KANSKJE VI ER DÅRLIGE MENNESKER

Det er ikke ofte jeg kommer hjem fra Oslo med mer energi, men denne gangen gjorde jeg faktisk det. Det var et fint døgn, og jeg rakk mye. Jeg fikk gjort jobben jeg var der for å gjøre, hatt en skikkelig koselig venninnedate på NorVegan, freshet meg opp med vipper og bryn, spontan kaffe med en gammel venn, og datenight med Gravlyset: Tapas på Delikatessen og teater etterpå. Vi var på What is Love med Odd Magnus Williamson. Var nesten mer som en forelesning om kjærlighet, men jeg likte det. Mest interessante forelesningen jeg har vært på på lenge, hehe….

Åh, jeg har faktisk en opplevelse fra Oslo-døgnet som hjemsøker meg litt enda. Gravlyset og jeg hoppet innom et sushi-rullebånd for en snack på mandagskvelden. Det er så kjekt og greit, når man bare vil ha noe raskt. Man plukker de bitene man vil ha fra båndet, og betaler 39,- per tallerken man har foran seg etter endt måltid. Det var ganske sent på kvelden, så det var nesten tomt rundt båndet. Bare oss og en dame som satt alene. Jeg merket plutselig at Gravlyset ble ukomfortabel og ville be om regningen, selv om jeg egentlig ikke var ferdig med å spise. Men vi har en sånn felles forståelse av at: Må man gå, så må man gå. Grunnen kan man forklare når man har kommet seg vekk fra åstedet. Men han trengte ikke å forklare. Damen som satt ovenfor oss ved rullebåndet, hadde overhodet ikke forstått systemet. Hun hadde tatt én tallerken, og plukket biter fra båndet uten å ta hele pakken. Så forbi oss suste halvtomme tallerkener, og hennes ene tallerken var stappfull av sushi. Jeg er sikker på at hun hadde sushi for flere hundre kroner, på den lille tallerkenen sin som kostet 39,-. All you can eat, liksom! Jeg fikk fart på meg jeg også. Den konfrontasjonen der mellom gjest og servitør skal IKKE jeg være vitne til! 

Er vi dårlige mennesker som ikke sa i fra til damen? Det er vel strengt talt ikke vår jobb å oppdra andre gjester. Og jeg hater å gjøre andre flaue. Det ville føltes litt som å fortelle en fremmed at hun har noe mellom tennene – bare enda verre. Hadde du sagt i fra? Unnskyld meg, men nå må restauranten kaste all sushien på båndet, fordi du har sittet og grafset i dem og forsynt deg av dem… Stakkars dame! Jeg velger i hvertfall å tro at hun ikke gjorde det med vilje 😅 Vi tok en metaforisk narkose, og rømte fra den sosiale smerten. Sånn er vi!Høst i Oslo er ganske fint! Så lenge man kan dra hjem til Tønsberg igjen etter en kort visitt, hehe. Å våkne opp i sin egen seng i dag var nydelig. Nå som det er blitt for kaldt å sitte ute og drikke morgenkaffe, har jeg begynt å gjøre foran peisen. Det er så idyllisk at jeg får lyst til å begynne å stå opp enda tidligere. Sitte der og svette med tidenes koffeinsjokk i mange timer ❤️

Jeg merker forresten at jeg syns det blir vanskeligere og vanskeligere å avslutte innlegg. Jeg har gjort det i mange år, og nå skal det plutselig være en utfordring? Uansett, i dag går jeg for: Farvel.