SHOULD I STAY OR SHOULD I GO

HELLO ❤️

Til å være så nærme eksamen og henge så langt bak, er jeg merkelig rolig. Jeg tror underbevisstheten min truer skjebnen min på skolebenken. Det verste som kan skje er jo at jeg ikke står. Og gjør jeg ikke det, så slutter jeg. Og så finner jeg på noe annet, som gir meg mer glede. Hodebry som jeg er motivert for. For det hodebryet jeg holder på med nå, er jeg så lite motivert for. I løpet av mine fire år som student, har jeg faktisk ikke opplevd maken. Det kan være at jeg føler annerledes neste uke – men akkurat nå tenker jeg at: Dette er ikke riktig for meg. Det er ikke sånn her det skal føles!

Men jeg har vanskelig for å slutte. Vanskelig for å gi opp. Jeg er hakket for sta og stolt til å gi meg, og selv om det høres ut som en god egenskap, så syns jeg ikke at det er det. Jeg kan bli mer opptatt av å passe inn og gjøre de riktige tingene, enn å følge hjertet mitt. Eventuelt følge Petter Stordalen, som preacher at man skal slutte oftere. 

Kanskje er dette bare eksamensnerver i fåreklær. Eller kanskje jeg faktisk må bruke sommerferien på å tenke meg om. Vurdere om jeg skal finne på noe annet, og legge stoltheten min til side. Èn ting er sikkert: Jeg må gjøre noe ved siden av denne bloggen. Ha en fot i «den virkelige verden». Dagens tips til alle bloggerne som tror de sliter med angst og depresjon.

Faen, altså. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en verge som bare kunne ta valg for meg. Should I stay or should I go. Får se hva jeg føler etter eksamen, den skal jeg uansett prøve meg på.

Mange tanker om dagen. Kjennes ut som om hodet mitt er delt inn i tre deler, og alt utenom er ubetydelig. Den ene delen styrer med eksamen. Den andre delen har fullt fokus på sommeren, flytting og innredning. Den tredje delen jobber på fullt gir for å finne ut hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke skal studere. Add litt kaffe til den komboen der, så har du et tankespinn som får det til å gå rundt for meg.

Ellers er all good in the hood, jeg holder meg positiv inntil videre 😀

God mandag, forresten. Burde kanskje startet innlegget med å si det.

24 kommentarer

  1. Master er slitsomt og forvirrende. Og jeg hadde lyst til å slutte tusen ganger (noen ganger /per/ dag). Jeg følte meg ikke spesielt motivert heller, og vurderte virkelig å gi meg. Men – jeg holdt ut – og det er jeg så glad for i dag!

    Nå betyr jo ikke dét at det er riktig for deg å fortsette, selv om det viste seg å være verdt det for meg. Men det er kanskje greit å høre fra andre som har slitt med samme dilemma. 🙂 Lykke til! <3

    1. Ida Wulff

      Tusen takk, Anita 💛💛

  2. Haha du er fantastisk! Og så god på å formulere det. Sitter nå med innlevering av master og har tenkte det samme hvertfall ti ganger om dagen. Hjelper liksom ikke hvor nære man er.

    Ønsker deg uansett lykke til med eksamen og eventuelt det valget du skulle gå for!

    Og igjen, takk for all hverdagsunderholdning! (Selv om jeg vell heller burde skrive enn å lese det her akkurat nå, heh)

    1. Ida Wulff

      Åh, masse lykke til med siste innspurt ❤️ så nærme mål!!

  3. Jeg tror du vet det allerede…underbevisstheten din vet det. Tror du allerede har en fot i den virkelige verden jeg. Du er såpass oppegående og smart. Ta den eksamen , and let it go… begynn å skrive, du skriver innmari bra. 📝 Hilsen vergen 😂

    1. Ida Wulff

      Hahaha, jeg ler ❤️ tusen takk vergen!

  4. Ingrid T

    Håper du finner ut av hva du vil,ikke noe kjekt å studere når motivasjonen er helt fraværende,det vet jeg alt om. Jeg slutta etter noen måneder på førskolelærerstudiet,det er jeg veldig glad for i dag. Det var en helt grusom opplevelse,følte jeg skuffa hele verden ved å ta den avgjørelsen. Nå har jeg jobbet som lærer i fire år og er glad det heller ble lærerskole.

    Men du,nå har jeg grubla på dette i en halv evighet,så jeg drister meg til å spørre enda så teit jeg føler meg!
    Er det slik at du får veldig mange kommentarer på bloggen og ikke rekker over å få godkjent alle? Eller har jeg skrevet noe upassende noen gang? Jeg har lest bloggen din i maaaange år,men meget sjelden kommentert. Nå i det siste har jeg faktisk skrevet en kommentar på 3-4 innlegg,men to av kommentarene står fortsatt «til godkjenning». Andre kommentarer som har blitt skrevet senere enn min har kommet gjennom og er blitt besvart. Og nå har ikke jeg sjans til å få dette ut av hodet og tenker at jeg er kanskje har skrevet noe feil eller noe.. og ikke minst,føler jeg meg litt syk i hodet som i det hele tatt spør om dette,men ja,du kan vel si at jeg har tenkt en del på det,iom at du er den bloggen jeg er innom så og si hver eneste dag.

    Lykke til med innspurten på semesteret 🙂

    1. Ida Wulff

      Der sa du det! Man føler man skuffer hele verden, men ingen bryr seg jo egentlig 🤓 du, du har helt rett. Av og til hender det at jeg havner langt bakpå med kommentarene og så går det helt i surr. Det eneste jeg med overlegg ikke godkjenner i kommentarfeltet er reklame eller stygge ting om andre mennesker, så her har jeg bare bommet. Beklager, skal skjerpe meg ❤️❤️

  5. Kanskje er litt av problemet at du ikke må noe som helst? Og at du derfor aldri får kniven på strupen nok til å klare å sette deg ned med skolearbeid og andre kjedelige ting. At alt vil føles litt meningsløst fordi det i realiteten ikke er nødvendig. De fleste jobber/studerer jo for å klare å forsørge seg, og når dette allerede er oppfylt så er kanskje prisen å betale at ekstrajobben/studiet ikke blir så meningsfylt uansett hva det er? Men lediggang er jo roten til alt vondt, så jeg skjønner veldig godt at du vil, og trenger å gjøre noe annet enn bloggen også!:) Kanskje du kunne fått jobb som spaltist i et blad, eller en deltidsstilling som journalist eller noe?

    1. Ida Wulff

      Mja, både enig og uenig! Jeg må ikke NÅ, men hvem vet hvordan ståa er om to år, fem år, ti år? Jeg føler nok et press for min egen fremtid, siden det jeg driver med er såpass usikkert 💛 Journalistikk er ikke noe for meg, men har tidligere jobbet som spaltist, og det minner egentlig veldig om det jeg allerede gjør = sitte alene hjemme og skrive. Men jeg finner ut av det, må bare tenke litt 😽

  6. Har følt akkurat det samme som deg. Flyttet til en ny by i høst for å begynne på en master. Føltes feil helt fra starten av, og hadde ikke motivasjon. Måtte svelge stoltheten min etter to mnd og tok det vanskelige valget å slutte og flytte hjem igjen. Fikk jobb rett etterpå (ikke relevant for bacheloren), men viser seg å være drømmejobben. Hadde aldri søkt på den om jeg ikke hadde begynt på masteren, og deretter sluttet. Så er visst en mening med alt:)

    1. Ida Wulff

      Så herlig å høre at det ordnet seg så bra ❤️ og creds for å slutte! Syns det høres mye vanskeligere ut enn å fortsette akkurat nå 👏🏼

  7. Jeg tok valget om å slutte på masteren jeg hadde startet på i våres, simpelt nok fordi det ikke var det riktig valg av master for meg! Gikk i mange måneder å følte at hele greia bare var drit, men at jeg måtte fortsette fordi det var «flaut» å skulle slutte. Aldri før følt meg lettere til sinns eller i kroppen etter at jeg tok valgt om å slutte! For en lettelse!
    Så tenkt deg godt om, men hvis det ikke føles riktig, så er det kanskje heller ikke det?

    1. Ida Wulff

      Ja, det er litt flaut. Men faen heller. Skal tenke meg godt om i sommer, og Grattis med master-slutt 😍💪🏻

  8. Hei Ida,

    For å være helt ærlig så tror jeg at du kommer til å klarer deg fint i arbeidslivet uten en master, nettopp fordi du har så mye erfaring fra før av (hvertfall om du tenker å jobbe innen markedsføring). I tillegg heter du jo Ida Wulff. Greit nok – master gir litt høyere lønn, større muligheter for toppjobb… men til syvende og sist kan man også få dette ved hjelp av erfaring. Jeg håper at denne såkalte «mastersyken» i Norge snart går over, og at folk innser at de å ha bachelor, faktisk er nok. Om du da starter i jobb og finner ut at «hey, nå vil jeg ta master likevel», har du uansett rett til å søke om utdanningspermisjon. Det er aldri for sent. Da har du også muligheten til å ta noe som kalles erfaringsbasert master (man må ha jobbet 2-5 år før man evt. går dette), hvor man får faglig fordypning innenfor et gitt evnet ved å se praksis og forskning i sammenheng. Og hvor man deler erfaringer med andre som er ute i arbeidslivet. Jeg personlig kommer til å ha et større utbytte av det, enn å ha nasen nedi en bok hele dagen (for å sette det litt på spissen).

    Litt lang kommenter og litt kluss her og der, men håper du ser poenget mitt.

    Klem <3

    1. Ida Wulff

      Ser absolutt poenget ditt. Tror også jeg sliter på studiet nettopp fordi jeg ikke er ute i et «vanlig arbeidsliv» og syns det er vanskelig å sette stoffet i kontekst. Klem til deg ❤️

      1. Jeg har bare en yrkesfaglig utdannelse fra videregående, så jeg har ingen råd å gi, MEN! Du har jo en veldig fleksibel jobb, kanskje det er mulighet å finne en arbeidsplass som er relevant for din utdannelse, og høre med dem om du kan fungere som praktikant eller eventuelt bare «skygge» noen? Dette er jo veldig vanlig i praktiske yrker og hjalp meg veldig til å finne ut av hvilken retning jeg ville gå innenfor helsesektoren 🙂

  9. Først og fremst så får du ha lykke til med eksamen Ida og det er faktisk ingen skam å snu hvis det er feil. Jeg ga meg på de videre studiene etter bacheloren, tok et år for å tenke og havna på rett hylle på forsøk nummer to. Angrer virkelig ikke på det! 👩🏼‍🏫

    Det hadde vært skikkelig spennende om du kunne skrevet litt om nettopp det å ha en fot i den «virkelige verden» som blogger.

    1. Ida Wulff

      Helt enig i at det ikke er noen skam å snu – irriterende å ha så mye større forventninger til seg selv enn man har til alle andre 🤔 heia deg som la det på hylla 💛

  10. Hvorfor ikke bare sette seg ned å lese? :)? Prøve? :)?

    1. Ida Wulff

      Å, virkelig? God idé, det har jeg aldri prøvd før

  11. Hei Ida 😊 for det første vil jeg si at jeg har fulgt deg siden caffelatte tiden og at du er en av få bloggere jeg fortsatt følger. Tror også du er en av få bloggere som virkelig har beina på jorda. Enkelte av dine kollegaer er jeg mer enn usikker på. Jeg angret meg tusenvis av ganger under min maste og veileder på oppgaven sa at det er helt vanlig og noe man må forvente. Stresset var mye større enn motivasjonen, for å si det sånn. Mye av grunnen til at jeg angret meg var fordi jeg hadde en krevende fulltidsjobb ved siden av, så følte jeg ikke strakk til på noen områder. Pensum og selve studiet visste jeg derimot alltid at var riktig for meg, og innerst inne tror jeg du vet hva som er riktig for deg også ❤️ min opplevelse er at eksamen er ingenting i forhold til selve masteroppgaven og jeg hadde ikke klart å fullføre med mindre jeg hadde ett tema som jeg er veldig interessert i. Ønsker deg lykke til videre med alt, gleder meg til hver oppdatering på bloggen.

  12. GO GO GO Ida!
    Livet er for kort til å ikke teste det også ut
    Klem

  13. Du er heldig og lur som har fortsatt videre på studiet du i utgangspunktet valgte. Som student på 9. året med (snart) tre ulike utdanninger i lommen, kjenner jeg meg igjen! Men vit at 80% av verdens befolkning (som jobber på en plass der slikt måles), jobber best under press! To dager før eksamen valgte jeg og samboeren å ommøblere HELE huset.. Men det gikk fint. Mitt motto er; enten så kan du det, eller så kan du det ikke. Så lenge du kan forklare hva faget handler om, kommer du deg trygt unna 🙂 Masse lykke til, Ida!!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.