mitt første møte med virkeligheten

Jeg finner nesten ikke ord som kan beskrive dagen jeg har hatt i dag. Det har vært en av de sykeste og mest surrealistiske dagene i hele mitt liv, og jeg har sett en verden jeg kanskje ikke helt trodde på at fantes. Jeg har alltid hørt om fattigdommen og fått beskjed om å spise opp maten, for «tenk på de fattige barna i Afrika». Men at tilstandene faktisk er hva de er og at det er snakk om en virkelig verden, fikk jeg virkelig erfare i dag. Som jeg fortalte dere har jeg besøkt slummen i Nairobi i dag, og fått se effekten av noen prosjekter Plan jobber med. YEEP er et prosjekt som får støtte fra Plan, og de deler igjen ut penger til forskjellige prosjekter i slummen. Et av prosjektene vi besøkte i dag var Maiden Hope, en slags støttegruppe for hushjelper som er blitt misbrukt eller har opplevd vanskeligheter i hjemmene de har vært i. Det første som skjedde da vi kom til slummen, var at vi ble invitert inn i en frisørsalong som hører til gruppen, Maiden Hope. Der satt en gruppe med jenter som er blitt plukket opp av dette støtteapperatet, og de fortalte alle hver sin histoirie. Jeg kan love dere at det både var sterke historier og tårer som ble delt i det rommet. En av jentene som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg heter Kathy. Hun er 19 år gammel (like gammel som meg altså), og kommer fra en liten by som ligger noen timer unna Nairobi. Faren hennes døde da hun var liten, og moren hadde ikke råd til å sende henne på skolen. Derfor fikk hun gjennom noen kontakter tilbud om jobb som hushjelp, og reiste dit for å jobbe som 13- åring. Dette oppholdet ble dessverre ikke varig, ettersom husverten voldtok Kathy, noe som igjen førte til at hun ble gravid. Da Kathy prøvde å fortelle familien hun jobbet hos om dette, ble hun kastet ut og fikk verken hjelp eller økonomisk støtte. Kathy fikk datteren Elsie, en utrolig søt jente på fem år som vi besøkte på skolen i dag. Kathy har med hjelp fra Maiden Hope startet en frukthandel, som hun driver for å forsørge seg selv, broren sin og barnet sitt og skolegang til datteren. I frukthandelen jobber hun hardt hver eneste dag, og står gjerne tolv timer om gangen i stekende sol for å sikre datterens framtid. Å besøke skolen til Elsie var helt fantastisk. Å møte en haug av smilende fjes som utstråler en helt ekstrem nysgjerrighet og glede var helt utrolig, og jeg så straks for meg norske barn som sipper fordi de ikke får lov til å sitte med nesa limt fast på en Gameboy i friminuttene. På denne skolen hadde de en støvete bakgård med en  vippe og et huskestativ, men likevel løp barna rundt og hadde det gøy. De likte både å få besøk og bli tatt bilder av, alltid gøy å glede noen! Etter skolebesøket ble vi guidet av noen ekstremt hyggelige mennesker som jobbet frivillig for YEEP- gruppen. De guidet oss gjennom slummen, og viste oss blant annet byens to ENESTE toaletter! Vi fikk også se markedet, og en søppeldynge de har laget for å prøve å forhindre at alt søppelet slenger rundt over alt. Det er fantastisk å se alt hva Plan har hjulpet til med. Selv om disse menneskene er født inn i fattigdom og kanskje ikke har en vei ut av det, får de både inntekt til å klare seg og håp for framtiden. Jeg kunne skrevet en bok om dagens opplevelser, men nå er jeg så utmattet og tenkte å legge meg for å fordøye alt jeg har sett og hørt. Har forresten kommet til Mombasa nå! Fløy hit litt tidligere i kveld, og har kommet til et fint hotell med balkong på rommet og stooor deilig dusj. Jeg er full av støv fra slummen både på utsiden og innsiden, og føler at jeg må dusje 503577 ganger for å bli ren. God natt, alle lesere! Glem aldri hvor heldige dere er.

Alltid gøy med fans!
Kathy og Leah. Leah jobber som frisør i den lille salongen.
Kathy og datteren hennes Elsie i skolegården.
Her er jeg med en liten, søt venn jeg fikk. Hun var litt skeptisk, men det gikk over.
 

plaster til frokost

God morgen Kenya, god morgen Norge! Det var deilig med en god natt søvn i en seng. Til tross for at sengen var som et knekkebrød, har jeg det helt supert. I dette øyeblikk pusser jeg tenner med flaskevann, er livredd for diarè og oppkast. Hadde jo vært kjipt å måtte ligge inne i dag som vi skal se så mye spennende! Ellers har jeg begynt på plastrejobben også. Det har seg nemlig slik at jeg alltid blir angrepet av gnagsår uansett hva slags sko jeg tar på meg, det er egentlig ingen forskjell på høye hæler og fjellsko. I og med at vi skal i slummen i dag har jeg bestemt meg for å dekke meg til litt, så her går det i jeans, joggesko og t- shirt.

Rekker dessverre ikke å godkjenne kommentarer på det forrige innlegget før i kveld!
 

– og nå er jeg i afrika

Jeg er i Afrika! Sprøtt. Klarte å sove nesten hele flyturen, og da jeg våknet på slutten så jeg på skjermene rundt omkring i flyet at vi fløy forbi Equator og nærmet oss Nairobi som er hovedstaden i Kenya. Da gikk det opp for meg hvor LANGT hjemmefra jeg er! Da vi kom til flyplassen i Nairobi var jeg selvfølgelig kvalm og uggen, og følte meg som et eller annet utgått kjøleskapinnhold. Da jeg fikk øye på et toalett var jeg overlykkelig, og løp inn for å kaste meg over doskåla da jeg kjente at kvalmen kom som en tornado. Da jeg ut at vannet var stengt av slik at jeg verken kunne skylde ned på do eller vaske hender, var jeg nære på å gi opp hele opplegget. Velkommen til Afrika liksom, hvisket jeg til meg selv mens jeg gråt en norsk og bortskjemt liten tåre inne på damedoen. Men så kom jeg til meg selv, og ble egentlig kjempegira igjen. Både reisefølget og menneskene jeg har møtt her nede så langt er kjempehyggelige mennesker. Vi ble møtt av Plan Kenya og kjørt til hotellet, som faktisk ikke er så verst. GREIT, jeg er livredd. Har fått eget hotellrom i en skummel gang, hvor «militærkledde» menn marsjerer rundt i gangene – også kalt pikkoloer. Hotellrommet er egentlig ganske fint i seg selv, men det er noe med mørket og den lille sikkerhetslenken på døra som får meg til å føle meg så liten og redd. Skal TIDLIG opp i morgen for å besøke slummen i Nairobi, så nå skal jeg snart legge meg. Men først skal jeg ringe rundt for å høre stemmer jeg trenger å høre for å kunne sove. Noen av dere lesere som har vært i Afrika før? Hvor, i såfall?

Litt trøtt?! Filmes skal man visst likevel.
Her kan dere se litt av hotellrommet!

Og her er jeg for to minutter siden. Lagt meg! Selv om jeg er noe døgnforvirret.. Har ikke sovet siden natt til lørdag.

 

jeg er i amsterdam

Tjohei! Jeg har aldri vært så trøtt, og jeg har aldri sett så jævlig ut før. Sitter på flyplassen i Amsterdam og fant nettopp ut at jeg ikke har sovet på to døgn. Ikke særlig smart. Det kjennes rett og slett ut som om jeg går ved siden av meg selv og ser på alt jeg gjør, eller i dette tilfellet ikke gjør. Nå skal vi straks gå til gate, vi har en lang flytur foran oss. I kveld lander vi i Nairobi, og skal heldigvis bare slappe av på hotell og spise middag. I morgen skal vi besøke slummen, så det blir en stor kontrast fra spahotell og KLM- fly. Jeg har så klart med Gossip Girl, så flyturen blir nada problem! Blogges senere når jeg ankommer Nairobi : )

Hurra for Photo booth.
Mitt søte reisefølge! De trodde jeg filmet, så de satte i gang med å vinke hjem til Plan- gjengen.
 

å knuse sitt eget hjerte kalles vel dumskap

I dag har jeg ryddet, pakket, hatt besøk av mamma og pappa, spist på restaurant – og ikke minst gjort et valg som har knust mitt eget hjerte. Jeg får ikke puste og klarer ikke å gjøre annet enn å gråte, herregud så deilig at jeg skal BORT herifra i kveld! Var deilig å ha mamma og pappa på besøk i hvert fall. Vi handlet litt nødvendige ting til turen min og spiste på en italiensk restaurant i gata. Nå skal jeg syns enda mer synd på meg selv og pakke videre. Hvorfor skal følelser gjøre f ysisk vondt? Jeg brekker meg av dette.

Hjemme i nabolaget! Dere spurte om å få se kjolen jeg hadde på i går litt bedre, så her er et bilde. Den er fra HM og koster bare et par hundrelapper. Vesken på bildet er fra Mulberry, jeg elsker virkelig Mulberry! Har et lite tips til alle som ønsker seg en dyr veske men ikke har råd til å investere. Litt Luksus– jentene leier ut designervesker for en liten penge, alt fra Louis Vuitton til Mulberry til Marc Jacobs! Dere kan også låne maken veske til den jeg har på bildet! : ) Så vet dere det. Selv gikk jeg forbi en ny Mulberry- veske i Frognerveien i stad, og jeg SKAL bare ha den – en gang.

 

gleder meg til å møte asha

Tenk at jeg reiser til Kenya I NATT! Jeg har så mange tanker og følelser i omløp at jeg har vanskelig for å uttrykke meg. I tillegg til turen skjer det så mye i livet ellers, og som jeg så fint sa til en venn i går; det er bare rot oppi der, jeg klarer ikke tenke klart. Så jeg håper en uke borte med masse opplevelser kan hjelpe meg å rydde litt. Noe av det jeg gleder meg mest til på turen er å møte fadderbarnet mitt, Asha! Hun er 13 år gammel og bor i en stråhytte sammen med moren sin og to brødre. Alt jeg har er to bilder og et faktahefte, så jeg gleder meg helt sinnsykt til å faktisk møte henne. Just so you know, for alle som har fadderbarn i Plan Norge, så er det faktisk mulig å bli med til Afrika og besøke fadderbarnet.

Er hun ikke nydelig?! : )
 

karl johan er jo bare såå fetch

For noen år siden, da jeg bodde hjemme i Tønsberg, kunne jeg gjerne finne på å ta med meg en venninnegjeng og ta toget til Oslo. Hvorfor? For å slenge rundt i Karl Johan og pløye gjennom alle de billige butikkene vi ikke badet i hjemme. Den dag i dag har jeg Karl Johan- skrekken. Ikke bare fordi uteliggerne gir meg dårlig samvittighet og fordi gateselgerne gir meg drapstanker, men fordi HELE Norge er der. Vil du bli gjenkjent for bloggen din eller fordi du var i lokalavisa i forbindelse med en danseopptreden i 1993, er det bare å rusle rundt i Karl Johan i 20 minutter. Velvel, i dag må jeg faktisk til Karl Johan! Har sånn ca. ti ærender jeg må gjøre og femti telefonsamtaler som skal taes. Passer jo bra for en med telefonskrekk. Kjenner det passer dårlig å svare på intervjuer så «tidlig» på dagen. Morgengretten som jeg er, har jeg det med å bli litt snæppy. Men det kan jo være en bra ting?

To lesere fra Tromsø fant meg i en skobutikk i går, selv om jeg gjemte meg bak shades. Good joob! Søte jenter iallefall 🙂

 

har reisefeberen tatt meg?

Jeg ligger kort som jeg er og hører på en av mine gamle yndlingssanger som faktisk gir meg noe. Om jeg noen gang kommer til å stå opp er et under. Ekstremt tidlig søndag morgen blir jeg hentet av en taxi, og når jeg kommer hjem en uke senere har jeg forhåpentligvis rukket å bli et bedre menneske. Det hørtes veldig enkelt ut. Jeg kjenner bare at jeg trenger litt mer perspektiv på ting, at jeg trenger å se med egne øyne hvor forbanna heldig jeg er. Har ikke begynt å pakke en gang! Har fått en lang liste av ett av reisefølgene mine i Plan Norge, men det er akkurat som om jeg fortrenger det litt. Er jeg redd for å dra? Jeg er jo ikke redd for noe annet enn å spise pølse i offentligheten og å få » ikke godkjent» når jeg betaler noe med kort?! Jo, og så ble jeg så klart redd da en politimann hamret på døra mi i går kveld, og insisterte på at jeg het Monica. Han skulle se både min og besøkets legitimasjon, og sjefet med meg som en eller annen jeg kunne **** * *****. Vold mot tjenestemenn er aldri populært. Han bare skremte meg. Se, nå ror jeg meg vekk fra det jeg egentlig snakkeskriver om. Jeg er livredd for turen samtidig som jeg gleder meg som en gal. Skal vise dere noe fantastisk etterpå, som har med Kenya- turen å gjøre. Men nå skal jeg stå opp, og til en forandring skal jeg ikke legge ved et sinnsforvirret webcam- bilde av meg selv. Jeg legger heller ved sangen jeg hører på!

 

beckham ble med meg hjem fra topp- fest

Grunnen til at jeg ikke har vært hjemme og blogget i dag er rett og slett fordi jeg ble skremt til døden da jeg stod opp fra senga i dag morges. Med svake minner fra gårsdagen, hadde jeg rett og slett ikke regnet med at David Beckham skulle stå og være deilig i stua mi, så dere kan tro jeg skrek. Min kjære Stephan tvang meg nærmest (kremt) med på Topp- fest! Bladet Topp hadde nemlig 25 årsjubileum! En halvtime på badet før avreise førte egentlig bare til at jeg ble stygg på håret og rosa i ansiktet, men det ble nå slik det ble.

Her står David. Og jeg SVERGER, det var ikke jeg som tok han. Noen som vil ha han tilbake? Det er et eller annen med denne pappfiguren som får meg til å tenke på sex, og det er jo ikke sunt døgnet rundt.

Onkel P og en som minner meg ganske mye om lillebroren min på dette bildet. Kjæresten min viste meg den nye låta deres som heter «Blogg», og i teksten synger de noe sånt som «stikk og blogg litt a, bloggfitta». Toppen av frekkhet. Så jeg gikk bort og introduserte meg som Bloggfitta, og det resulterte i dette.. vakre bildet. Jeg tok hele to bilder i går kveld. Det andre er av A1 som plutselig stod på scenen. Jeg tenkte bare; WOW, har jeg ikke vært forelska i han der i midten? Jeg har aldri likt boyband særlig godt, men hallo. Ben- duden i A1 stod ikke akkurat sist i køen da Gud skulle dele ut et vakkert ytre.

 

god morgen, vikinger!

Rart det der; de dagene jeg ikke har noe å gjøre, våkner jeg i fornuftig tid og er opplagt som en sol. De dagene jeg faktisk skal noe, kan jeg ligge i senga og la mobilen slumre opp til 300 ganger, og så er jeg dødstrøtt når jeg står opp. Hodet mitt lurer meg. Jeg sitter i hvert fall i sofastolen min og spiser yoghurt til frokost. Straks skal jeg på åpning av den nye Ugg- butikken i Sandvika, det blir jo gøy! Gleder meg til å se hva nytt de har funnet på i år. Etter det skal jeg rett hjem for å jobbe med «det hemmelige prosjektet», som jeg kommer til å kalle det fra nå av. For det første har jeg taushetsplikt og for det andre er det kjipt å legge ut om ting som ikke helt sikkert blir noe av. Men vi får nå se! Spennende og småskummelt blir det i hvert fall.

 Ha det fint!