ET HJEM TIL SALGS

Foto: Frank Hesjedal

Jeg har vel egentlig ikke rukket å vise frem hele leiligheten vår 😅 Den ble liksom aldri helt ferdig innredet… Men nå som den skal selges, er den så klar som den noen gang kommer til å bli. Så her er den! Vårt første felles hjem, som egentlig bare skulle være mitt, og så fant jeg Gravlyset på veien, som ble med meg hjem til Tønsberg 💛

Hadde ikke sett for meg at det skulle bli det gram vemodig å kvitte seg med denne leiligheten – for det har tatt så lang tid å komme på plass at den helt ærlig har irritert meg litt noen ganger. Sånn er det visst med nybygg, har jeg lært. Det første året er det mye som skal fikses. Men nå som alt er på plass, ser jeg alle kvalitetene leiligheten har. Planløsningen er terningkast 6, terrassen er superkoselig, den har aircondition, to toaletter og en helt awesome garderobe som jeg aldri hadde fått lov til å tegne hvis Gravlyset eksisterte i livet mitt under tilvalgsprosessen 💰 Og så kommer jeg til å savne å kunne ta heisen ned til Kiwi og apoteket. Og til legen. En luksus som jeg nesten har tatt for gitt, for nå kommer jeg til å trenge bil til storhandling!

Vi reiser snart videre til et hjem som vi har vært med på å forme sammen. Litt ut av byen, litt større plass – nope, fortsatt ikke gravid! Så gjenstår det vel bare å krysse fingrene for at hjemmet vårt kan bli et happy place for de som kommer etter oss 💕

Du se resten av bildene i Finn-annonsen HER 👈🏼

 

PARAPLYER PÅ EN MANDAG

Det er mandag, og sola skinner. Så kanskje det er dårlig timing å pøse ut noen paraplyer. Men balanse er viktig, så her kommer de uansett 💕

☔️ Når folk starter på en setning, for så å gå og gjøre noe annet. Gravlyset er en av dem. Han kan gå forbi meg mens han sier: Du, jeg tenkte på en ting… Og så går han på DO?! Før han kommer tilbake for å fullføre setningen. Det gjør meg hissig som et villsvin, og jeg får lyst til å ta betalt for å være i dette forholdet 🖕🏼

☔️ Mørkt sengetøy er virkelig satans verk 👹  Trodde det skulle gå bra nå som jeg ikke har et kjæledyr, men nei. Det ser skittent ut etter fem minutter, hvert eneste støvfnugg vises, og man føler at man ligger og ruller i et støvbad. Hvitt sengetøy for life.

☔️ Måker er en evig paraply. Jeg har egentlig funnet meg et nytt sushisted, men for å komme dit må jeg gå forbi et skikkelig måke-område. Problemene starter når jeg skal gå hjem igjen med sushien. Jeg kan ikke beskrive det noe bedre enn: Frykt. Klar for å slenge fra meg sushien og løpe når som helst. Så nå har jeg jo sluttet å gå dit 🍣 💔

☔️ Å være deltidsstudent. Det er så lett å «glemme» og nedprioritere. Og fakta er: Studiene er det minst viktige i livet mitt akkurat nå. Jeg hater å gjøre ting halvveis, så jeg har absolutt vært inne på tanken om å slutte. Men jeg plages av tanken om at det kan bli veldig viktig for meg en dag 💭

☔️ Jeg tror jeg holder på å entre pollen-klubben! 🤧 Og jeg som alltid har vært så fornøyd med at jeg slipper akkurat det. Vel. Nå nyser jeg morgenkaffen utover hele senga og blør neseblod på trening. Og så gråter jeg konstant, det er slitsomt å holde øynene oppe. Men inntil videre så velger jeg å late som ingenting, og tenke at det kanskje er tilfeldigheter…

☔️ VG.no. Faen så fordummende noen ganger. La meg ramse opp noen av dagens overskrifter. Dette er de fem beste diettene. Paradise-deltagere kledde av seg og rømte. Bør man godta utroskap? Slik gikk det med Dr. Phil. Hvordan snu en partner som vil gå. Kjendisene som ble hentet opp fra graven 👀

☔️ Dette er en paraply til en dame som sikkert aldri kommer til å motta den. Men det er lov til å håpe. Jeg stod i køen på H&M. En sånn kø som fordeler seg i to kasser, man går dit det blir ledig. Om systemet er sånn til vanlig vet jeg ikke, jeg fulgte bare de 15 menneskene foran meg i køen. Endelig nærmer det seg min tur, og en kjerring med hjemmelaget smykke og bollesveis prikker meg på skulderen og spør hvilken kø jeg står i. Jeg svarer med et smil at jeg tror bare det er én kø, så jeg går dit det blir ledig. Hun hever de svartmalte øyenbrynene sine, legger hodet bakover og ler. DIN LURING, roper hun høyt nok til at alle hører det. Og så dulter hun seg foran meg i køen. Jeg ble så sjokkert og varm at jeg ikke klarte å foreta meg noe. Etterpå ønsket jeg over alt i verden at jeg hadde tatt tak i bollesveisen hennes og dratt henne helt bakerst i køen. Hva er galt med folk, hvem har oppdratt disse menneskene?! 😭

Har du noen paraplyer til meg i dag?! Kom igjen, jeg vet at jeg ikke er den eneste med noen negative tanker denne mandagen. 

Ellers er alt tipp topp. Jeg er i full gang med å rydde i skuffer og skap til visning. Benytter anledningen til å fylle søppelsekker til Fretex, og til å pakke vekk vintergarderoben. Kommer tilbake senere i dag med boligannonsen vår btw 😀

Nå skal jeg rydde videre, så vi snakkes etterpå!

 

MENN SOM DANSER

HAPPY SATURDAY 💋

I dag misunner jeg alle som er single, og kan gjøre som de vil. For jeg må ta toget inn til Oslo og dra på konsert med Gitarkameratene. I regnvær. Og med tidenes støleste lår. Å ha kjæreste er hardt arbeid – også på lørdager. Hehe. Jeg tuller sånn halvveis, og er litt morgengretten. Har drømt hele natten at jeg har vært på en vill date med han skuespilleren som har blondt hår og en veldig karakteristisk nese – nå googlet jeg actor nose, og fant ut at han heter Owen Wilson. Uansett. Hvor enn vi gikk, og uansett hvor offentlig vi var, hoppet han opp på bord og benker, og begynte å utføre skikkelig Magic Mike-stripping. Jeg var så flau og kunne ikke stanse det. Kunne ikke gå hjem heller, måtte bare bli med videre. Jeg våknet helt svett, og måtte gi Gravlyset en klem fordi han ikke er en spesielt dansete fyr. Mulig det er kjønnsdiskriminerende av meg, men menn som danser for mye er ikke helt min cup of tea…

Morgengrettenhet og dansende menn til side: Dette blir nok en veldig fin helg. Her hjemme startet den med å grille til taco, og spise ute på terrassen. Etterfulgt av popcorn-spising og serietitting i senga. Har du smakt Firstprice sitt popcorn, som kommer i et langt rør?! Jeg gir det terningkast 6. Vi er forresten stuck i påskekrim-modus, og begynte å se på Den som dreper på Viaplay. Har ikke kommet så langt enda, men tror den er å anbefale også. Veldig spennende så langt! 💕

Nei, nå må jeg starte dagen! Før avgang til Oslo skal jeg rekke å vaske tøy, vaske hår og dra på hudanalyse.

Ha en fantastisk lørdag, håper været er finere hos deg enn hos meg ✨

 

GRILLING I REGNVÆRET

 Reklame: Kjolen min er fra Floyd by Smith

KJOLE HER 🌸

Noe av det beste her hjemme med at det er vår, er at vi tror det er sommer. Plutselig går vi med bare føtter og begynner å grille til middag. Er det bare jeg som syns at grilling gjør middagen så mye enklere?! Kanskje fordi det er mannen som griller. Jeg står for tilbehøret, og han står ute i osen og fikser resten.

I dag ble det marinert kyllingfilet, mango- og avokadosalat og vannmelonsalat. Vannmelonsalat må være mitt favoritt-tilbehør! Med ristede pinjekjerner, fetaost, sitronsaft, olje, salt og pepper. Og egentlig mynte, men det fant jeg ingen steder i dag.

Da vi skulle sette oss ned og spise begynte det å pøsregne. Sånn skikkelig. Men vi har overbygd terrasse, så det er null stress. Sommerstemning ble det uansett 💛

Kjolen jeg har på meg er en sånn perfekt hverdagskjole som jeg elsker å gå med når det er tid for å ta av seg strømpebuksa. Veldig fin med en sort skinnjakke og nudefargede sko 😻 Du finner den HER.

Er du på vårkjole-jakt kan jeg anbefale å sjekke ut resten av utvalget til Floyd nå også. Det finner du HER. Alle kjolene til Floyd er normale i størrelsen, til sammenligning bestiller jeg alltid medium.

Ellers har vi fått bildene fra boligfotograferingen nå! Veldig gøy og litt rart å se hjemmet vårt gjennom noen andre sine øyne. Jeg har i hvertfall aldri klart å ta så fine bilder av leiligheten vår. Men jeg har jo heller ikke en fire meter lang stang som kan ta bilder av balkongen utenifra, hehe. Skal spørre om jeg får lov til å dele noen av bildene her.

Nå er det opphold, så vi skal ut og sanke noen skritt på hver vår klokke 🤓 Ønsker deg en finfin kveld!

 

BOLIGSALG ER MYE GREIER

💛💛💛

He-rre-gud som jeg har stresset de siste dagene. Ettersom jeg styrer mine egne dager føler jeg ikke at jeg har lov til å være stressa eller sliten, men jeg tar en liten bit av den kaka i dag. I går kveld ble vi endelig helt ferdig med forberedelser til boligsalg. Takstmann har vært her, bildene er tatt – og leiligheten er strøken som et museum. Om det bare kunne sett sånn ut hver eneste dag! Men det er vel på tide å åpne skapne og la jakker, sko og overflod velte ut. Det skal få lov til å komme frem igjen, men bare i litt over en uke. For da nærmer det seg visning, og det skal vaskes, ryddes og gjemmes igjen.

Gravlyset blander seg alt for mye, forresten. Til mann å være. Han satte seg helt på bakbeina over noen puter jeg hadde kjøpt til terrassen, men jeg fikk heldigvis støtte av svigermor. Jeg er veldig glad for å leve likestilt, altså. Helt til det kommer til interiør. Bare hold kjeft og vær glad for at jeg gadd å bruke fritiden min på å gå og kjøpe puter!

Ellers har jeg lært en ting i prosessen. Vindusvask skal jeg holde meg langt unna resten av livet. Kvelden før visning tok Gravlyset seg en velfortjent Game of Thrones-pause. Som eneste homo sapiens som driter langt i drager og prinsesser, tok jeg kluten fatt og gjorde mitt beste for å rengjøre de pollen-dekte vinduene. Vi har jo egentlig folk til den slags – men alt for sjeldent. Det var et mindre smart prosjekt å begi seg ut på. Til tross for at jeg fulgte papsen sine kjerringråd, lignet vinduene bare mer og mer på en regnbue. Så før visning tror jeg pappa skal få svinge seg i vinduskarmene her…

Nå skal jeg straks løpe avgårde til PT-time. Jeg har ikke trent siden før påske, og det føles som en evighet siden. Synd, fordi jeg følte meg så sterk. Nå føler jeg meg som et vandrende påskeegg. Og så har jeg spist kake til lunsj. Riktig nok en raw-kake, så det teller vel som frukt & grønt? Ehe.

Vi snakkes seinere 🙋🏼

 

MITT LIV I EN VANLIG JOBB

MIMRE, MIMRE 💭

Det begynner å bli mange år siden jeg hadde det vi kan kalle en «vanlig jobb». I dag, da jeg løp rundt på kjøpesenteret for å hamstre strå og blomster til boligfoto, så jeg et menneske som sendte meg rett ned memory lane. Jeg var 17 eller 18, og jobbet sammen med henne på postkontoret. Som den gang var mye mer enn bare et postkontor, det var også en bank som dealet med store summer penger. Så jeg var en smånervøs ungdom som telte tusenlapper på disken, mens utålmodige kunder trippet med kølappene sine i bakgrunnen. Skal sies at jeg etterhvert ble en veldig effektiv kundebehandler, og uten at de gamle tantene jeg jobbet med fikk det med seg, hadde jeg en intern konkurranse om å ekspedere flest kunder i timen. Jeg vant hver gang, og feiret på Subway i lunsjpausene. Den magiske halvtimen, som de gamle tantene passet på at jeg overholdt. Selv kunne de gå ut på trappa og røyke når som helst – den slags goder fulgte visst med alderen.

Tilbake til min tidligere kollega som jeg fikk øye på i dag. Jeg husker en gang jeg skulle hjelpe en mann med å veksle valuta. Jeg klarte å trykke feil, og ba henne om hjelp. Hun himlet med øynene, kom bort til disken min og så hva jeg hadde stelt i stand. Og så kjeftet hun meg huden full foran kunden. Jeg stod der og stirret ned i tastaturet som om det skulle forvandles til et hull jeg kunne synke ned i – helt til kunden tok meg i forsvar, og den sure bedreviteren måtte unnskylde seg til oss begge.

i ☕️ 🍰

Jeg husker også dagen jeg måtte gå inn på sjefens kontor og si i fra om at jeg ble plaget av en av de ansatte. En snodig liten kar som jobbet med å legge post i postbokser. Det startet med at han stakk bortom og kikket på føttene mine da jeg ekspederte kunder. Så kom vi i snakk på pauserommet, og han ville så gjerne vite når jeg hadde bursdag. Og hvilken skostørrelse jeg brukte. Bursdagen min var kort tid etter, og han kom med armene fulle av bæreposer til meg. Seks par sko som han gjerne ville at jeg skulle prøve mens han så på, og han kunne gjerne få et kyss på kinnet også. Den dag i dag husker jeg ikke hvordan jeg klarte å vri meg unna. Uken etter fikk jeg brev hjem i posten. Han hadde vært i fotoboks og tatt bilder av seg selv som han syns at jeg skulle ha – dessverre var han så lav at det kun var toppen av hodet hans som var synlig på bildene.

Bloggen min var helt i starfasen da jeg jobbet på Posten, og etterhvert begynte det å komme folk innom bare for å hilse meg. Jeg tror jeg sa opp stillingen min da jeg hadde tjent 5000 kroner på bloggen, for jeg følte på meg at nå kom jeg til å klare meg uten å bli vekket på frilørdager med spørsmål om å ta en vakt. Det var tider, det.

Noen år etter at jeg hadde flyttet til Oslo, skaffet jeg meg en ekstrajobb fordi jeg var på et dårlig sted i livet, og trengte noe å fylle dagene mine med. Annet enn kjærestedrama, vorspiel og kafébesøk. Så jeg fikk komme og jobbe hos EF, som jeg tidligere hadde reist med. Det digget jeg, helt til det begynte en ny salgssjef som ville ha meg på telefonsalg. Hun plasserte meg på nabopulten, og ba meg ordrett om å ringe rundt til unge jenter og si at det var Ida Wulff, bloggern sjøl, som ringte for å høre om de ville reise på språkreise. Altså…. Haha! Ellers var det mange hyggelige folk som jobbet der. Husker jeg ringte ned til kontoret i panikk den 22. juli, før man visste noe særlig, og hørte om alle var OK. Men jeg sluttet kort tid etter, jeg kunne ikke finne meg i å være telefonselger med en personlig vri.

Før Posten, EF og litt annet smårusk, jobbet jeg faktisk i ungdomsredaksjonen til Tønsbergs Blad. Hadde så lyst til å bli journalist. Og ved siden av drev jeg en nettside som het Tønsberg Ungdom sammen med hun som i dag er kjent som MakeupMalin. Begynte å følge henne på Instagram for noen år siden og kjente henne ikke igjen, visste bare at det var noe kjent. Tønsbergs Blad og Tønsberg Ungdom føltes som skikkelig drømmejobber, jeg måtte på audition og full pakke for å få dem. Men journalist-drømmen døde da jeg på andre siden av bordet fikk oppleve hvordan «ekte» journalister opererer.

Morsomt å tenke tilbake på disse jobbene – selv om jeg ikke har savnet dem et sekund. Så blir det jo spennende å se om jeg noen gang kommer til å trampe inn på et kontor igjen, som ikke drives av meg selv.

Nå skal jeg ut på kjøretur med mamma, pappa og Gravlyset. Vi skal se på møbler, det sier jeg aldri nei til å være med på uansett hvor dårlig tid jeg har. Trodde jeg skulle levere en skoleoppgave 27. april, men så viser det seg at den skal leveres i morgen. Føler det sier en del om meg for tiden ✌🏽

 

EKTE KJÆRLIGHET & ET GODT TILBUD

Reklame for Good For Me / Rabattkode ida20 gir 20% ekstra rabatt

HEI FRA TERRASSEN 💛☀️

Hei og hopp!

Så var påskeferien over for denne gang, og jeg er godt fornøyd. Fine dager med familien, blå himmel med sol og masse god mat. Litt for mange timer i bil, men det hører jo med. Mot slutten av hjemreisen arrangerte jeg quiz for pappa og Gravlyset – det ble høy temperatur og litt for mye vinnerinnstinkt. Men det får jo tiden til å gå! Etter året mitt som pendler er jeg blitt ganske flink til å ha sjelero når jeg må sitte på transport over lengre tid. Jeg zoomer helt ut og forsvinner i mine egne tanker. Og vips, så har det gått en hel time. Jeg vet egentlig ikke om det er en bra ting?! Når det skjer i hverdagen så taper jeg jo masse tid, haha. 

ALDRI EN DAG UTEN BETAKAROTEN GOLD FRA GOOD FOR ME ✨

Det er som vanlig godt å komme hjem igjen. Ekstra digg når man har tusen oppgaver som venter her hjemme. Denne uken kommer fotograf for å ta bilder av leiligheten vår – men det stanser ikke meg i å slappe av liittegrann på terrassen, med en god bok og sola som varmer. Deilig å kunne bruke terrassen igjen, etter alle disse kalde vintermånedene. Blir som å få et ekstra rom her hjemme.

Jeg skulle nettopp til å si at jeg er godt i gang med å spise Betakaroten Gold før sommeren, men sannheten er jo at jeg spiser det året rundt. Det gjør jeg fordi jeg syns det gir huden min en fin glød. Og når jeg først ligger i sola, så er min erfaring at jeg ikke får soleksem når jeg har spist betakaroten en stund.

Betakaroten Gold er 100% vegansk og er utviklet med kokosolje for bedre opptak. Jeg spiser 2 kapsler hver eneste dag, og har gjort det i mange år. Med noen få unntak så klart, det skjer jo at man glemmer. I’m only human!

Snakker om mange år. Da jeg begynte på dette innlegget, bladde jeg meg tilbake i arkivet for å finne ut hvor lenge jeg faktisk har brukt Betakaroten fra Good For Me. Det første sporet finner jeg i 2015. 

Look at this! Hvis ikke dette er ekte kjærlighet, så vet ikke jeg. Burde jeg heller laget en slik collage og skrevet noen fine ord om kjæresten min? 😂

Poenget er: Dette produktet er jeg så innmari fornøyd med, og jeg kommer til å være trofast mot det lenge etter at jeg legger ned bloggen min og må bruke pensjonen min på Betakaroten. Hvis det er lov å sette det såpass på spissen… Det er fint å vite at det er et norsk firma som står bak denne type produkter, og at dosen man tar er trygg. Throwback til ungdomsårene, da jeg kjøpte helt vill betakaroten på svenskegrensen. 

Good For Me gir nå alle nye kunder en intropris på Betakaroten Gold, hvor du får 50% rabatt på din første leveranse. Med rabattkoden «ida20» får du 20% ekstra oppå der igjen. Dét er et godt tilbud 👀 Rabattkoden er forresten gyldig til 6. mai!

Du kan bestille Betakaroten Gold HER 💛

Peace & Love

 

EN SISTE FRIDAG

Jeg holdt på å droppe dette innlegget, ettersom sola skinner og folk legger ut så fine bilder fra skisporet på Instagram. Men: La oss bare være ærlige. Noen av oss er sløve bananer, som bare vil nyte én siste fridag. Så! Her kommer noen tips til hva du kan streame i kveld, mens du spiser opp siste rest av påskeegget og lader opp til en ny uke 🐣💛

Cheat: Denne britiske miniserien ble slukt rått her i går kveld! Vi kunne rett og slett ikke legge oss før vi hadde sett den ferdig. En psykologisk thriller som handler om forholdet mellom en student og en professor. Det starter uskyldig med at professoren tar studenten i juks, og såå går alt til helvete. Sykt spennende, og du kan se hele serien på Sumo.

Quicksand – Størst av alt: Dette er den beste serien jeg har sett på lenge. Også første gang på lenge Gravlyset ikke har lukket øynene mens vi har sett på serie, og forsvart det med at han hviler litt men hører alt. Serien sirkler rundt en skolemassakre og et usunt kjærlighetsforhold. Du kan streame alt på Netflix! Please do hvis du ikke allerede har gjort det.

Drapet i Holmenkollen: True Crime fra lille Oslo. En dansk kvinne blir drept i huset sitt i Holmenkollen, og datteren hennes er eneste øyevitne. Mange år etterpå kommer datteren tilbake til Oslo for å prøve å finne ut av hva som egentlig skjedde. Du kan se alle episodene på Dplay.

Wisting: Basert på to bestselgere av forfatteren Jørn Lier Holst. Jeg elsker å lese krim, og jeg elsker å se krim. Selv om jeg blir litt redd, hehe. Det har bare kommet ut tre episoder så langt, men jeg syns plotet virker kjempespennende. Et lite minus for noe Hotel Cæsar-skuespill – noen ganger blir det bare så rart på norsk, eller hva? Ellers: Tipp topp tommel opp, og du kan se de tre episodene på Viaplay.

Kos deg masse på denne siste fridagen, det skal jeg 💛💛💛

 

BARNDOMSMINNER & FAMILIE I FARTA

EN HILSEN FRA SOMMERHUSET 🐚

Her har jeg løpt rundt helt siden jeg lærte meg å gå. Ut til sommerhuset. Mase seg til størst mulig kuleis – med guf, flødebolle og syltetøy på toppen. Spise en tredjedel, bli kvalm. Spille minigolf, dytte robåten ut i vannet, ligge i sofaen og se på eneste eksisterende TV-kanal mens det knitrer i peisen, plukke bringebær i hagen, dusje raskt for å unngå kaldt vann, grille på terrassen og gå i kiosken hvor man må bestille smågodt fra en meny. Krølle tærne i den hvite sanden, finne rare skjell, spise hotdog i smug etter middag bare fordi jeg elsker hotdogs. Spille kort med en kortstokk som mangler kort, sitte stille alt for lenge mens farmor tegner et bilde av meg som ikke ligner, ligge på teppe i hagen og myse mot sola. Barndomsminner!

Nå vet jeg ikke hvor mye lengre sommerhuset kommer til å være, men det var fint å stikke innom nå i påsken. Og jeg har bestemt meg for at jeg skal tilbake i sommer, for hvem vet. Kanskje det blir den siste? Da skal jeg være der uten sminke, glattetang og internett. Uten sko. Helt til den rastløse følelsen som klør på innsiden av ribbeina går over, og jeg får ro i sjela på ekte. En svart liten TV-boks med én kanal kan virkelig gjøre det med en. 

Jeg skulle til å skrive at jeg nyter late dager i Danmark, men finnes late dager i det hele tatt i vokabularet når man er på familieferie?! Jeg har så vidt rukket å vaske håret på denne turen. Med papsen bak rattet er det virkelig ikke tid til min langsomme morgenrutine. Han er typen som sitter klar i bilen tjue minutter før avtalt tid, og det er sånt som egentlig gjør meg sprø. Ting går ikke fortere når noen sitter og venter. Men herregud – vi kommer oss i hvertfall frem til påskelunsjer og familiemiddager, om det så er med ullete hår og halv sminke på. Hehe.

Skulle gjerne vært i Danmark lengre, men nå ser jeg frem til å komme hjem og for alvor starte med boligsalget. Den kommende uken kommer det blant annet takstmann og fotograf, og det er såå mye som skal fikses og ordnes.

Nighty night 💛

 

VONDE FØTTER SKAL IKKE ØDELEGGE FESTEN

Reklame for Skoringen

SKOENE SOM REDDER FEIRINGEN 👏🏻

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet på fest, i en bursdag eller i en middag og prøvd å kose meg, men alt jeg har klart å konsentrere meg om er de vonde føttene mine. Gnagsår og trange sko høres jo ut som tidenes fillesak, men når man først sitter der med kjøttsår inntil beinet og en lilletå som har lagt seg over nabotåa… Det er ikke lett å gi av seg selv i en samtale 😂 Jeg har faktisk pleid å ha med meg flip flops i veska når jeg har vært på byen, sånn at jeg kan ta på meg dem når jeg forlater et utested. Livet.

Nå er mai måned rett rundt hjørnet, og i den anledning tenkte jeg å tipse om noen dødsfine, komfortable og ganske rimelige hæler som passer til festlige anledninger. Som du kanskje har fått med deg er jeg ambassadør for Skoringen, og de har de perfekte sandalene med hæler, som passer til 17. mai, bryllup, konfirmasjon og sommerfester. Du har sikkert sett meg i denne type hæler før – nå har jeg byttet ut alle med Skoringen sine. Ikke bare fordi jeg er ambassadør, men fordi de er så komfortable at man tror det er en spøk.

FESTSKO FRA SKORINGEN FINNER DU HER👈🏻

Dette er skomodellen jeg snakker om. En sandal med hæler og åpen tå, fra merket B&CO. Reimen rundt ankelen er justerbar, og sålen har en slags skinnpute som gjør at skoen føles myk å gå på. Hælen er bare 5 cm høy, så disse kan man løpe rundt på hele dagen.

Sandalen kommer i hvit, beige, rød og sort. De jeg har på meg på bildet er hvite 💛

Alle disse festsandalene finner du hos Skoringen HER.

Jeg har også fått min egen samleside med mine favoritter her. Og hvis du er på jakt etter bunadssko, så har Skoringen det også 😀

Og husk: Hos Skoringen kan du handle både på nett og i fysiske butikker. Skal du handle på nett, så er skoene i dette innlegget helt normale i størrelsen 💛