VÆR LAT MENS DU KAN

HELLO 👋🏽

Jeg er så glad! Glad og lettet, over at jeg valgte å forsette studiet mitt. At jeg alltid forventer det verste er både en forbannelse og en gave. En forbannelse fordi jeg gruer meg så mye, og en gave fordi jeg blir i ekstase når ting ikke blir så ille som jeg hadde sett for meg. Skolestart ble en positiv overraskelse for meg. Det føles tryggere og mer overkommelig enn det har gjort tidligere. Nå skal jeg ikke ta gleden på forskudd, men jeg tror faktisk dette kommer til å gå ganske greit. Tørt, kjedelig og litt vrient til tider? Ja, selvfølgelig. Det er et universitet, ikke en ungdomsskole. Men jeg kjenner at jeg har klart å stille inn hjernen min på ønsket program hva gjelder skolen: Slapp av, gjør greia di, stol på hodet ditt. Så er det bare å håpe at den følelsen varer løpet ut.

Flere som er i gang med studiene etter sommerferien? Jeg kom akkurat hjem fra første dag med valgemne. Ligger på sofaen og føler meg som en vridd klut, etter å ha sittet og lyttet hele dagen. Rart at man kan bli så sliten av å sitte stille.

I dag har jeg egentlig egentrening på planen, men jeg vurderer å spare meg til morgendagens PT-time. En skikkelig datenight med kjæresten min frister mye mer. Gå ut og spise, spille Ligretto, ligge i armkroken og se på dokumentar (vi har akkurat startet på Bill Clinton – En nasjonal affære). Føler jeg må feire livet etter å ha overlevd to hele dager på skolebenken, haha… Creds til dere som studerer, jobber, trener, har hus, hund og barn. Virkelig. Selv er jeg veldig glad i å slappe av, og velger å ikke skamme meg over å være litt lat frem til jeg en dag blir mor. Vær lat mens du kan, var det en som sa til meg en gang. Jeg tror det var meg selv ❤️Dette er forresten hva jeg kaller en skikkelig skolesveis. Jada, jeg stod opp 5:45. Men jeg valgte å ligge i senga og sippe kaffe i stedet for å gre gjennom reiret. Det føltes som en ganske åpenbar prioritering ✌🏽

Nå skal jeg kjøre bort til togstasjonen og hente min kjære pendler, vi snakkes snart!