EN BUKSE FOR DEN KRESNE

Reklame for Floyd By Smith 

Bukse HER  💛

… Og for den som alltid må ofre noe når en ny bukse skal kjøpes. For lang i beina, for lav i livet, for liten over rumpa, for stor på leggene. Det er som regel noe!

Jeg tror aldri jeg har hørt noen si at de bare elsker å gå på shopping for å finne nye bukser. Selv har jeg en liten toppliste over hva jeg syns er aller verst å shoppe: 1. BH’er. 2. Badetøy. 3. Bukser. Det kan bare ikke bli god stemning i prøverommet. Og den siste tiden har jeg hatt et ekstra anstrengt forhold til det. For jeg har lagt på meg, og det er egentlig litt sånn pytt pytt, det kan ordnes, jeg har i hvertfall en kul personlighet. Men akkurat når det kommer til shopping, er det altså litt frustrerende.

Hvis du som meg har et hatforhold til bukseshopping, så har jeg ETT tips til deg: Kjøp denne buksa. Enough said, men jeg skal selvfølgelig utdype.

Buksa jeg har på meg er fra Floyd By Smith. Og for å være helt ærlig, så ante jeg ikke at de var så rå på jeans. Modellene deres er superstretchy, noe som gjør at de sitter som et skudd på de fleste. Og det uten å være så tynne og lette at alt synes. Vi vil jo ikke ha de jeansene som ser ut som tights, eller hva?

Denne buksa kan du seriøst dra så høyt opp du vil uten å få antydning til camel toe. Skrev jeg nettopp det? Uff – men det er viktig info når det kommer til jeans. Den har det perfekte høye livet, sitter smashing på rumpa og fargen er nydelig. I LOVE IT  Skulle du ikke tro meg: Gå innom en Floyd By Smith-butikk og prøv. Jeg tror du kommer til å elske den 😀

Jeg er en M/38 til vanlig, og har til sammenligning størrelse 27 i disse buksene.

Bluse HER 💛

Blusen jeg har på meg er også fra Floyd By Smith, og du finner den her. Hvis du mangler noe i den vanskelige ikke sommer, ikke helt høst-garderoben, bør du ta deg en runde hos Floyd. Masse fine plagg som både kan dresses opp og ned – som denne blusen!

Toppene er helt normale i størrelsen, til sammenligning bruker jeg medium. 

Alle bukser fra Floyd By Smith kan du se HER 😀

De har også laget en helt super bukseguide, som du finner HER.

Det er FREDAG, og samboeren kommer straks hjem fra jobb. Vi skal ha datenight. Ut og spise, kanskje på kino, kanskje spille shuffleboard/bordtennis. Haha! Hvem vet hva vi to gærninger finner på (det var altså ironisk ment, vi er til å sovne av men jeg elsker det).

Ønsker deg en FIN fredagskveld 

 

GYNEKOLOGENS VERSTE FIENDE

Bare noen få timer etter at jeg skrev forrige innlegg, begynte jeg selvfølgelig å hyperventilere, grine og grue meg til vevsprøve hos gynekologen. Og jeg fikk ikke sove den natten. Jeg googlet, brakk meg, leste og måpte. Sånn som alle dumme mennesker gjør.

Da dagen for vevsprøve kom, tok jeg smertestillende og drakk et glass vin før avreise. Som en skikkelig alkoholiker. Jeg var så redd! Så kom jeg til gynekologen, gjennomførte vevsprøven og bare: SERR. Jeg kjente ikke et eneste klyp eller stikk. Ingen smerte, what so ever. Den eneste smerten jeg følte var mine egne tenner som beit seg fast i min egen hånd. Jeg kjente ikke engang nålestikket fra bedøvelsen. Så min konklusjon er at celleprøve og til og med vevsprøve er null stress. Sånn, virkelig. Ja, selvfølgelig er det ubehagelig å ligge der wide open foran en fremmed som stikker masse utstyr inn i deg. Du kjenner jo at det romsteres, og du hører lydene. Men ingen har dødd av å ha det ubehagelig i et kvarter.

Hvis du nå lurer på hvorfor jeg må skrive så mye om underliv og gynekolog, så er det ikke fordi jeg er så opptatt av at du skal vite hva jeg gjør hos gynekologen. Jeg prøver bare å lowkey minne folk på å ta celleprøver og følge opp, uten å drive med kamprop. Det eeeer så viktig.

Gynekologen hadde fått med seg at jeg er blogger, så mens jeg lå med beina i været og lot bedøvelsen virke (hehe), fortalte hun om hvordan internett på mange måter er blitt hennes største fiende. Fordi folk googler, diagnostiserer og bekymrer seg på grunnlag av andres erfaringer de leser om i forumer og diverse. Og ikke minst: Leser så mye at de gruer seg helt vilt, akkurat som jeg gjorde selv. Og så tror folk av en eller annen grunn mer på anonyme i et forum, enn på legen sjæl. Frustrerende.

Jaja, la oss nå ta et lite kamprop likevel da: Ta celleprøve av livmorhalsen din, så slipper du å dø en ung og meningsløs død 

 

JEG HAR SLUTTET Å GRUE MEG

i💛💛💛

Siste nytt innen selvutvikling à la Wulff: Jeg har sluttet å grue meg. Eller, jeg prøver i hvertfall.

Hele livet har jeg gruet meg til både stort og smått. Alt fra å holde foredrag foran klassen, til å ringe en eller annen kundeservice. Til å legge meg, til å stå opp. Til å fly, til å regne ut tipsen når regningen kommer.

Og nå burde jeg egentlig gruet meg til i morgen. For jeg skal «endelig» til gynekologen og ta en vevsprøve. Det har jeg ventet lenge på. Ble litt surr på grunn av flytting, journaler hit og dit. Men , skal jeg få legge meg i satans stol og krysse tærne hardt for at jeg er frisk som en fisk. Siden jeg har ventet lenge, har det vært lang tid til å grue seg. For den egentlige meg, gruer seg med stor G. Men jeg har lært meg en teknikk som funker. Brukte den før skolestart også. Hver gang jeg begynner å grue meg, roper jeg BLABLABLA (inni meg), rister litt løs på kroppen og setter i gang med å gjøre noe. Om det så bare er å sette på en klesvask eller tømme oppvaskmaskinen. Verdens enkleste triks, men det har funket som bare det.

Så kan man heller våkne opp på selve dagen, og kaldsvette som en gris. Gråte, til og med. Men da bruker man i hvertfall bare én dag på gruing, og ikke en måned.

Som bildene tilsier, har jeg tilbragt dagen med lillesøster Penny. Hun er så snill at jeg er sikker på at enhver hundeeier ville vært enig i at det er Penny som er verdens beste hund. Hehe. I dag oppdaget jeg at hun liker å sitte i sykkelkurven også, så nå skal jeg gå til innkjøp av en pute hun kan sitte på. Sykkelbanden på tur!

Nå skal jeg tilbringe litt tid med samboeren min før han fyker avgårde for å spille fotballkamp. Selv skal jeg jobbe. Jeg liker aller best å jobbe på kvelden – fordelene med å være selvstendig næringsdrivende altså 😀

Hei så lenge 

 

KAN DU MINST, SÅ LÆRER DU MEST

Kan noen være så snill og quote meg i en eller annen selvhjelpsbok? For den overskriften ble mitt livsmotto i går, da jeg lutrygget forlot Universitetet etter første skoledag som masterstudent. Alle kunne så mye. Hadde så mye erfaring. Viktige jobber. Da jeg måtte reise meg opp i den fremmede folkemengden og fortelle om meg selv, var det like før jeg spydde ut at jeg var allmennlege eller barnevernspedagog. Jeg husker ikke helt hva jeg faktisk sa, men jeg tviler på at jeg brukte ordet blogger. Ikke at jeg egentlig skammer meg for det sånn ellers, men jeg fikk en følelse av at publikummet mitt assosierte bloggere med tyggishår, bleierumper og reklame for tannbleking som ikke funker. Det er i hvertfall det jeg assosierer andre bloggere med.

Nok om meg og mine mindreverdighetskomplekser. Jeg er blitt student ved Universitetet, og det er fint. Faglig har jeg faktisk troen – og å studere kan jeg. Det er ikke lenge siden sist. Jeg skal omfavne hver eneste følelse av ubehagelighet, ensomhet, nervøsitet og uvitenhet, for jeg vet at det får meg til å vokse som menneske. Og som mitt nye livsmotto nå er blitt: Kan du minst, så lærer du mest. 

Men nå må jeg først og fremst lære meg å finne frem på skolen, og å bruke Canvas (kunne vi ikke bare hatt ItsLearning eller Fronter hele livet?).

I skrivende stund er jeg faktisk på vei ut av døra for å kjøpe noen av pensumbøkene. Et par av dem gleder jeg meg til å lese. Og resten? Fram med tusjen, grine i dusjen. Nok en quote fra studenten sjøl.

Takk for meg.

 

LAMPETOUR I LEILIGHETEN

Reklame: 20% rabatt hos Desigbelysning.no ved bruk av rabattkode wulff20

Endelig på tide å vise frem alle lampene vi har fått opp i leiligheten! Og jeg tuller ikke når jeg sier at livet mitt er blitt bedre etter at det ble fylt med lamper, lys og dimmere. Som om jeg gikk fra å bo i en boks, til at det faktisk ble lunt og komfortabelt.

For det er jo nettopp det det skal være. Lunt og komfortabelt – det er et hjem, ikke et museum. Og det trengte jeg en mann for å innse. Hadde jeg vært alene, hadde jeg nok innredet leiligheten kun for at den skulle se fin ut på bilder. Det er vel en sånn ting hvor pappa hadde sagt at: Sånt sier man ikke høyt. Men la meg leve!

Det gjenstår fremdeles en del småting før hele leiligheten er komplett – og gjestetoalett + kontor er ikke engang påbegynt. Men de har i hvertfall fått lamper, så får jeg heller vise frem rommene i sin helhet når det har skjedd noe der. Gjestetoalettet skal bli awesome (hallo, det har fått fjærlampe i taket). Sånne kjipe rom må man bare blåse opp og gjøre til små prikker over i’en. Kontoret skal også bli veldig fint – der inne skal jeg sitte og fylle mitt lille hode med kunnskap. Det får bli et høstprosjekt!

Gjett om jeg hoppet i taket da jeg fikk muligheten til å gjøre et samarbeid med Designbelysning.no! Ikke bare har de alle de fineste lampene som er helt min stil – de tilbyr også rådgivning på mail/telefon. Selv sendte jeg plantegning over min leilighet, og en haug av tanker/preferanser jeg hadde. Så kom de tilbake med sine tips, råd og forslag til løsninger. Veldig nyttig for meg som bare ser en fin lampe, og ikke nødvendigvis tenker på hvordan det vil funke i rommet og så videre.

Men okei, la oss se på lampene som er hengt opp hjemme hos meg. 

SOVEROMMET ✨

La oss starte med soverommet, for der henger min bokstavelig talt store favoritt: VITA Eos XL fjærlampe. Til nattbordslamper valgte vi to House Doctor Swing vegglamper.

Jeg elsker soverommet vårt. Det har aircondition, kan gjøres helt lystett, TV på veggen – og nå den store fjælampen som kan dimmes ned slik at du får det perfekte movie night/naken-lyset. Tuller ikke, haha. Nattbordslampene kunne jeg faktisk tenkt meg én av ute ved sofaen også, de er så kule. Men jeg må innrømme at de er blitt mindre brukt på soverommet, etter at den fantastisk fjærlampen kom opp i taket. Et tips er forresten å bruke hårføner på fjærlampene når de er nye, så blir de enda finere.

Nå venter jeg bare på skyvedører til garderobeskapet, og et par bilder til, så er soverommet helt ferdig. Det skal ikke være så mye krimskrams der inne, slapper mer av med mindre rot. 

SPISEPLASSEN 🍷🍕

Til spiseplassen hadde jeg egentlig tenkt meg noe helt annet, men alle Instagram-følgerne mine insisterte på denne lampen. Så da ble det den. Og herregud, så glad jeg er for det! Instagram har peiling, hehe. Taklampen heter Herstal Manola 12 Lysekrone, og er en moderne tolkning av lysekronen. Perfekt over spisebordet! I hyllen ved siden av står det en MS Marble Bordlampe. Enkel, fin og passer like godt i en hylle som på en skjenk. Eneste som er kjedelig med den, er at den har hvit ledning. Passer vel godt for de fleste, men ikke for oss med sorte vegger 😀

Spiseplassen skal være et lunt, hyggelig sted for date nights, spillkveld med venner og familiemiddager. Litt mer veggpryd og litt mindre Chanel i bokhylla, så føler jeg at vi er der 

SOFAHJØRNET 🍂 💕

Til sofakroken gikk jeg for Globen Lightning Pallas Pendel Klar i taket, og en Belid Regal justerbar gulvlampe bak sofaen. Ikke bare er de superfine hver for seg, de passer godt sammen også. Pallas Pendel er svær, så den var jeg ganske nervøs for. Men den ble helt perfekt da vi valgte å henge den i hjørnet fremfor midt over sofaen. Alt trenger visst ikke å være symmetrisk, gitt! Vi har forresten 2,60 meter (tror 2,40 er standard) under taket, og måtte korte ned ledningene ganske mye. Men det var enkelt – bare å dra dem inn og gjemme dem i boksen.

TERRASSEN 🌴 🐒

Til terrassen var jeg sikker på én ting: Jeg må ha lyspærer i taket! Det har jeg alltid hatt, og det kommer jeg sikkert til å ha på gamlehjemmet også. Jeg gikk for Star Trading System Expo Extra Partyslenge, for med den kan man veldig enkelt koble flere sammen. Èn slynge består av 10 pærer, så jeg har koblet sammen to stykker til min lille terrasse som er nøyaktig 12,3 kvm.

Lysballene som står på bakken ser jeg over alt for tiden, og de gjør det så lunt og koselig. Jeg har Rotoball Floor 25 og Rotoball Floor 40, du finner dem her.

Ute på terrassen mangler vi nå bare et sofabord og varmelamper, sånn at vi kan kose oss her på høsten også. 

DET SOM GJENSTÅR… 🔜

Her ser du litt av gjestetoalettet, og lampen som henger i taket er en VITA Eos Medium fjærlampe i grå. Jeg gleder meg så til å få tapet på veggene her inne, det skal bli et helt fab gjestetoalett.

På kontoret har jeg valgt en ganske enkel taklampe som ikke tar så mye fokus. Merkelig nok, hehe. Den heter Northern Over Me, og er helt perfekt til rom hvor man ikke ønsker en lampe som henger ned i rommet. Det er jo ikke over alt det lar seg gjøre! Som skrivebordslampe har jeg bestilt en Globen Lighting Sarah bordlampe i sort, den er bare helt nydelig.

Shit, så mange bilder tror jeg aldri at jeg har hatt i ett innlegg før. Men jeg er veldig spent på å høre hva DU syns? 

Og husk at du får 20% rabatt hos DesignBelysning.no, ved bruk av rabattkoden wulff20 ♥ 

PS. Rabattkoden gjelder ikke lamper fra Northern, Astro Lighting og Seletti. Hvis du er interessert i å lese om rådgivning og hjelp til belysning, så kan du gjøre det her

 

DET ER PÅ TIDE Å SNAKKE OM STUDIER

Se på hu, da. Ser ut som en grå mus allerede, der hun sitter og bruker hele den hemmelige veske-sparekontoen på pensumbøker.

Jeg tror nesten ikke på at jeg skal tilbake på skolebenken igjen. Etter fullført bachelor i fjor, var jeg så sliten i hodet at jeg tenkte: Når jeg har muligheten til å blogge på fulltid, så må jeg jo bare gjøre det. Verdens chilleste liv. Men det er ikke chill når man ikke gjør noe annet ved siden av. Det gjør meg uinspirert, lat, ensom og alt for komfortabel. Og så gjør det meg bekymret for fremtiden. Jeg elsker å skrive. Men jeg vil verken sjokkere eller operere, så hvem vet hvor lenge jeg er relevant i denne boblen. Relevant eller ei, man må tenke fremover.

Og selv om jeg blir litt kvalm av tanken på å studere igjen, så er det jo akkurat det jeg søker: Ubehag. Utfordringer. Å lære, bli sliten i hodet. Og et litt sikrere kort i fremtiden. 

Du som har fulgt med, vet at jeg også var interessert i psykologi og sykepleien. Ventelisteplassen min på psykologi var ikke akkurat noen palleplass (ehe), og sykepleien bestemte jeg meg for å takke nei til. Litt fordi jeg ønsker å studere oppover og ikke starte på en ny bachelor. Og litt fordi jeg trenger mer frihet enn det ville gitt meg – for jeg skal tross alt fortsette med bloggen, og kanskje noen prosjekter relatert til den.

Jeg har gått for det første jeg søkte på: En master i innovasjon og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Og heldig som jeg er: Universitetet ligger en tjue minutters kjøretur unna hjemmet mitt. Ikke at det hadde hatt noe å si om det var lengre unna, det er så lite oppmøte på en master uansett.

Det blir garantert en stor utfordring, men jeg gleder meg til å rive meg litt i håret igjen. Jeg gleder meg til å ha det ubehagelig, selv om det sikkert høres merkelig ut.

Meg som fremtidig leder:

Jeg skal i hvertfall ikke ansette noen som brukte sine beste år på å sjokkere og operere.

Nok om meg, hva med DEG? Skal du begynne å studere straks, og HVA i såfall? Vi er vel alle redd for å velge feil, men vet du: Det er aldri for sent å snu seg rundt for å gjøre noe annet 

Jeg begynner på skolen på mandag, jeg. Kanskje på tide å røske skoleveska opp fra boden og blåse støv av den…

 

HJEMME ALENE GONE WRONG

I går kveld løp jeg en tur på Slottsfjellet og hentet meg sushi, før jeg låste meg inn i leiligheten for en kveld alene. Da jeg hadde tatt av meg skoene, gjorde jeg som jeg alltid gjør, og dobbeltsjekket at ytterdøra var låst. Men låsevrideren hadde løsnet på mystisk vis, og jeg var låst inne i egen leilighet. Opptatt av brannsikkerhet som jeg er, ble jeg stående med hjertet i halsen og dra i døra. Samboeren min var på fest med jobben, og du er bare ikke hun kjerringa som ringer klokka åtte og ber ham komme hjem. Så for meg at alle kollegaene hans kom til å tro at jeg er en crazy girlfriend som sitter hjemme og finner på rare grunner til å få kjæresten hjem fra fest. Låst meg inne i leiligheten, hvor sannsynlig høres det ut liksom.

Så jeg kunne ikke gjøre annet enn å sette meg ned med sushien, se halvhjertet på TV og prøve å slappe av. Men så begynte jeg plutselig å stresse med at samboeren kanskje ikke kom til å klare å låse seg inn fra utsiden heller. Så da gjorde jeg det eneste riktige, og ringte mamma og pappa. Så kom de som to vaktmestere med redningshund, jeg kastet nøkkel ned fra terrassen, og de låste seg inn og fikk reparert døra for meg. Livet noen ganger.

Redningshunden i går kveld 

I dag regner og tordner det som bare det, og jeg er barnevakt for lillesøster Penny. Hun er så snill og kosete at jeg ikke gjør stort annet enn å sitte og klø henne på magen – men hva er vel bedre på en regnværsdag.

I kveld skal jeg heldigvis ikke være alene hjemme! Nå har jeg vært sammen med samboeren min døgnet rundt i flere uker, så det ble litt trist da han plutselig skulle tilbake på jobb. Men det hjelper ikke å henge seg på ham som en koalabjørn om morgenen, han drar fra meg uansett. I kveld skal vi feire 11 måneder sammen, med taco og favorittserien om dagen: The Fall! 😀

 

GI MEG HVERDAG OG KJEDSOMHET

Om du visste hvor mange ganger jeg har prøvd å poste noe de to siste døgnene! Men det har ikke gått. Jeg er mørk og tom og trist.

Og før du tenker: Stakkars deg. Så vit at det bare er fordi jeg ikke tåler fest og alkohol. Jo eldre jeg blir, desto verre blir det. Tre dager med rosévin, og verdens beste liv føles tomt og meningsløst i tre dager. Sånn sett er det jo ironisk at jeg fremdeles faller for fristelsen det er å være ung og festlig. Men nå som sommeren er på hell, går jeg i det minste tilbake til å falle for fristelsen én gang annenhver måned, som jeg pleier. Ikke tre ganger i uka, auch.

Jeg er oppdratt til å være klar over at det aldri er synd på en som er fyllesyk. Der har papsen vært ganske hard i talen. Det er bare å stå opp, skjerpe seg og oppføre seg respektabelt selv om det banker i hodet og bobler i magen. Men så fikk jeg meg en kjæreste som egentlig minner ganske mye om pappa, bare at han behandler meg som en prinsesse når jeg er fyllesyk. Han gjør alt for meg, bortsett fra å hjelpe meg på do. Så det gjør det litt lettere, ehe.

Og jeg hadde forresten helt rett: Helgens eventyr gjorde meg så innmari klar for hverdag og rutiner. I går var jeg tilbake på trening. Jeg spiste sunt hele dagen, bortsett fra en sjokolademelk jeg bælmet uten å mene det. Og jeg var i seng før midnatt, selv om målet er enda tidligere. Jeg ryddet i leiligheten, betalte regninger og semesterregistrerte meg til Universitetet. Og sakte men sikkert, så følte jeg meg litt mer som et menneske. Må helt ærlig si at blåmandagen henger litt igjen i dag også – men gi meg ut dagen, så er jeg meg selv igjen. Håpløst menneske forever!

Jeg har vært våken siden klokken 6 med pendleren min, så nå sitter jeg her og halvsover over dagens sjette kaffekopp. I dag skal jeg gjøre en haug med dritt som får meg til å føle meg enda mer som et fornuftig menneske, det trengs ♥

 

DEN TYPE HELG

Denne helgen har vi besøk av barndomskompisene til Gravlyset – og de har med seg kjærestene sine. Så siden torsdag har livet handlet om: Rosévin. Mat. Spill. Konsert. Danse. Alle må ta en shot! Nattmat. Våkne med hodepine. Se på serie. Makeover på badet. Og så samme om igjen. Det passer helt utmerket med en rølpete langhelg før jeg trer inn i hverdagslivet med rutiner og forpliktelser. Trikset er å makse den skikkelig, sånn at ingenting frister mer enn det kjedelige hverdagslivet. Life hack from me to you.

En ting som overrasker meg, er at jeg drikker så mye mer på byen nå som jeg har kjæreste. Men det har en logisk forklaring. Da jeg var singel (jeg har alltid nektet å ta i mot drinker fra fremmede for da føler jeg at jeg binder meg til å prate med dem hele kvelden), gadd jeg maks to turer i baren, for jeg syns det er så kleint å stå og hoppe etter bartenderens oppmerksomhet. Men nå har jeg fått meg en gentleman som driver shuttle express til baren, og sørger for at jeg aldri er tomhendt. Selv om det er luksus: God damn, fyllesyken min varer jo helt til kvelden dagen etterpå. 

I kveld skal vi utpå en siste tur. På menyen står hjemmelaget pizza, vorspiel og konsert med Klovner i Kamp. I’m a survivor!

 

GOODBYE JULY

Nørden i meg elsker hvordan overskriften rimer. Nok om det. Det er på tide å bringe månedsoppdateringene tilbake, så la oss oppsummeri juli måned!

 STØRSTE OPPTUR: Jeg har vært på to fine ferier, og leiligheten begynner virkelig å ta form. Begynner å se ut som et hjem, liksom! Og så har jeg hatt mange hyggelige kvelder med familie og venner, så juli har vært en helt topp måned. Må forresten også legge til: At familien fikk seg hund.

 STØRSTE NEDTUR: At kameraet mitt ble stjålet i Kroatia, og at jeg ikke har hørt et pip fra reiseforsikringen selv om jeg brukte en hel feriedag på politistasjonen. GOALS. Og så har ikke bloggmotivasjonen vært helt på topp, noe som gjør meg i overfladisk dårlig humør. Men jeg kjenner at den kommer snikende tilbake, sakte men sikkert.

 BESTE KJØP: Nytt kamera? Ehe. Det var egentlig ikke noen god følelse å kjøpe det på nytt, men. Kanskje jeg heller skal si en 3-liter med livets rosévin: Montrosé.

 BESTE MINNER: Alt for mange! Men sånn blir det vel om sommeren. Jeg har kost meg på Rhodos med svigerfamilien, og på kjæresteferie i Kroatia. Og så har jeg ledd meg skakk på parkvelder, og danset så mye på byen at selvbruningen lagde mønster på den hvite kjolen min. Lekker dame. 

5 TING JEG HAR GOOGLET: 
Når kommer Marcella sesong 3 (ja, når kommer den egentlig? Fant ikke noe godt svar.)
→ Kald fingermat tannpirker (gjester nok en gang, vi endte med å bestille inn sushi.)
→ Gonoré mann (de snakket om det på TV-programmet Singel, så ville bare se hvordan det så ut. Angrer!)
→ Ida Wulff bio oil (skulle sjekke om min egen rabattkode fortsatt var gyldig, yes da.)
→ Midt i smørøyet mann katt (noen som husker den episoden jeg prøver å finne frem til her? Jeg så den som barn, og det var den som formet meg til å ikke like skumle ting på skjermen. En mannlig lærer som forvandles til en katt, og så står han og stirrer inn et vindu mens det lyner på himmelen. Eller noe.)

MÅNEDENS MATRETT: Uten tvil den italienske pizzaen i Rovinj. Stedet heter Da Sergio, hvis du noen gang skal dit!

♥ MÅNEDENS LÆRDOM: Vel, jeg har ikke brukt hjernen min så mye i juli. Men jeg har lært at jeg syns bordtennis er dritgøy, at det er sløsing å kjøpe dyre høye hæler – og at man ikke trenger å kjøpe billett når man skal ta buss for tog fra Tønsberg til Oslo. Bare å sette seg på bussen folkens, det er ingen som sjekker!

 MÅNEDENS MENSEN-CONVO: 
Meg: Jeg må ha noe å spise nå, ellers hopper jeg ut av bilen i fart.
Gravlyset: Skal vi stoppe på Kiwi og kjøpe en proteinbar?
Meg: Jeg mister alle følelser for deg når du snakker til meg på den måten.

Her kan du se en liten snutt som viser hvordan det endte:

♥ MÅNEDENS SERIE: Åh, det må bli Marcella. Og Psykiateren. Og Singel!

BESTE BLOGGINNLEGG: Ikke så mye å skryte av i juli, så jeg sier dette.

 MEST SPILTE SANGER: 
Slim’s Night Out – PillowTalk
Nevermind – Dennis Lloyd
Fisher – Camel Power Club
Elastic State Of Mind – Highasakite

 PLANER FOR AUGUST: Holy fuck! Jeg innså nettopp at det faktisk blir august nå, og at jeg om knappe to uker er STUDENT IGJEN!!! Du kan gange de utropstegnene der med fire tusen. Dette har jeg helt glemt å oppdatere om på bloggen, men det får jeg gjøre i et eget innlegg. Ellers blir det fremdeles litt sommeraktiviteter i august. Konserter, besøk i leiligheten – og trening. Føler sistnevnte er det som får livet mitt på rett kjøl når sommeren er på hell. 

Nei, nå må jeg ta meg en orienteringsrunde på det store internettet. Ble helt stresset av at jeg nå minnet meg selv på at jeg skal studere.

Takk for meg!