benjamin spyri bøtton

Siden sist har jeg hatt the best time of my life, haha! Min kjære Thea og jeg hadde handlet kinamat, masse godis og satt oss ned for å se film og være snille piker på lørdagskvelden, men så var det vel et eller annet som klikket i topplokket og fristet oss til å dra på byen. Så klin edrue tok vi på oss høye hæler, ringte vår fantastiske Benjamin og tok en taxi ned til Gabler. Der gikk Benjamin amok med Visa- kortet, og en champagne ble til to, to ble til tre, tre ble til fire og du vet. Før vi visste ordet av det hadde vi det boblende fantastisk. Gabler burde forresten ansette flere dørvakter som Knut! Vi digger Knut. Da klokka nærmet seg stengetid bestemte Benjamin seg, classy som han er, for å kaste opp i en champagnebøtte. Morsom som jeg er har jeg gitt han kallenavnet «Benjamin spyri Bøtton». Tog du an? Klokka ble vel 6 på morgenen før Thea og jeg kavet oss på plass under dyna, og allerede klokken halv ti våknet jeg med noe som kunne tilsvare en Alexander Rybak- konsert i hodet. PAIN! Jeg kastet meg mot colaen i kjøleskapet, og løpet var kjørt. Ikke mer søvn på denne jenta! Hyggelig å hilse på bloggleserne i går, altså! : ) Kjempesøte alle sammen. Tror ikke følget mitt var helt enig, men sånn er livet.

Benjamin darling og meg! Ny jakke fra Modekungen, fet sant? : )
Firkløvern!
Brukte bare tre timer på å rusle hjem…
Han til venstre der kjenner i hvert fall ikke jeg. Linseluuus!
 

litt planprat

Husker dere for en liten stund siden at jeg annonserte på bloggen at dere kunne blogge dere ti Afrika? Det var en av mine lesere som vant konkurransen, noe som er kjempestas! Nå gir Plan Norge enda en blogger muligheten til å reise ut i verden, denne gangen til Asia – sammen med Plan selvfølgelig, ikke helt på egenhånd. Tenkte bare jeg måtte tipse dere! Vet at jeg har mange talentfulle bloggelesere, og det hadde jo vært gøy om enda en av dere også kunne fått oppleve noe av det samme som jeg. Konkurransen hvor dere kan blogge dere til Asia, finner dere HER! Gratis å delta, gull verdt å vinne. Selv om det kanskje ikke lyser gjennom på bloggen som en eller annen glorie, så forandret turen meg som menneske, i hvert fall litt av måten jeg tenker på. ALLE har godt av en slik tur, selv om det kanskje gjør vondt å se den virkelige verden. Nå som det nærmer seg jul, vil jeg også be alle tenke over om de ikke kan bidra litt ved å gi gaver som dette. Man betaler 175 kroner for en symbolsk liten gjenstand og gir et barn i Senegal muligheten til å bli 5 år gammel – noen steder i verden er det nemlig ikke en selvfølge!

På vei fra Nairobi til Mombasa.

Ikke glem at dere kan se alle filmene fra turen her : ) skal prøve å få lagt dem ut på bloggen etterhvert.

 

hæ? koster det så mye å leve?

For å være helt ærlig var jeg langt i fra forberedt på å flytte for meg selv. Jeg var forberedt på å ha en leilighet helt for meg selv, hvor jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, og i tillegg i Oslos beste strøk. Jeg var forberedt på å lage min egen mat, vaske mine egne klær, ha mine egne regler, rydde når det passer meg og snike meg ut på shopping eller fest uten at stemmer fra stua spør nysgjerrig; hvor skal du da, unge frøken? Men det jeg ikke var forberedt på, var alle utgiftene. Mange bekker små blir til en stor å, og det skal sant sies når jeg slår sammen utgifter for husleie, strøm, trening, transport, telefonregninger, internett, mat, drikke, vaskepulver, tøymykner, dopapir og resten av sløseriet jeg bruker penger på. Bakgrunnen for at jeg skriver dette innlegget, er rett og slett at jeg akkurat brukte 11.463,70 kroner på under to minutter. Uten å bevege lillefingern! Jess da. Min kjære nettbank og jeg sitter og bedriver bedritent arbeid, fy faen som det svir. Og det er fortsatt mer som skal betales! Bor du for deg selv? Er du overrasket over hvor dyrt det er? Det er i hvert fall jeg. Nå er det jo nesten ikke penger igjen til  å ha det moro! Kanskje sunt, det?

Jaja. Det er vel verdt det, I guess.
 

jeg leser bloggen din fordi du driter deg ut

Hva kan jeg gjøre for å få en populær blogg? Hvordan får jeg folk til å lese bloggen min? Disse spørsmålene får jeg daglig, uten å overdrive et eneste gram. Jeg har egentlig aldri hatt noe godt svar på det, så i dag klikket jeg meg innom mesteparten av de «populære» bloggene. Da jeg var ferdig hadde den ellers så ganske kreative hjernen min notert ned èn setning; fy faen, så tragisk. Det er nemlig ikke bloggerne det er noe galt med. Det er leserne! Leserne vil ikke ha god norsk, gode historier og generelt godt lesestoff, de vil ha to ting: 1. Tilsynelatende vellykkede mennesker som utad har et perfekt liv, bruker mer penger enn junkiene på danskebåten og sliter ut krakkene på Kaffebrenneriet. Problemfrie liv som leserne kan drømme seg bort i.2. Skandaler. Leserne elsker rett og slett andre folks miserable liv, spesielt når menneskene med miserable liv ikke engang innser hvordan de framstår eller hvordan de er i det hele tatt. Leserne elsker å le av. Og da mener jeg le av tolvåringer som kommer ut av skapet og stuper rett opp i en balje med mørkebrun foundation, alt for unge mødre, mennesker som tydligvis har hatt en vond barndom og tror at livet er reddet når fjortisspasmene gjør dem til webkjendiser. Jeg sier ikke at alle lesere er sånn, men vi ser jo hva som dominerer når det gjelder populære blogger. Jeg mener heller ikke at det er miserabelt å komme ut av skapet som tolvåring eller være ung mor, men det er skandalene i disse livene leserne sitter og håper på! Og det er visst dèt som gjør en blogg interessant. Så, ja. Mitt tips til deg hvis du vil ha en populær blogg i år 2009: gi langt faen i rettskrivning og kvalitet. Her er det kvantitet, utseendet og ditt eventuelle perfekte/ miserable liv som gjelder. Så er mitt spørsmål til dere.. Leser du enkelte blogger bare fordi du regner med at bloggen vil gi deg noe å le av? Leser du bloggere som du ser opp til? Eller leser du blogger fordi forfatteren skriver godt og kommer noe som gir deg noe? Jeg lurer bare sånn på lesermotivet noen ganger!

 

ren negativitet

Drittdag så langt. Blir jeg påvirket av været, montro? Regnet pøser ned som om det ikke har noe bedre å gjøre, og leiligheten min blir mer rotete jo mer jeg rydder. Det er jo ikke sånn det skal være! Jeg er sliten av å tenke, sliten av å savne, sliten av å elske, sliten av å hate. Kanskje på tide å gjøre noe annet enn å sitte og tenke? Nå trenger dere ikke slå av en dårlig spøk om at dere ikke trodde jeg kunne tenke, for jeg orker ikke å le. MEN nå skal jeg likevel oppsøke latter, sosial omgang og vennlige mennesker. Først skal jeg gå tur nummer 343663.

Det er fuskepels, altså! peace!
Armbånd, miks av Gina Tricot og Modekungen!
 

oh my god

For en grusom natt. Det har vært minst tjue minusgrader på soverommet mitt, hunden har marsjert rundt i senga i hele natt, og jeg drømte at jeg var med i et eller annet salami- maraton. Altså om å gjøre å spise mest saltpølse. Nå vet jeg i hvert fall hva jeg aldri skal spise igjen. Jeg ser på klokka og innser at det er en og en halv time siden jeg skulle gått i tog for Rosa Sløyfe- organisasjonen, og lurer på hvem som har ringt meg non stop i hele natt, og sørget for at jeg har øresus ettersom jeg pleier å sove med mobilen inni øret. Ikke særlig smart, I know. Wellwell, gotta go. Bikkja skal luftes, leiligheten skal shines og så skal trynet mitt og palmesveisen repareres før jeg begir meg ut på nye eventyr.

 

hvem er det som går og går, og aldri kommer til døra? jeg.

Etter tre måneder i en nyere versjon av Christiania, skulle en jo tro at jeg finner fram til mitt eget hjem. Men, neida! For noen timer siden bestemte jeg meg for å ta med voffsen på en liten kveldstur i solnedgangen, så vi startet med å gå til Frognerparken. Det tar cirka et kvarter å gå dit fra hvor jeg bor, så hvorfor jeg ikke er hjemme før tre og en halv time siden er et mysterium. Da jeg snudde for å gå hjem følte jeg at jeg bare gikk og gikk og gikk og gikk, og da jeg til slutt mannet meg opp og spurte en fremmed om veien, fikk jeg vite at hvis jeg bare gikk 40 minutter i motsatt retning, ville jeg finne stedet jeg spurte etter. FLOTTERS! Nå ligger vi her som to slakt, Rita og jeg. Lillebror har dratt hjem til Tønsberg, og dagen har jeg tilbragt med min kjære Thea. Sittet på restaurant, shoppet litt, tuslet rundt og feiret bursdagen til Ghandi foran stortinget. Kjeder man seg en dag i Oslo er det bare å troppe opp foran stortinget, så finnes det et eller annet å støtte, synge for, engasjere seg i og tenne fakler for. Engasjert ungdom! Den klumsete kvelden min avsluttet jeg selvfølgelig med et «ikke godkjent» på ICA. Jeg telte til ti, pustet med magen, klarte å ikke rødme og forklarte at jeg bare måtte løpe over veien og hente cash. En av mine største frykter er faktisk at kortet mitt skal bli avvist på butikken. Snakk om å ha vært ute en vinternatt før! NÅ blir det kosekveld alene. Sykt deilig.

Thea min og jeg!
 

lille dåååg

Ettersom jeg er barnevakt for lille Rita for tiden, har jeg selvfølgelig tatt på meg mammarollen. Det er blitt iskaldt i luften ute, og voffen skjelver som en gal når vi går tur. Derfor var jeg i kjelleren og fant fram klærne som en gang tilhørte min lille Ludde, så nå har klærne gått i arv! Den rosa genseren passet kanskje bedre til Rita enn til Ludde, han stod stiv som en stokk da han fikk på seg de rosa hjertene, haha! Hva syns dere, søtt eller hva? : )

Ble kanskje litt mye med jakke OG genser?
 

har du husket å kjøpe en rosa sløyfe?

I oktober er det stort fokus på Rosa sløyfe- kampanjen! Rosa Sløyfe er et samarbeid mellom kreftforeningen og foreningen for brystkreftopererte, og går ut på å øke kunnskapen rundt brystkreft og på å samle inn penger til brystkreftforskning. Dette er en utrolig viktig sak og jeg ser det som nødvendig at folk støtter det fordi: * 1 av 10 kvinner i Norge utvikler brystkreft i løpet av livet. * Antall kvinner som overlever brystkreft er økende.  Ifølge kreftregisteret lever 87,5% av alle som får brystkreft fem år etter at de fikk diagnosen. * Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen blant kvinner med om lag 2800 nye tilfeller årlig.  Det betyr at brystkreft utgjør 25 prosent av alle krefttilfellene hos kvinner. Har du støttet Rosa Sløyfe- aksjonen? Vil du gjøre det? Tenkte i hvert fall å informere dere om noen måter dere kan gjøre det på! Å støtte aksjonen kan være en winwin- situasjon på flere måter, organisasjonen har nemlig vært superflink, og klart å gjøre merkevaren som ganske hipp. * Kjøp en rosa sløyfe! Sløyfene er kjempesøte, koster 30 kroner og du får tak i dem mange steder. F. eks hos Scandic Hotels, Vitusapotek og hos Lindex.

* Rosa armbånd, 30 kroner! Armbåndet kan bestilles på hjemmesiden til kreftforeningen, direkte link er her. * Rosa refleks. Mange er for kule for refleks har jeg fått med meg, men denne lille rosa er vel helt ufarlig? 40 kr! * By me- smykke. Utrolig fint smykke, koster 1000 kroner. Direktelink her. * Til og med GHD, mitt favorittmerke innenfor hårredskaper har involvert seg i organisasjonen! De har en egen rosa edition, og for hver pakke som blir solgt går en viss sum til Rosa Sløyfe! Pakken koster 2500,- og kan kjøpes hos Makestyle her. Jeg har glattetang fra GHD fra før, og har allerede en ny en på vei i posten, og det er det BESTE man kan få tak i. Så hvis du likevel skal kjøpe en glattetang, please kjøp denne for å støtte Rosa Sløyfe!

Eller så kan dere gjøre som meg og spre budskapet ved å kle dere i Nora Farah- topp : ) Utrolig søt t- shirt, den koser 480 kroner og kan kjøpes her. Tenk på framtiden, jenter! Det kan være nøyaktig du som blir rammet av brystkreft, og jo mer penger som er kommet inn til forskning, jo tryggere hender er du i. (Mange spør om str på t- skjortene. De er VELDIG små i størrelsen, den jeg har på meg er str 42 og jeg er 38 til vanlig)

 

lillebror bruker lengst tid på badet

Jeg kødder ikke, broren min har brukt tre timer på å våkne og se ut som et menneske, og vi har enda ikke spist frokost. Hva er greia med det? Jeg er jente i min «verste» alder, og jeg trenger ikke en time en gang!

Jeg satte vekkeklokka på magen hans til og med, men vekkeklokka gjorde ikke jobben sin.