JEG VIL IKKE FORANDRE MEG LIKEVEL

Hei og hopp, etter en skoledag som føltes evig lang.

Vet du hva jeg lærer mest om på dette studiet? Meg selv. Og det sier jeg helt uten ironisk distanse. Jeg skal ikke gå så dypt inn på det akkurat nå, men etter en del caser/eksperimenter, har jeg blant annet bestemt meg for å prøve å jobbe litt med det ekstreme kontrollbehovet jeg har. For jeg har vanskelig for å stole på både ting og mennesker, når resultatet angår meg selv. Jeg stoler ikke på at vekkeklokka ringer om morgenen. Jeg stoler ikke på at samboeren min klarer å vaske klær på riktig måte. Og jeg stoler ikke på kollektivtrafikken. Jeg tar helst en tidligere buss (hvis ikke to) når jeg skal noe viktig. Som en forelesning jo er, ettersom jeg sparer fraværet mitt til jeg blir syk på ordentlig.

Så i dag, da jeg skulle avgårde på forelesning, bestemte jeg meg for å utfordre meg selv. Ta den siste bussen. Den som er fremme fem minutter før oppmøte, i stedet for tre kvarter. Hvis du er min rake motsetning, tenker du nok whatever. Er du lik meg, skjønner du sikkert godt at jeg begynte å svette før jeg gikk hjemmefra. Det er få ting som gjør meg så stresset, som tanken på å komme for sent. Rulle inn i en påbegynt forelesning. Forstyrre andre, få alles oppmerksomhet.

Men, okey. Livet er for kort til å alltid komme tre kvarter for tidlig, så jeg satt hjemme og tvinnet tomler til det virkelig var på tide å surre på seg skjerfet og gå.

Hva tror du skjedde? Busstoppet mitt var borte. Fattig på tid, fulgte jeg skiltene og løp til det nye busstoppet. Men der hang det et nytt skilt, som kunne informere om at avgangen var flyttet. Det stod ikke hvor. Så jeg løp til informasjonen, hvor jeg fikk beskjed om hvor det nye busstoppet var. Jeg kunne rekke det på sekundet hvis jeg løp. Så jeg løp. Da jeg kom frem til stoppet, så jeg skolebussen min stoppe i det fjerne. Som en liten legobuss, langt der borte. Jeg hadde blitt fôret med feilinformasjon for tredje gang.

Mens jeg spurtet til bussen, innså jeg at jeg ikke har løpt etter en buss siden jeg var barn. En av fordelene ved å alltid være tidlig ute.

Klissvåt under puppene, dumpet jeg ned på en stol i klasserommet tre minutter før oppstart. Og da bestemte jeg meg for at: Dette er ikke noe for meg. Folk er jo ikke til å stole på. Jeg er til å stole på. Så jeg kommer til å fortsette med å ta en tidligere buss – eller to. Skru på nittisju alarmer. Være ansvarlig for klesvasken i heimen.

For livet er også for kort til å komme for sent på grunn av kollektivtrafikken. For kort til å forsove seg fordi teknologien svikter. Og for kort til å ha rosa sokker og krympede klær.

Nei, å legge skjebnen min i andres hender er virkelig ikke noe for meg. Jeg var hos en tankefeltterapeut en gang, som mente at flyskrekken min grunnet i kontrollbehov. Og det kan godt være. Jeg skulle gjerne sittet i cockpit og dratt i spakene sjæl, hehe.

Eller så må jeg innrømme at jeg er sliten og stressa nå. Denne uken er jeg masterstudent, selvstendig næringsdrivende, sosial apekatt og sporty spice med ambisjoner. Jeg er ikke vant til alt på én gang, men etter helgen blir det heldigvis litt roligere igjen.

Jeg har ikke engang rukket å se på Truls à la Hellstrøm, da vet du at det er busy week…

58 kommentarer

  1. Amen❤️ Hilsen overarbeidet tobarnsmor som burde la andre slippe til. Kan’ke ta sjansen!

    1. Klem til deg <3

  2. Haha, du setter ord på akkurat hvordan jeg har det! Heller én time for tidlig, enn 2 minutter for sent altså.

    1. Så absolutt!!

  3. Du skriver så fantastisk bra 😂🙏🏼

    1. Tuuusen takk <3

  4. Jeg har kjent meg igjen i enkelte beskrivelser du gjør av hvordan du vil ha det rundt deg og hvordan du takler enkelte situasjoner, og jeg går til psykolog. Vil anbefale det varmt videre, tror det hadde gjort deg godt. Sier ikke at du sliter, er gæren eller noe som helst, bare mener at det kunne vært deilig å få en annen innfallsvinkel på en del ting for deg. Spesielt rundt dette kontrollbehovet og det å være så innmari flink og gjøre alt som er rett alltid.

    Er redd for å tråkke på tær nå, men mener det virkelig bare godt, siden det har hjulpet meg så masse

  5. Hahaha Ida, du er best. Dette innlegget er meg spot on.

    1. <3 <3 <3

  6. Sigrid Elise

    Fikk mild angst allerede da jeg leste «…utfordre meg selv.», ikke visste jeg at pulsen min kom til å øke betraktelig de neste minuttene. Haha, men god lesning da. Vi med stort kontrollbehov får vel fortsett å møte i god tid før forelesning!

  7. Åååhhh, jeg kjenner meg så ALT for godt igjen i det å ta en buss fire (gjerne fem, seks) avganger før du egentlig skal være på et angitt sted! Enkelte skjønner ikke at det stresser meg. Det var en av grunnen til at det ble slutt med eksen min. Hahahahaha! Han forstod ikke hvorfor jeg ble «så» stresset av å ta bussen som skulle være på skolen fem minutter før forelesning begynte.

    Heldigvis forstår min nåværende kjæreste min situasjon! Hahahaha.

    1. Haha! Godt du har funnet deg en som forstår <3

  8. Hvor er buksene fra? Kjempe fine!

    1. Lee 🙂

  9. Hehe kjenner meg igjen 😅
    Hvor er de runde sofabordene fra?

    1. De er kjøpt hos Lune Hjem, merket er Gubi <3

  10. Haha, dette kjenner jeg meg SÅ igjen i. Har dessverre null tillit til at ting «bare ordner seg», så jeg har heller ingen planer om å forandre meg 🙂

    1. Word!! <3

  11. Jeg har aldri kjent meg så mye igjen. Jeg er på jobb 15-20 min før jeg starter. Når jeg går til bussholdeplassen ser jeg to-busser-for-tidlig kjører avsted, og venter 15min til neste kommer – ikke fordi jeg skulle tatt den som nettopp kjørte, men hva hvis min kommer for tidlig.
    Synes det er mangel på respekt å være for sen, ihvertfall hvis man er det av natur eller velger det. Har vært forsinket en gang, ringte og beklaget for at jeg var maks 10 minutter forsinket pga kø – ville legge meg ned å gråte av skam. Tenk å sløse med ett annet liv sin tid.. Hjelp, jeg høres gal ut!

    1. Uff ja, følelsen av å komme for sent er så FÆL!! Godt vi er flere som er gale i såfall <3

  12. haha! jeg er akkurat lik deg. skal jeg stå opp 07:30 starter jeg med alarmer fra 07:10 og hvert 10 minutt frem til 09:30 typ, selv om jeg alltid våkner på første alarm.
    Starter forelesningen min kl. 10:00, står jeg på busstoppet 09:10 og er på skolen 09:30.

    Jeg vet akkurat hvordan du har det, og jeg kommer nok heller aldri til å forandre meg på det punket :´)

    1. Det er jo egentlig veldig deilig å være sånn, hæ? 😀

  13. Hei,

    Hvor er den puffen fra som er på bildet? Den var veldig fin 🙂

    1. Puff/liten sofa/stol

    2. Den er fra Ygg & Lyng, er en modul som vi har tatt løs fra sofaen 🙂

  14. Kor e de lyktene på bordet fra.

    1. Lune Hjem 🙂

  15. Da er vi KLIN like, akkurat der. Folk ler av meg! Så jeg skjønner hva du mener!

    1. Godt å høre!! Klem <3

  16. Hvor du kjøpt stuebordene dine? Veldig fine 🙂

    1. Kjøpt hos Lune Hjem 🙂 <3

  17. AMEN! Stoler ikke på en sjel selv. Det er helt håpløst. Kjente angsten inne meg bare av å tenke på den løpeturen etter bussen. Stakkars deg.

    1. Takk for medfølelsen, hehe <3

  18. Takk, Ida! Takk for at du er så god til å sette ord på mine følelser! Har det akkurat likens, og håndterer det ganske greit når det gjelder meg selv. Problemet kommer når jeg følger med på alle andre i livet mitt. Når jeg blir stressa på deres vegne når jeg mener de ikke drar tidsnok, har på seg nok eller rett klær og om de er helt sikker på hvor de skal. Som om det hjelper at jeg sjekker google maps før de drar hvis de ikke gjør det selv. DET er unødvendig det…

    1. Haha, kjenner meg igjen i det også! Tok kaka da jeg skulle reise med en venninne som helst ikke ville komme tidlig på flyplassen. Vi rakk SÅ VIDT det siste flytoget vi kunne ta, skikkelig dårlig start på ferien :O :O :O

  19. Haha, jeg ler! Vi er så lik, jeg blir også så sykt stressa av å komme for sent til avtaler. High five for bussen som går to avganger tidligere ass!

  20. Haha off! Jeg kjenner meg så altfor godt igjen! 🙈

    1. Godt å høre! Hehe

  21. Enig i det du skriver… Og hvorfor stresse så masse med å rekke det ene og det andre hvis man har mulighet til å faktisk ta den ene bussen som går en time før oppmøte, eller rett og slett være tidlig ute å komme tidsnok å ikke sløse bort andre sin tid…🌚 Forresten, hvor er de fine runde lysestakene dine fra?!

    1. Ja, ikke sant?! De er fra Lunehjem.no <3

  22. Har du klart å slutte å snuse? Er på dag 4 etter 10 år nå, og det er sykt vanskelig!😂

    1. Føler med deg! <3 Sluttet og var uten i et år. Syns den første uken var den absolutt verste, etter det gikk det greit. Hold uuut 😀

  23. Hvor er tøflene fra og hviler merke er det?

    1. Trooor det var på Skoringen jeg kjøpte dem, de hadde dem i såfall i 3 farger og de kostet 500 🙂

  24. Haha kjempemorsomt. Som å lese om meg selv:)

    1. Hehe 😀

  25. livet er for kort til å sitte i 3 kvarter å vente på andre og bruke masse tid på å ikkje stole på andre folk eller segselv.
    Eg *løp gjennom innlegget* sammen med deg med hjerte i halsen og lurte på om eg hadde nok pust til å lese helt til slutten. Så kunne eg puste…..phuuuu stresset ditt kan eg føle helt til Bergen.
    Det er bra vi er forskjellig-eg er nok litt mer laid back,men klærene mine vasker eg sjøl 🙂 ha en nydelig dag <3 <3

    1. Takk det samme <3 <3 <3

  26. Hehehe kjenner meg så igjen! Det er veldig deilig å komme litt tidligere. Hater stress, og hater å komme forsent!

  27. Smilte godt mens jeg leste innlegget, skulle trodd du hadde skrevet om meg! Jeg er altfor tidlig ute til ALT. Heelt håpløst, men stoler jo ikke på at trafikken eller kollektivt går som det skal. Tenker at vi klarer oss fint, selvom vi er tre kvarter for tidlig 🙂

    1. Hehe ja, det tenker jeg også etter denne morgenen. Ingenting å utfordre seg på <3

  28. Hvor er teppet fra? 🙂

    1. Jonatan Adler 🙂

  29. Haha!! Det var virkelig sorgens kapittel! Men jeg er akkurat sånn selv, og til og med når det gjelder skoleoppgaver. Stoler ikke på at de jeg skriver med klarer å referere riktig så jeg går alltid over all teksten i hemmelighet for å dobbeltsjekke at alt er korrekt… Legger ikke utdanninga mi på skuldra til noe andre!!! Er jo ikke gærn heller, si!

    Det er slitsom å være kontrollfreak, men det er enda mer slitsomt å late som om man ikke er det…

  30. Verden trenger sånne konTroll som oss! For noen må jo veie opp for alle som ikke ser verdien av å komme i tide, å gjøre ting ordentlig eller som synes at turbulens er som en tur på tivoli. Jeg velger å se på mitt kontrollbehov som et bidrag til samfunnets balanse 😄 Heia oss!

    1. ENIG <3

  31. Shit, sender linken til dette innlegget til vennene mine som alltid ler av meg! Kjenner meg SÅ godt igjen, Ida!!

    1. Ida Wulff

      <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.