VENNSKAP NÅR VOKSENLIVET TAR DEG

I går skulle jeg treffe en venninne jeg ikke har sett på lenge, og det satte så mange tanker og følelser i sving hos meg. Vi har kjent hverandre siden ungdomsskole-alder, og nå var det plutselig et helt år siden vi så hverandre sist. To år siden vi «pleide å henge». Siden den gang har vi begge flyttet, fått samboere, forlovet oss med hver vår fremmed, levd hvert vårt liv.

Jeg kommer frem til restauranten tjue minutter for tidlig, så jeg bestiller et glass vin og blir kjent med menyen mens jeg sitter og venter. Plutselig kjenner jeg at jeg blir litt nervøs. Ikke fullt så ille som før en første date, men du vet. Ubekvem. Jeg begynner å tenke på bursdagsinvitasjonen jeg glemte å svare på i fjor. Og da jeg oppdaget det, ble jeg så skamfull at jeg la hele greia i en skuff. Ringte aldri, sa aldri noe. Helt uhørt, det er egentlig ikke meg, det bare ble sånn. Er vi blitt fremmede? 

Min kjære venninne kommer også litt tidlig, så jeg trenger ikke å grue meg lenge. Og fra det øyeblikket hun setter seg ned på stolen ovenfor meg, er alt som før. Mine følelser for henne, praten, latteren. Det er fint å tenke på at vi har kjent hverandre siden den tiden hvor MSN og glitrende hjemmesider var alt som betød noe. Nå sitter vi her med hver vår ring på fingern og snakker om fremtiden som er NÅ.

For fremtiden er NÅ. Den fremtiden vi alltid snakket om, drømte om, forberedte oss på da vi var yngre – dét livet starter nå. Vi fyller 30 år i år, det er jo helt sjukt. Og veldig fint. Er det noen man vil ha med seg inn i fremtiden, så er det vel de gode vennene fra fortiden.

Jeg er ikke et veldig sosialt menneske med en stor venneflokk. Jeg har i underkant av 10 venninner som jeg ser på som gode venner, det finnes liksom ingen over eller under. Hvordan man gjør medium gode venner har jeg aldri skjønt. Det finnes ikke et bein i kroppen min som orker å gå på kafé med et menneske som jeg ikke ser en fremtid med. Og det er kanskje derfor jeg sjeldent får nye venner – men det kan vi snakke om en annen gang! Poenget var: Jeg har ikke veldig mange venner, så jeg er veldig opptatt av de jeg har. Likevel kjenner jeg på hvordan voksenlivet utfordrer vennskap. Ikke bare fra min side. Venninnene mine har også studier, krevende jobber – og ikke minst sitt eget liv med samboere, familie, svigerfamilie, fritidsaktiviteter og så videre. Tusen spenn på at noen nå klør i fingrene etter å skrive: Bare vent til dere får barn, dere! Selv har jeg et lite, optimistisk håp om at barn kan knytte oss enda nærmere sammen. Noen av oss blir forhåpentligvis mødre samtidig, så kan vi trille rundt og drive dank på dagtid… Hehe.

Fra spøk til alvor: Hva er nøkkelen? Nøkkelen til å bevare vennskap på en god nok måte, når man trer inn i voksenlivet og får hver sine liv? Selv tror jeg at det handler om de små tingene – at man klarer å være tilstede uten å måtte være fysisk tilstede. Sende tekstmeldinger bare fordi. Får du ikke til å komme i bursdag – send en blomst, vis at du bryr deg. Ikke gjør det ubehagelig for venner som ikke orker eller kan, skap en kultur hvor det er enkelt å takke nei uten å få dårlig samvittighet. Planlegg ting i god tid, og ikke la deg stresse over at det er to måneder til neste jentekveld. Finn på ting både med og uten partnere, kanskje kan man inkludere venner som ikke er med i «gjengen» også? Og når man er sammen: Legg vekk telefonen og vær tilstede på ordentlig. Den tiden går så alt for fort.

Selv har jeg en liten jentegjeng som jeg til tross for at jeg ikke ser dem ofte, føler at jeg er ganske på nett med. Vi har en egen gruppechat og en Snapchat-gruppe hvor vi prater hver eneste dag. Vi er med hverandre på jobb, ferier og på fest. Konserter også, dessverre… Hehe. Men det er noe der som funker! På vårt beste sees vi 1-2 ganger i måneden, og da kjennes det virkelig ut som om vi så hverandre dagen før.

Jeg har nok både failet og lykkes med å ta vare på venninner i voksenlivet. Heldigvis har alle mine vennskap tålt litt off-tid. Det er vel det som kjennetegner gode vennskap – at uansett hvor lang tid det går mellom hver gang man sees, så føles alt som før. Men det er ikke til å stikke under en stol, at jeg kan få litt dårlig samvittighet av og til. Samtidig prøver jeg å minne meg selv på at vennskap bygger på gjensidighet. Hvorfor sitter jeg med dårlig samvittighet ovenfor en venninne som aldri kontakter meg heller?! Kanskje man bare ikke har tid eller ork til hverandre akkurat nå, det trenger ikke bety at vennskapet er over for godt.

Det er ikke ofte jeg tenker på at jeg savner barndommen, men herregud. Husker du de jentekveldene hvor vi lå på en madrass på gulvet, med ansiktsmasker og syntetiske silkepysjer? Tredveårene, forlovelsesringer og biologiske klokker var fjerne temaer, vi bare lo, herjet og tulleringte til det ble lyst ute. Det var tider det, den gangen venner var alt i verden. 

Noen tanker i natten, bare.

Gravlyset bestemte at vi skulle legge oss tidlig i kveld, så jeg sitter oppe sent på trass. Det var noe med måten han sa det på, som gjorde at jeg ble sånn: Fuck you, du eier ikke meg. HAHA. Jeg sitter vel egentlig også oppe fordi jeg savner å blogge, og trengte å hamre litt på tastaturet uten mål og mening. Der har du meg klokka to om natta.

Nei, nå skal jeg ta på meg min syntetiske pysjamas og krype til sengs. For nå vil jeg legge meg, ingen har bestemt at jeg må…

75 kommentarer

  1. Det som i følge statistikken (dessverre) kommer til å skje, er at ca. 40-50% av dine venninner etterhvert kommer til å skille seg. Da får de barnefri og kan henge mye annenhver uke, om du orker! Hehe 🙂

    Har du tips for å slutte å snuse? Annet enn å bli gravid, det er omtrent det eneste som hadde gjort at jeg klarte det igjen.

    1. Hehe uffda 😅🙈 Onico og Slutta-appen. Ikke noen eksotiske tips akkurat, hehe. Ha en fin dag!

  2. Du er så flink til å skrive. Kunne lest 50 sider mer om tankene du har på natten. Kommer til å sluke boken din den dagen den kommer ut.

    (Jeg har lest bloggen din siden du hadde webkamerabilder med Bella. I dag leser jeg bare bloggen din, og det føles ut som å catche opp med en venninne. Jeg er så stolt av deg, og er så glad på dine vegne av alt du har fått til på dine snart 30 år.)

    1. Kunne ikke fått et finere kompliment! 😭❤️ tusen takk for at du følger 🙏🏼

      1. Som jeg skulle sagt det selv!

      2. ❤️❤️❤️

    2. Ja til bok! 😍

      1. 😄❤️❤️

    3. Akkurat som jeg skulle sagt det selv!! <3 Du er fantastisk, Ida!

  3. Ville kanskje vært forsiktig med å si at 10 venner er lite. Finnes mennesker der ute, meg selv inkludert, som kanskje har 1-2 venner man anser som medium+ venner. Den ene ser jeg kanskje én gang hvert andre år, men vi ringes flere ganger i uka. Vil derfor anse seg som svært priviligert som har -så- mange venner og en svær fanskare som skulle ønske de var din venn.

    1. Hei Tone! Jeg ser poenget ditt, virkelig. Og jeg er enig i at jeg er priviligert. Jeg syns at «få venner» er en fin ting, og ville aldri hatt en stor jentegjeng på 40 pers. Men det er det jeg ser rundt meg, og kanskje derfor det er normalen for meg. Man ser seg kanskje blind på andres sosiale liv når man scroller Instagram og Facebook også, tenker jeg. At man får for seg at alle har et flust av venner og finner på morsomme ting hele tiden – selv om det bare er et like øyeblikk av livet de deler. Klem til deg ❤️

      1. Enig med Tone her. Ti venner er mange. Selv har jeg alltid slitt med å få venner. På det meste har jeg hatt kanskje 3-4, men ca 99% av livet mitt har jeg ikke hatt en eneste en. Per dags dato har jeg 1. Hun bor en kjøretur på 6 timer unna, og vi har ikke møttes siden i sommer.

  4. Hilde Marie

    Det var et veldig fint blogginnlegg 🙂 Du er så flink til å skrive og formulere deg, måtte du aldri slutte <3
    Håper du får en fin torsdag!
    Klem

    1. Så utrolig hyggelig, tusen takk! 💖🙏🏼😍 fin torsdag til deg også, stor klem

  5. Herregud, så utrolig bra. Og så utrolig sant! Traff meg midt i hjertet. Takk Ida.

    1. ❤️❤️❤️

  6. Du er alltid så flink til å sette ord på tanker og følelser som jeg tror veldig mange andre også sitter med (meg selv inkludert)❤️

    Vennskap er så utrolig viktig, samtidig som det er veldig lett å ta for gitt.
    Og jeg er så enig i at det er mye hyggeligere å klare å få til én jentekveld hver andre måned, eller møte en venninne på kafé hver tredje måned, enn å prøve å samle 10+ «venninner» hver uke for å prøve å holde på jentegjengen når alle sitter på hver sin tlf, og egentlig bare vil være et annet sted🙈

    Jeg gleder meg alltid til å klikke meg innom bloggen din, for ordentlig god lesning❤️
    Og gleder meg enda mer til å lese en bok av deg en eller annen gang😍

    Ha en fin dag, Ida☺️
    PS, hvor er kåpen fra??😍

    1. Veldig sant, det er lett å ta for gitt 🙁 ❤️ Da er det viktig å minne seg på hvor viktig det er!! Kåpen min er fra Ella & Il. Klem til deg <3

  7. Ida, du skriver så vanvittig bra!!!😍

    1. Takk snille💖🙏🏼🙏🏼

  8. For et fint blogginnlegg, jeg skriver under på anonym skriver over her, jeg kunne lest og lest og lest dine tekster, de har alt:D
    Jeg er som deg, har en liten vennegjeng, og er på samme sted som dere i livet. Det er definitivt enklest å holde nær kontakt med de i samme by, men mye hjelper med snapchat grupper osv<3
    I vår gjeng har vi kveldsmat en gang i måneden, så går det på rundgang hvem som har det. Noen ganger har vi ikke sett hverandre fra sist gang det var kveldsmat, noen ganger har vi sett hverandre kort tid før, men det er hyggelig, og en greie det er enkelt å evt. ta med barn inn i etterhvert,dersom man ikke har mulighet til å dra uten barn:)
    Det er også så lavterskel. Man kjøper litt ekstra brød/rundstykker, også tar man frem det man har i kjøleskapet. Anbefales veldig!

    1. For et utrolig hyggelig rituale ❤️ Så flinke dere er!

  9. Helt enig med hun over som kunne lest over 50 sider med tanker du skriver. Koser meg så innmari når jeg leser dine gode tekster. Takk for at du deler denne gaven med oss andre❤️

    1. Så snilt skrevet av deg, tusen takk 😍

  10. God tekst! Fikk akutt hjemlengsel og kommer i stedet å peppre gruppechatten med gif-er og andre unødvendigheter.

    Venner hvor alt er som normalt når man ses etter flere måneder er de beste. Jeg flyttet til ny by når jeg var 25 og det er vanskeligere en jeg tenkte å bli venner med folk. Venner man treffer på skolen, på altiviteter osv finnes, men å flytte det fra det planet og over til fritiden er hard. Føles som jeg må date venner og det må man jo også. Det vanskelige er når man spør og spør om folk vil ses men man får et nei for de har andre venner de skal se da men «veldig gjerne en annen gang», men den gangen kommer ikke invitasjon til uten at du bjuder på igjen. Og det irriterende er at jeg forstår de så godt. Jeg også glemmer selv å invitere når jeg er opptatt, prioriterer mine nærmeste venner før de nye, sendt en invitasjon til en ekstra når gjengen skal møtes. Nå skrev jeg meg bort og ble negativ her, det var ikke meningen. Nå skal jeg klemme jentene hjemme via skjermen og tøffa meg til eg tør å senda melding om ein ny venn vil møtes i helga!

    Wish me luck! Og ha en fin dag!

    1. Aah levde meg virkelig inn i denne kommentaren ❤️ Ønsker deg lykke til med det – og tenk så heldig du er som har noen du kan pepre med gif-er!!! Klem

  11. Jeg også gleder meg til boken din! Har fulgt deg siden caffelatte- tiden hvor du jobbet på posten, røykte malboro light og hang med Christoffer 😄🙈 håper du aldri henger deg på dette mye omtalte «synkende skipet» og slutter å blogge 😭 Gleder meg til å lese om mer interiør, bryllup og baby 😍👏🏼 Stå på!!

    1. Hehe, vi får se om det noen gang blir noen bok!! :O Men så hyggelig at du har fulgt meg SÅ himla lenge ❤️❤️ Forstod dog ikke hv du mente med det synkende skipet, hva er det jeg misser her? STOR klem til deg!

  12. Eeeelsker dette! Du er bare så RÅ Ida! Thumbs up, high five ooog jabadabaduuuu! 😉 Klem til gode, fine deg! <3

    1. Du er alltid så god ❤️❤️❤️

  13. Ja, dette føltes nok en gang ut som å lese en spalte <3

    1. Hvis det er et kompliment, så tusen takk 😀 <3 hehe. Klem!

  14. Hvor er den fine kåpen fra?:)

    1. Den er fra Ella&Il <3

  15. Veldig fint innlegg og kjenner meg godt igjen. Har absolutt ingen fasit, for jeg og mine få venner ser hverandre nå kanskje 2-3 ganger i halvåret. Før var vi jo sammen daglig. Men det er en tid for alt og jeg vet at om jeg trenger dem, stiller de opp. Det er egentlig det viktigste for meg. Jeg vet vi er der for hverandre🥰. Du ser ut som en «million dollar bucks på disse bildene» Klem til deg

    1. Så sant. Det viktigste er at man er der hvis det virkelig skulle brenne. Og tusen takk!❤️ Klem tilbake

  16. Hvor er den hvite fluffy jakken du har på fra? Elsker å lese tankene dine, du er så flink til å skrive! Må likevel si at jeg ikke kjenner meg så veldig igjen. Jeg er 27, og venninnene mine ligeså, og vi treffes minst en gang i uken til tross for kjærester, studier, jobber osv. Det er en viktig prioritering fordi kjærester kommer og går, men gode vennskap er for alltid. Men man er jo forskjellige 🙂

    1. Den er fra Ella & Il ❤️

  17. Veronika Rask

    Ja takk til flere innlegg av denne typen!

    1. ❤️❤️

  18. 10 venner synes jeg er en kjempestor vennegjeng! Klarer ikke å se for meg en gang at det går an å ha 40 venner? Når man er voksen, ikke tenår/tidlig 20-år. Men men, jeg er ikke så god på det med venner og har ingen nære venner selv (og savner det ikke, faktisk)

  19. Helt enig med deg her. Og jeg har hatt en av de større venninnegjengene, men det var et fåtall av de fra hver gjeng som fortsatt er en del av livet. Men man må jo bare holde på de man har. Jeg merker spesielt at det er vanskelig når man bor på forskjellige steder, men prøver å være flink å huske på å sende en melding eller ta kontakt, selv om det fort koker bort i ens eget stress og vanning av planter, haha.

    1. Hehe, ja det er faktisk enklere sagt enn gjort noen ganger ❤️

  20. For et nydelig innlegg, traff meg midt i hjertet! Det er så sant alt du skriver, vennskap forandrer seg med alderen, med de gode vennskapene det er verdt å ta med videre i livet er vel akkurat disse vennskapene – de man ikke trenger å se hver dag, men lell føles det ut som du så vedkommende dagen før ❤️ Over til noe helt annet – jeg holder som deg på med snusslutt om dagen, har hatt det helt jævlig, og endte opp med å ta en snus fra kjæresten. En snus jeg vet jeg ikke liker, trøkte den under leppa for å overbevise hjernen om at snus er noe dritt. Og vettu hva? Det funket 😅 Nå er mitt siste snusminne en ekkel snus, og jeg kan herved stolt si at denne gangen har jeg klart å slutte for godt! Tenkte bare jeg skulle tipse deg om trikset – i tilfelle du synes denne snussluttprosessen er like ille som det jeg synes 😂

    1. Hei! ❤️ Hehe, det var en utradisjonell måte å slutte på!! Men så bra at det funket 😂 Jeg er helt ferdig med nikotinen nå (tror jeg), heldigvis. Lykke til videre!!

  21. Utrolig fint tekst som traff meg i hjerteroten<3 så sant og så utrolig godt formulert!! Livet er stadig i endring..
    Takk for smil, latter, gode tilbakeblikk og at du deler livet ditt med oss Ida 🙂

    1. Og takk til deg! ❤️🙏🏼 ha en nydelig lørdag! Klem

  22. Hei Ida! Kjente meg godt igjen i dette innlegget. Jeg er deg om fire år, med to barn😂 Kort fortalt satt jeg og min lille venninneflokk med akkurat samme samler og tanker, og bestemte oss for å bli voksne og planlegge «faste» middagstreff tre ganger i året. Vi er altså tre gode venninner som bor i nærheten av hverandre. Dette fikk vi til, i et år. Så kom barna. Og ja, det har blitt litt som du håper på. Litt trilleturer, barseltreff, grillkvelder med unger osv. Nøkkelen er å sette av en dato langt frem i tid😂 Men, eremitt-meg elsker hjemmet mitt, mann og barn og nyter den tiden vi har sammen i helger og fridager. Livet blir hektisk og barna vokser fort og alt det der. Er så enig i det du sier. Fremtiden er NÅ!

  23. Elsker bloggen din. Her fulgt deg helt siden caffelatte! Håper du fortsetter å blogge i en god tid framover, og litt oftere (a)

    PS: 10 stk er en stor vennegjeng? Er det noe feil med meg som har 2-3 stk som er definert som nærme..?

    1. Takk! ❤️ og nei – absolutt ikke!! 2-3 nære venner er nydelig og mer enn nok. Jeg tror ikke man trenger mer enn 1 😊

  24. Den traff. Elsker måten du skriver på. Ekte og fint. Glede i hverdagen! Takk for det.❤️

    1. Takk, det var et veldig hyggelig kompliment å få ❤️

  25. OkOk, da var dagens dose skryt unnagjort😂

  26. Herregud så bra skrevet!!! Jeg kommenterer aldri, men leser alltid bloggen din! Men dette synes jeg fortjente en kommentar Ida! JA til flere slike innlegg! Og hiver meg på kommentaren om at du burde skrive bok, hadde elsket den!! Digger deg Ida! Klem!

    1. Takk for så hyggelige ord! ❤️ klem til deg, og god helg 😀

  27. Nå gråter jeg! Tusen takk for at du satte ord på noe jeg har bært på så lenge, og hatt så dårlig samvittighet over. Trodde oppriktig at det kun var jeg som ikke strakk til i vennskap om dagen. Føler meg så mye lettere nå, vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Nå skal jeg skrive bachelor, hjemme, alene, med GOD samvittighet 😍

    PS: Så fin du er på håret! (Og du er generelt, et fantastisk menneske)

    1. Neimen du da! ❤️så fint at mine ord kunne lette deg litt. Kjør på med god samvittighet, og masse lykke til med bachelorskrivingen din!! Stor klem 😙

  28. Dette var on point altså! Åh som jeg har tenkt på dette flere ganger. Særlig den dårlige samvittigheten sitter jeg ofte selv med. Da prøver jeg å være flink å tenke litt som du sier her; det går begge veier i et vennskap.

    Jeg har funnet ut at for å bevare gode vennskap over lengre tid så har jeg vært nødt til å senke forventningene jeg har til vennene mine. Lavere forventninger, færre skuffelser 😉

    Bra skrevet at fremtiden her nå, for herremin det er den virkelig!

    1. Veldig sant, det er en omstilling fra forventninger til ungdomsvenner til hvilke forventninger man kan ha i «voksenlivet». Der satte du ord på noe jeg egentlig ikke har klart selv <3

  29. Jeg er sååå glad i bloggen din, og dette er uten tvil mitt favorittinnlegg som du har skrevet. Har alltid vært den med en del medium venner/bekjente og ingen nære (litt ufrivillig), men du fikk meg til å tenke på at jeg faktisk faller en del utenfor når jeg ikke er med på snapchat-toget. Håper på flere slike innlegg -så Gravlyset får fortsette å foreslå tidlig leggetid, hehe. Takk for at du er ekte og ærlig, og ikke minst tro mot deg selv! Som Guri Solberg ville sagt; du er ei bra dame 😊

    1. Klem til deg, Sandy ❤️❤️❤️

  30. For et fint innlegg!
    Jeg er også 30 i år og vi er en liten jentegjeng på 8 stk, og jeg så for meg at når noen fikk barn så kom alt til å gå til helvete..
    Men så gjorde det ikke det! Plutselig var 3 av oss gravide samtidig for noen år siden, en til ikke lenge etter, og vennskapene våre har bare blitt bedre! Vi har kanskje hengt mer sammen etter barn enn før, både hjemme til hverandre med barna og ute på «byen» uten de😃 og tidene vi har sammen uten barna utnyttes mye mer enn før😊
    I tillegg er det utrulig hvor mye rart man kan dra med barn på, bare man tilrettelegger😃
    Jeg har kanskje vært veldig heldig, håper det blir slik for deg også😊

    1. Så fint å høre! 😍👏🏼 Håper jeg/vi blir like heldige (eller la oss kalle det flinke) som dere. Klem!

  31. Man trenger jo ikke ha mange venner for å være en sosial person. Mange måler antall venner, ser på det som status. Ofte hører man til en gjeng med mennesker som egentlig er bekjentskap, er først når noe alvorlig skjer man ser hvem som er venner. Om man blir alvorlig syk eller noe annet. Partyvenner, som bare hører fra seg når det er party for eks….dette er ikke venner.

    Sosial som person betyr jo hvordan man oppfører seg mot andre, at man kan omgås mennesker. Ikke at man har masse venner. Så blir litt matt av de som kaller sosiale uten å kunne oppføre seg mot andre. Som styrer og kontrollerer andre i en vennegjeng. Mye dårlig der ute ja. Det er mer viktig å godta andre sine valg, hvordan man vil leve. Noen trives mye alene, andre ikke. Godta folk som de er, uten å kategorisere det som introvert/ekstrovert.

    Selv satser på jeg kvalitet, har 3 venninner jeg setter pris på. Vi har kontakt hver uke, reist mye på tur sammen også 🙂

    Ellers fint skrevet!

  32. Plutselig er ikke venner aller viktigst lenger når mann og barn blir nr 1 <3 Men med de som er ekte venner er tonen den samme enten en traff hverandre i går, eller for flere måneder siden 🙂 Håper vi snart får se hele leiligheten deres.Ser så lekker ut!!!Ønsker meg houstour for inspirasjon!

  33. Nydelig jakke! Hvordan er den i størrelsen?

  34. Veldig fint skrevet! Du satte ord på det jeg selv føler på. Tusen takk 🙂

    1. ❤️❤️❤️

  35. Og nettopp på grunn av dette er det her den eneste bloggen jeg leser❤️
    Ekte tanker og følelser om virkeligheten, med den sassy morsomme deg på slutten.

  36. Herlig innlegg! Kjenner meg igjen i så mye. Og ja – å få barn samtidig er enda en måte man blir mer knyttet til venninnene <3

    1. <3 <3 <3

  37. Du er så utrolig flink å skrive, Ida. Hvor er boken? Gleder meg til å kjøpe den en gang.

    1. Vi får leve i håpet <3 hehe

  38. Har 3 nære venner, hvorav 1 er den jeg kan si alt til. Får tømt alle frustrasjoner, sinne, drømmer, tårer og er den første jeg vil fortelle alle gode ting til. Vi treffes innimellom 3 ganger i uka, noen ganger 1 gang i året. Har kjent hverandre siden vi var tre år og har dermed trettiårsjubileum i august. Vi blir fortsatt sjokkert over at det plutselig har gått 7 timer og 3 knner kaffe når vi treffes. Skravla går i ett, og vi blir overrasket når vi plutaelig finner noe vi ikke har snakket om tusen ganger før. Den eneste jeg sier «jeg elsker deg/glad i deg» til bortsett fra mannen min. Vi foretrekker å treffes på dagtid uten barn for de forstyrrer sånn.. men vi har prøvd å blitt bedre på å ha med mann og barn så de også blir kjent :p

    Jeg tror snapchat er den viktigste grunnen til at jeg har så hod «kontakt» med mange av mine andre venninner. Snapper daglig med de 3-5 andre i min innerste sirkel. Og mamma. Mamma er min bestevenn nr 2 og hun varter opp og gir meg pusterom og omsorg når hverdagen blir kjedelig og jwg aller helst vil legge meg ned å gråte fordi jeg er så sliten og aller helst trenger en dag alene for å gjøre ting jeg føler meg bra av (som å drikke 3 kanner kaffe med min beste eller sove og spille kabal..).

    Vennskap er vanskelig, fordi med mann og barn og jobb får så lite tid til overs. Og den man har blir prioritert på å treffe øvrig familie. Gleder meg til sommeren, da blir alt litt lettere når ettermiddagen føles lengre!

  39. Ååh, dette var en veldig fin tekst! Du er så utrolig flink til å skrive!

    Jeg har også fulgt bloggingen din helt siden caffelatte tiden. Ble nesten litt sjokkert over hvor lenge det faktisk er, haha. Husker spesielt godt den våren du var russ, og at du ikke ville gå med russebuksa og at du ikke hadde noen strykemerker på den. Jeg gikk da i niendeklasse og kunne ikke forstå hva du holdt på med. Hvem kunne ikke like å være russ liksom, hahahah! Så gikk det fire år og jeg skjønte plutselig veldig godt😅 Morsomt å tenke tilbake på, haha!

    Jeg slenger meg forresten på det ønsket om at du skal komme med bok! Du er skikkelig skikkelig flink til å skrive❤️

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.