på tide med et lite vaktskifte

Jeg har bare verdens herligste venninner. Maria har vært hos meg helt til nå, og mens jeg bare har sittet og sett rett ut i lufta uten å registrere noe som helst, har hun ryddet, løpt på butikken og gjort både det ene og det andre. I dag har vi tuslet rundt i byen, egentlig uten å utrette noe spesielt. Deilig å få litt luft i hodet bare.

Nå er det snart tid for nytt venninnebesøk. Jeg trenger mennesker for å føle meg levende i dag. For å være helt ærlig sitter jeg og drikker vin alene akkurat nå, og det er over toppen tragisk. Tungt sinn, tungt hode. Jeg vurderer å ansette en blogger for meg, så dere kan få noe mer lystig å lese.

Sola skinner vel snart igjen, kjenner jeg meg selv rett…

Det er ikke alltid det smarteste for et menneske er å tenke. Av og til kan det smarteste være å lukke det ene øyet, falle bakover og leve i mengden.

 

fordi jeg er ulykkelig

Ok, jeg våknet for to timer siden og skjønte verken hvor jeg var, hvem jeg var eller hva som hadde skjedd. Jeg hadde egentlig håpet at livet mitt bare var et mareritt som forsvant når jeg våknet, men den gang ei.

Kjenner det er tøft å skulle utlevere seg på bloggen når livet er svartere enn natta, så jeg håper dere tilgir meg for litt fravær og munnkurv resten av dagen. Bestevenn Maria er på vei fra Tønsberg, så vi skal bare prate, spise, ta ansiktsmasker og kose oss hele kvelden.

Og ja, det er faktisk lov til å sutre og klage sitt over livet sitt selv om man ikke er uteligger, veier 400 kg eller ligger for døden. Bare la meg, please. For jeg er ulykkelig.

 

04.17

Wuhu, bare en og en halv time til SATS åpner! Jeg er så utslitt, men har ikke sjans for å sove. Jeg må lese til eksamen og gjøre alt det andre jeg skal gjøre, men jeg må svette ut alle tanker og frustrasjoner først.

Så. Hva annet har man å gjøre enn å blogge i nattens mørke?

 

long time no see- girls

På videregående knyttet jeg sterke vennskapsbånd med fem veldig vakre og spesielle jenter. Det siste året byttet to av dem skole, og etter videregående var det en som dro til Bali for å studere, en som dro av gårde på folkehøgskole, og en som flyttet til Oslo i likhet med meg.

Jeg husker fortsatt vår siste roadtrip sammen. Det var sen sommerkveld, været var fantastisk, og vi hadde nettopp spist på brygga. Vi slo armene om hverandre da vi skulle gå derifra, og jeg sa «tenk, det her er sikkert siste gang vi går sånn her sammen«. Så knakk vi sammen av latter, og tenkte sikkert hver for oss «nei, herregud. Vi skal da sees masse!» Så vi hadde verdens beste roadtrip på vei hjem. Vi sang, danset, hylte og lo om hverandre, hele veien. 

Men så har plutselig et halvt år gått, og jeg har bare så vidt sett to av jentene. Noen ganger føler jeg meg litt halv fordi ting ikke er som de pleide å være. Disse jentene har jeg ledd med, pratet med, åpnet meg for, grått for, elsket, irritert meg over og nærmest hatet i tre år, og jeg savner det!!! 

I kveld skal noen av oss endelig samles. Ikke alle, men noen – og det er mer enn bra nok for meg.

Den ufreshe gjengen på stranda. Dere ser vel at vi leser til eksamen her?

 

starter dagen med kjøttsår

Jeg startet selvfølgelig dagen min på SATS. Det koster jo en årslønn å være medlem der, så det skulle vært dødsstraff for å være støttemedlem – en kategori jeg dessverre finner meg selv i veldig ofte. Men så har det seg slik at jeg skal på ferie med kjæresten, og da får treningen fort en helt annen lyd. 

At jeg skulle bli straffet med et digert kjøttsår på hver fot var jo ikke akkurat planen, så treningsøkta ble ikke så lang som planlagt. Men men. Litt trening er bedre enn ikkeno trening, og JEG FØLER MEG SOM ET NYTT MENNESKE ALLEREDE. Gah. Gi meg styrke til å trene hver dag, værsåsnill….

Det er in med Donald Trump- sveis for tiden, hvis du tvilte på dét. 

 

jeg leker hard to get, bare…

Jeg har verken privattelefon, jobbtelefon, telefon i det hele tatt eller laptop, så beklager til alle som prøver å få tak i meg! Flaks at det stod en gammel, nedstøvet Mac her som såvidt klarer å catche opp det trådløse nettverket. Så vet dere det.

Og mamma: jeg kom meg trygt hjem. 

Nå skal jeg sutre til eksamen og lese til den store eksamen. Nei, vent. Omvendt. Hormoner skulle vært spytta på, skutt, hengt og steina etterpå. Jeg er i krig med meg selv akkurat nå. Takk og lov for at jeg har to ting å se fram til i morgen: kjæresten min og et hemmelig møte  med en hemmelig venn! Ååååh! Meldingen fra den hemmelige vennen var akkurat det jeg trengte : ) Nå fortsetter krigen…

 

her vare liv

Greit da, det fantes mennesker i Tønsberg likevel. Ikke mange, men nok til at jeg ble irritert av å sitte på bussen og måtte gå s-a-a-a-a-k-t-e gjennom kjøpesenteret. Hva er det med folk som tusler rundt på kjøpesenteret som om det var en hyggelig park med fuglekvitter og fargerike blomsterbed? Folk står og sperrer veien – er det mangel på folkeskikk eller har folk rett og slett forvekslet passasjene i senteret med cafèer? Det ville i såfall være toppen av dumskap.

Selv om det var mennesker som rørte seg på Tønsberg- planeten, er det tydligvis ikke så mange som bedriver min ex- favoritthobby: shopping. Det går dårlig for flere av de beste butikkene i byen, noen skal til og med legge ned! Jeg kjente at byen ropte «Ida, du må flytte tilbake og begynne å shoppe igjen!». Not gonna happen.

Forutenom å lese til eksamen i dag, har jeg vært hos min kjære frisør, Line på Studio Alf. Hørte rykter om at mange av bloggleserne mine også tar turen innom, og det er jo koselig at dere tar i mot tips og råd fra meg! Jeg tok litt av etterveksten min og farget exstensions, så nå er det ikke like synlig at jeg nesten har sort hår. Hurra for Line!

Jeg gjør nesten ikke annet enn å le hos Line.  Haha, viktig å ha det gøy når man er hos frisøren!

OMG. Nå sier mamma at jeg må skylle tallerkenen min og sette den i oppvaskmaskinen. Velkommen hjem, liksom. Hadde helt glemt at det var sånn det var her. Alt for å ikke gjøre noe for sin dypt savnede datter. Eller?

 

all my friends are dead

Etter jobb satte jeg meg på toget hjem til mamma og pappa. Etter noen hyppige eksamenlesningsforsøk som ofte har endt i venninnebesøk, byturer, kjærestekvelder, tv- titting, telefonprat og facebook- nerding, bestemte jeg meg for at jeg måtte dra dit ingen skulle tru at noken kunne bu: Tønsberg!

Jeg kødder ikke, dette stedet er gudsforlatt. Jeg gikk en tur til venninne i stad, og jeg traff ikke ETT menneske eller en ENESTE bil på veien! Og strekningen er minst èn og en halv kilometer lang. Jeg  ble livredd og bladde panisk gjennom telefonlista mi for å finne noen å prate med på gåturen. Men hva var jeg egentlig redd for? Hvem skulle liksom kidnappe meg, voldta meg, rane meg (for den flotte boblejakka) eller drepe meg når det faktisk ikke fantes mennesker?

Jo, vent! Når jeg tenker meg om møtte jeg faktisk et menneske. En bloggleser! Hun skrev nettopp til meg i kommentarfeltet, noe som minte meg på at det faktisk er liv på Tønsberg- planeten.

Nå skal jeg legge meg og sove fram til det blir liv her i ødemarka. I morgen skal jeg lese til eksamen før jeg skal kaffelere med noen long-time-no-see-venninner og drepe etterveksten min hos frisøren. Lenge leve dyne, pute og drømmeland.

Ps. Jeg kommer til å ha mareritt om bestevenninnen min jeg besøkte i stad. Hun har vært utsatt for en bilulykke og var så blå og hoven at jeg bare satt og måpte. Måtte folk som kjører på vennene mine få en real omgang juling. Man kan dø av sånt, vettu!

 

sitter og drømmer…

Nå som vintermørket har satt seg i hodet mitt, er det bare èn ting som virkelig hjelper – og det er å glede seg til noe. Og hva er vel bedre enn å glede seg til en fantastisk reise med kjæresten sin?

På nyåret reiser jeg to uker til Thailand med kjæresten min og det skal bliiiii så deilig! To uker på luksushotell, med fine strender, varm sol, paraplydrinker og masse opplevelser med sin kjære, noen som kan nevne noe bedre å bruke tiden sin på?

Hvor går deres drømmereise og med hvem? Jeg sitter på Startour.no og sikler som en gal, finner dere noe som frister? Jeg kunne reist året rundt, kanskje ingen dum idè…

Her er det fine hotellet vi skal bo på. Hurra for at det nærmer seg!

 

alvorsprat med spillmagasinet

God morgen! Jeg forsov meg som en slask til jobb i dag – verdens verste følelse. Ikke at jeg pleier å forsove meg, for jeg har jo vanligvis ikke vært nødt til å stå opp for kroppen føler for det. Men i går knasket jeg piller hele kvelden, noe som gjør meg ekstremt sliten og sløv – så sånn kan det gå!

Hadde en liten morgenprat med Spillmagasinet om innlegget jeg skrev i går. Les saken her!



Foto: Paul Weaver