917 86 000 eller sende mail til kundeservice@celcius.no for å bestille gratis befaring.

Celcius anbefales på det aller varmeste, både når det gjelder produkter og service. Føltes så trygt og godt å ha en befaring på forhånd, hvor vi fikk gode råd og anbefalinger. Og da bestillingen var klar, kom det noen og monterte alt sammen.

Om det bare fantes en tier på terningen!

 

FOR ETT ÅR SIDEN

HAPPY BIRTHDAY ✨

I dag har Gravlyset bursdag, hipp hurra!

Det tar meg tilbake til denne dagen for ett år siden, da vi holdt på/datet/kall det hva du vil, og jeg fikk helt panikk av at han skulle sove hos meg. Han hadde vel så å si flyttet inn, men hadde han ikke andre steder å være på bursdagen sin?! For bursdager er viktig, og jeg har jo så strenge regler hva angår bursdagsfrokost og sånt.

Jeg slo litt ekstra på stortromma kan du si. Livredd for at han ikke skulle syns at jeg var verdens kuleste menneske, stod jeg opp klokka syv om morgenen. Drasset med meg heliumtanken ut av leiligheten, og stod i gangen og pumpet hvite ballonger for harde livet. I truse og pysjamas-skjorte, mens Tjuvholmen-naboene mine stresset tidlig på jobb med sine høye ambisjoner og dyre dresser. Jeg har aldri brydd meg mindre om at naboer ser meg i pysjen, denne morgenen skulle bli så jævla vellykket!

Hva angikk selve frokosten, hadde jeg lagt livet mitt i hendene på nabokafeen som skulle åpne klokka syv. Jeg slang en jakke over morgenantrekket, og løp ned mens jeg tenkte at nå klaffer alt. Men så hadde kafeen bestemt seg for å utsette åpningstiden en time, fordi de hadde så mange bestillinger. Som det beskjedne mennesket jeg egentlig er, ville jeg til vanlig tatt et nei for et nei og gått min vei. Men akkurat denne dagen stod det om liv og død, og det var med tårer i øynene jeg fikk overtalt dem til å lage frokost til en fyr som ligger i sengen min og han har BURSDAG! HELP ME! 

Så løp jeg hjem med frokost og kaker i posene, lagde kaffe, skjenket opp champagne – og sang en veldig kort versjon av bursdagssangen. Og så ga jeg ham flybilletter i gave, så han kunne bli med familien og meg på ferie. Hvem pokker gjør det, når man ikke er kjærester. Men det virket som om han ble glad, og dagen etter var vi sammen. Kanskje var det hevnen hans, å mase seg til det. Hehe.

I år stresset jeg langt mindre. Merkelig hvor komfortabel man blir på et år! Han fikk rundstykker med pålegg, kaffe og  appelsinjuice – jeg gadd ikke å kjøpe en champagne når ingen av oss egentlig orker å drikke til frokost. Nå vet jeg jo at han syns jeg er verdens kuleste menneske, så da roer jeg meg helt ned… Ingen vits i å være storkar da, nei. 

Jeg blir egentlig litt kvalm av at dette er et helt år siden. Det var jo nå nettopp. Jaja. Nå skal Toro-kaken ut av ovnen, og resten av leiligheten skal pyntes med ballonger