jeg leker hard to get, bare…

Jeg har verken privattelefon, jobbtelefon, telefon i det hele tatt eller laptop, så beklager til alle som prøver å få tak i meg! Flaks at det stod en gammel, nedstøvet Mac her som såvidt klarer å catche opp det trådløse nettverket. Så vet dere det.

Og mamma: jeg kom meg trygt hjem. 

Nå skal jeg sutre til eksamen og lese til den store eksamen. Nei, vent. Omvendt. Hormoner skulle vært spytta på, skutt, hengt og steina etterpå. Jeg er i krig med meg selv akkurat nå. Takk og lov for at jeg har to ting å se fram til i morgen: kjæresten min og et hemmelig møte  med en hemmelig venn! Ååååh! Meldingen fra den hemmelige vennen var akkurat det jeg trengte : ) Nå fortsetter krigen…

 

her vare liv

Greit da, det fantes mennesker i Tønsberg likevel. Ikke mange, men nok til at jeg ble irritert av å sitte på bussen og måtte gå s-a-a-a-a-k-t-e gjennom kjøpesenteret. Hva er det med folk som tusler rundt på kjøpesenteret som om det var en hyggelig park med fuglekvitter og fargerike blomsterbed? Folk står og sperrer veien – er det mangel på folkeskikk eller har folk rett og slett forvekslet passasjene i senteret med cafèer? Det ville i såfall være toppen av dumskap.

Selv om det var mennesker som rørte seg på Tønsberg- planeten, er det tydligvis ikke så mange som bedriver min ex- favoritthobby: shopping. Det går dårlig for flere av de beste butikkene i byen, noen skal til og med legge ned! Jeg kjente at byen ropte «Ida, du må flytte tilbake og begynne å shoppe igjen!». Not gonna happen.

Forutenom å lese til eksamen i dag, har jeg vært hos min kjære frisør, Line på Studio Alf. Hørte rykter om at mange av bloggleserne mine også tar turen innom, og det er jo koselig at dere tar i mot tips og råd fra meg! Jeg tok litt av etterveksten min og farget exstensions, så nå er det ikke like synlig at jeg nesten har sort hår. Hurra for Line!

Jeg gjør nesten ikke annet enn å le hos Line.  Haha, viktig å ha det gøy når man er hos frisøren!

OMG. Nå sier mamma at jeg må skylle tallerkenen min og sette den i oppvaskmaskinen. Velkommen hjem, liksom. Hadde helt glemt at det var sånn det var her. Alt for å ikke gjøre noe for sin dypt savnede datter. Eller?

 

all my friends are dead

Etter jobb satte jeg meg på toget hjem til mamma og pappa. Etter noen hyppige eksamenlesningsforsøk som ofte har endt i venninnebesøk, byturer, kjærestekvelder, tv- titting, telefonprat og facebook- nerding, bestemte jeg meg for at jeg måtte dra dit ingen skulle tru at noken kunne bu: Tønsberg!

Jeg kødder ikke, dette stedet er gudsforlatt. Jeg gikk en tur til venninne i stad, og jeg traff ikke ETT menneske eller en ENESTE bil på veien! Og strekningen er minst èn og en halv kilometer lang. Jeg  ble livredd og bladde panisk gjennom telefonlista mi for å finne noen å prate med på gåturen. Men hva var jeg egentlig redd for? Hvem skulle liksom kidnappe meg, voldta meg, rane meg (for den flotte boblejakka) eller drepe meg når det faktisk ikke fantes mennesker?

Jo, vent! Når jeg tenker meg om møtte jeg faktisk et menneske. En bloggleser! Hun skrev nettopp til meg i kommentarfeltet, noe som minte meg på at det faktisk er liv på Tønsberg- planeten.

Nå skal jeg legge meg og sove fram til det blir liv her i ødemarka. I morgen skal jeg lese til eksamen før jeg skal kaffelere med noen long-time-no-see-venninner og drepe etterveksten min hos frisøren. Lenge leve dyne, pute og drømmeland.

Ps. Jeg kommer til å ha mareritt om bestevenninnen min jeg besøkte i stad. Hun har vært utsatt for en bilulykke og var så blå og hoven at jeg bare satt og måpte. Måtte folk som kjører på vennene mine få en real omgang juling. Man kan dø av sånt, vettu!

 

sitter og drømmer…

Nå som vintermørket har satt seg i hodet mitt, er det bare èn ting som virkelig hjelper – og det er å glede seg til noe. Og hva er vel bedre enn å glede seg til en fantastisk reise med kjæresten sin?

På nyåret reiser jeg to uker til Thailand med kjæresten min og det skal bliiiii så deilig! To uker på luksushotell, med fine strender, varm sol, paraplydrinker og masse opplevelser med sin kjære, noen som kan nevne noe bedre å bruke tiden sin på?

Hvor går deres drømmereise og med hvem? Jeg sitter på Startour.no og sikler som en gal, finner dere noe som frister? Jeg kunne reist året rundt, kanskje ingen dum idè…

Her er det fine hotellet vi skal bo på. Hurra for at det nærmer seg!

 

alvorsprat med spillmagasinet

God morgen! Jeg forsov meg som en slask til jobb i dag – verdens verste følelse. Ikke at jeg pleier å forsove meg, for jeg har jo vanligvis ikke vært nødt til å stå opp for kroppen føler for det. Men i går knasket jeg piller hele kvelden, noe som gjør meg ekstremt sliten og sløv – så sånn kan det gå!

Hadde en liten morgenprat med Spillmagasinet om innlegget jeg skrev i går. Les saken her!



Foto: Paul Weaver

 

playstation eller meg?

Kan noen værsåsnill og fortelle meg hva som gjør en Playstation mer interessant enn en jente? Arg. Mitt råd nummer èn til oppmerksomhetssyke jenter som vil ha kjærestens fulle attention hele tiden er å IKKE kjøpe seg en PS3.

Just kidding (or not). Det gjør meg egentlig ingenting. Jeg har ullpledd, telys, sjokolade, sofaen for meg selv og FANTASTISK musikk. Her er noen av mine nye yndlingssanger, kos dere med dem! Hvis dere har chillout- sanger i samme dur, gi meg dem gjerne i kommentarfeltet! For meg er musikken terapi i disse dager.

 

«you are unforgetable»

Det er ingen drittdag, men ikke en direkte bra heller. Jeg savner familien min, savner en del av vennene mine og savner veldig sterkt menneskene jeg ble kjent med da jeg var i Kenya. Noen av gutta jeg ble kjent med da jeg besøkte slummen i Nairobi har fotografert meg mens jeg står og ser på utsikten, lagt det ut på Facebook og tagget meg i bildet. At de gjorde det fikk meg liksom til å innse på nytt hvor mye vi fortjener å ha de samme mulighetene, og hvor like vi egentlig er som mennesker. Forskjellen er bare at de er født inn i fattigdom og at de ikke har mulighet til å gjøre hva de vil med framtiden sin. Jeg skriver faktisk litt med noen av de jeg ble kjent med i Kenya, og her om dagen fikk jeg en melding i innboksen som rørte skikkelig ved meg:

«Happy to have known you surely you are unforgetable,hope to continue being your freind.»

Meldingen kommer fra en gutt som heter John, han viste meg rundt i slummen da jeg var der. Da jeg skulle dra tok han meg i hånda og sa at det jeg gjorde var så bra og at vi skulle være «friends for life», og jeg tenkte så klart at det var noe han sa til alle som kom utenifra og ville hjelpe til – så da varmer det å se at de fortsatt tenker på meg og setter pris på besøket mitt. Nå har jeg så lyst til å dra tilbake!

Sånn ellers ligger jeg og prøver å lese til eksamen, men det er ikke så enkelt med et halvt pilleglass innabords. Neida, ikke såå ille. Men jeg sliter sånn med magesmerter, og har fått ganske sterke piller på resept. Blir litt susete av det, og når jeg leser ordene flyr de rett ut igjen, uten å sette igjen det minste spor i skallen min.

Sliiiteeeen.

John og jeg. Friends forever!

 

good morning norway

God morgen! Det ser nesten ut til at søndag er blitt den offisielle bloggfri- dagen. Søndager bør for det meste være viet til film, godis, kinamat og kjæresten – noe min søndag tilfeldigvis ble viet til i går. Deilig deilig!

I helgen lot jeg bevisst være å ta med kamera på byen, det ender alltid med at jeg sitter med hodet i hendene uansett, og tenker: ser jeg virkelig sånn ut?! Men det hjelper jo ikke så mye når Facebook eksisterer, og jeg blir takket være andre fotografer minnet på hva helgen hadde å by på. Misforstå meg rett, jeg har hatt en super helg!

Nå skal jeg ut og spise lunsj med mormor og morfar som har kommet hele veien fra Kristiansund til O- town! : )

Vors hos meg på fredag.

Byen på fredag.

Innflytningsfest på lørdag. Jeg kjente nesten ingen, så jeg gikk rundt sånn her.

Så ble det en katastrofal kveld på byen, og her sitter jeg og tror det er mandag. Znork.

 

gjør det på dansegulvet

Nå er jeg akkurat ferdig med å lese til eksamen (for i dag), og jeg har presset meg inn i en kjole som får armene mine til å se ut som en levende Burger King- reklame. Planen er å dra på en innflytningsfest, planen er også å oppføre seg såpass pent at hele morgendagen kan vies til mer eksamenlesing.

Et par ting bare…

  • Når jeg er på byen er jeg dessverre ikke i stand til å ha dype samtaler om blogg. Jeg beklager derfor til de det gjelder at jeg står og gaper som svar når dere spør meg hvordan det ER å ha en så stor blogg.
  • Jeg skal ikke og syte over småtråkka som knuller på dassene på byens 18 årssteder, men jeg vil bare informere dere om hvor grensesprengende uhygienisk det er. HEI kjønnssykdommer, anale bakterier, brukte tamponger og kastopp. Gjør det heller på dansegulvet!
  • Det er ikke kult å legge igjen buksa/kjolen hjemme og kun gå i singlet og boots. Det gir meg litt skippergata- feeling i grunn.
  • Jeg så en jente med Uggs på byen i går. Dette punktet gidder jeg ikke å utdype en gang.
  • Kan utesteder være så snille og invistere i usynlige inngangsstempler? Jeg ser ut som en nedtagga murvegg når helgen er over, til tross for at jeg faktisk dusjer.

Lenge lenge leve en liten smule negativitet da, dere.

 

walk of shame

Dere kjenner kanskje følelsen. Revna strømpebukse, alt for høye sko, mascara i hele trynet etter nattens dårlige søvn og et hår som gjør at du skriker når du ser speilbildet ditt. Fail.

Gutta du går forbi blunker til deg og plystrer falske toner, jevnaldrende jenter ser på deg med medlidenhet og pripne kjerringer gir deg et blikk som sier «herregud, er framtiden virkelig i dine hender?». Taxisjåføren ser deg ikke i øynene, men kjører deg hjem og ønsker deg en fantastisk dag – og du tenker: gårsdagen var fantastisk, i dag er et helvete.

Walk of shame.