SISTE INNSPURT & DRITTFOLK

Hei på deg 🐒

Jeg har min siste lesedag før eksamen i morgen, og er veldig urolig i kroppen. Fornuften min klarer å fortelle meg at jeg bare må stå, at det ikke er vits i å klikke helt. Men så får jeg sånne raptuser hvor det gjør fysisk vondt å gjøre andre ting enn å lese. Så da leser jeg til øynene svir og skriver til det verker i fingertuppene. Detaljerte notater som jeg sikkert aldri kommer til å se på igjen. Det skal bli så utrolig godt å bli ferdig. To og en halv måned uten å tenke på skole – holdt jeg på å si. Men jeg skal jo tenke på skole, om jeg skal fortsette eller ikke. Hvis jeg klarer å fullføre denne masteren, så blir jeg mektig imponert av meg selv, haha. Sa til Gravlyset i går at jeg vurderer å ta en doktorgrad når jeg er ferdig med masteren. Neseborene og pupillene hans utvidet seg, det så ut som om han ble stiv av skrekk et øyeblikk. Men så innså han at jeg selvfølgelig bare tullet. Fullfører jeg masteren, så er jeg ferdig på skolebenken for godt.

Må forresten bare fortelle om en ting som skjedde i går. En ørliten detalj, men som gjorde stort inntrykk på meg 😂 Jeg hjalp lillebror med å fikse leiligheten hans til salg i noen timer, og gikk blant annet til matbutikken for å pante tomflaskene hans. Jeg hadde fem-seks flasker, og tenkte pytt pytt, da en mann med tre poser over armen hoppet inn og tok pantemaskinen før meg. Jeg kan ikke bruke energi på å irritere meg. Han setter i gang med å pante, og jeg står tålmodig i kø med lillebror sine flasker. Men så… Så begynner mannen å tømme flaskene sine der han står. I munnen! Han står der og tar seg god tid til å drikke varme brus-rester, mens det står noen i kø bak ham. Jeg ble så satt ut at jeg tror jeg klarte å mumle: Er det mulig. For er det mulig? At noen er så dårlig oppdratt? Dagens budskap for en bedre verden: Tøm flaskene dine før du går og panter dem.

Og en annen ting, nå som jeg er i gang med å snakke om mennesker som er dårlig oppdratt. Her om dagen satt Gravlyset og jeg på restaurant, og han tok en jobbtelefon ved bordet. Vi er rause (hater det ordet) med hverandre på sånt, fordi vi må. Plutselig hører jeg kjerringa på bordet bak meg si til mannen sin: Stakkars jente. Her sitter de sammen på restaurant, og han er så frekk at han snakker i telefonen. Hadde jeg vært henne så hadde jeg reist meg opp og gått! Hun sa det såpass høyt at andre gjester i restauranten snudde seg vår vei. Og jeg følte meg så liten! Som om alle så på meg som en liten stakkars uten bein i nesa. Og hun ga seg ikke. Fortsatte å prate om oss. Og jeg ble helt stressa, og begynte å frese til Gravlyset at han måtte legge på. Men han hadde jo ikke fått med seg noe av det som skjedde rundt oss, og forstod ikke hvorfor jeg satt der og var vill i øya og klar for kamp. Vi hadde ikke engang fått maten enda, så det ble en lang time ved heksa sitt nabobord. Tenk å være så frekk at man kommenterer andres forhold høyt ute i offentligheten. Komisk nok så glemte hun telefonen sin på bordet da hun forlot restauranten. Om jeg hadde lyst til å ta den?! Det irriterer meg fortsatt at jeg ikke gjorde det 🙈Oi, nå ble jeg sittende her og skrive mye lengre enn jeg hadde tenkt. Noen ting er bare så godt å få ut! Nå skal jeg gjøre meg klar til PT-time, og så er det eksamen for alle penga. Vi snakkes når jeg er ferdig  💛💛💛