MANNEHAT & FEST-PRESS

Er det greit at jeg prøver meg på mandag på nytt? Jeg var overhodet ikke klar i går. Hørtes ut som en dårlig meme, men virkelig. Jeg ble påkjørt av mensen-lastebilen, som ødelegger meg helt hver måned. Alt jeg hadde lyst til å skrive om, var hvor urettferdig det er at vi kvinner må gjøre alt det harde arbeidet: Mensen i mange år og alle fødslene. Vi burde fått mensenstøtte av staten, i stedet betaler vi luksusmoms for bind og tamponger. Nei, skulle man unnet seg en tampong i dag da, eller skal man la være? Dette må vi snakke om en annen gang, for jeg orker seriøst ikke akkurat nå. Blir for usaklig 🙈 Jeg er sjeldent en mannehater, men i går måtte jeg be Gravlyset spytte ut tyggisen fordi jeg ikke orket lyden av at han eksisterte. Alt han slipper unna, den jævelen. 

Bortsett fra det, så hadde jeg en skikkelig fin helg. Rakk både hjemmekos, trening og to bursdager. På lørdag var jeg i 30 årsdagen til en god venninne, og hun gjorde det på en så fin og laid back måte. Det fikk meg til å tenke på det presset og stresset mange av oss føler på nå, når vi fyller 30, skal gifte oss, kanskje skal døpe en kid eller to.

Selv har jeg mitt eget bryllup og min egen 30 årsdag i bakhodet. Litt hver dag. Og foreløpig er min erfaring at det er fort gjort å bli mer opptatt av at gjestene skal få en bra fest. Men hvem er det egentlig man feirer? Hvem er det man gjør dette for? Bryllupet burde vi jo gjøre for oss – Gravlyset og meg. Og det føles viktig at nærmeste familie også syns at det er en fin dag. Men at halv-bekjente gleder seg til en helaften med åpen bar, burde jo egentlig bry meg midt i rassen. Og 30 års dagen min, den burde da holdes for min egen skyld? Men så surrer jeg meg så langt inn i Pinterest og Instagram-kontoer, at jeg ender opp med følelsen av at jeg må gå all inn eller ingenting i det hele tatt, og at alle kommer til å snakke om hvor dårlig bursdagen min var hvis den ikke er spandabel nok, eller fin nok visuelt. Et dyrt lokale, 100 pers på gjestelisten, 3-retters og fingermat mellom rettene, fri bar, ballong-kreasjoner som tar pusten fra deg, live-musikk… Jeg er ambivalent. På den ene siden er det nøyaktig slike fester jeg vil holde. På den andre siden blir jeg litt sånn: Okey, folk må faen meg slutte å se på Kardashians og fortelle andre hvordan de skal holde fest. Mest sannsynlig vil gjestene kose seg like mye/lite uavhengig om du fikser 20 eller 800 ballonger.

Så, ja. Jeg veksler mellom å ville gifte meg med 100 gjester på en eller annen overprisa herregård, og å drasse med meg de 20 viktigste menneskene til Hellas og holde et lite, sjarmerende og gresk bryllup. Jeg veksler mellom en stor 30 årsdag som er rusa på ballonger og confetti, og en liten en som kun er for venninner. Uten partnere til og med, bare en morsom jentekveld.

Begge deler hadde sikkert blitt gøy. Men man må selvfølgelig ta hensyn til budsjettet. Og kjenne etter om planleggingen gir eller tar energi. Jeg syns det skal være lysbetont fra A til Å. Jada, man skal få lov til å være stressa-satan når det nærmer seg. Men hvis det føles feil allerede når du begynner å søke etter lokale: Kanskje dette ikke er festen du skal holde.

Det som er så fint med å sitte her og spy ut alle tankene mine, er at jeg kommer på bedre tanker. Nå fikk jeg plutselig lyst til å feire 30 årsdagen min ute i naturen. Ullundertøy, lavvo, lunken vin i pappbeger, grilling og brettspill. Der er jeg om dagen, liksom. Ikke rart det er vanskelig for meg å planlegge et bryllup 😂

Noen her som nylig har eller snart skal feire en big deal, og som har gitt full F i andres forventninger og Instagram-vennlighet? Jeg vil høre ❤️

Dette har vært en lang og kjip dag. Men nå skal jeg klappe sammen både blogg og skole, og komme meg ut på restaurant. Verdens beste mamma har bursdag i dag, så hun skal selvfølgelig feires litt ekstra!

Klem til den som måtte trenge det ✨

93 kommentarer

  1. Mensen-lastebilen. Takk for et veldig godt beskrivende bilde. Visste du en barnefødsel blant annet kan endre kjøretøyegenskapene til mensen? Før mini hadde jeg såvidt en mensen-sparkesykkel, merket så og si ingenting. Men nå, definitiv lastebil som i tillegg treffer meg som «julekvelden på kjerringa» hver måned. Tross over 3 år etter tilbakekomst. Tunglært der ja. Livet som kvinne.

    Vårt bryllup endte med felles allsang/jenka til «Møkkamann», så jeg tror ikke jeg skal rådgi deg så mye der. Les: åpen bar. Haha. Jeg var egentlig litt for syk til å gjennomføre, men sett i ettertid er jeg glad jeg er ferdig med det. Hadde som deg ikke noen klare formeninger om hvordan det skulle være, så jeg er glad jeg er ferdig med planleggingsfasen. Folk er jo stort sett festlig innstilt til bryllup. Det skal mye til for at det blir en total katastrofe. Min favoritt i løpet av dagen var vielsen. Å se se variasjonen av ansiktsutrykk på vei opp midtgangen sammen med en superstolt pappa. Priceless. Kirkelig vielse eller ei, anbefaler en eller annen type seremoni hvor du kan «glane på folk».

    Familien ble med til Lucca på vintur i anledning min 30årsdag. Endte opp med å bli gravid i forkant av turen, så det ble lite vin på meg. Og siden vi var der i mitt første trimester, hadde jeg behov for en daglig ettermiddagsblund. I øyeblikket litt dårlig kombo av destinasjon og tilstand, men ville ikke vært foruten noen av delene.

    Det jeg prøver å si er vel at det blir bra uansett hvor mye/lite du planlegger og hvor mange vendinger livet tar underveis. Lykke til!

    1. Nei, det ante jeg ikke! Kanskje det endrer seg helt for meg og jeg blir en «heldig bløder» haha! <3 Og tusen takk!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.