NÅR MAN TROR MAN ER EN GAVE

BURSDAGSFEIRING I KRISTIANSAND 🎈🎂

For et døgn jeg har hatt! I går morges fikk jeg privatsjåføren (samboeren) min til å kjøre meg til Kristiansand, sjekket inn på hotell – og utkledd som en stor pakke, overrasket jeg Kristina på døra. Hun skulle feire 28 års dagen sin, og det er flere uker siden jeg meldte avbud. Så har jeg forberedt henne på at det kom til å komme et bud på døra med en gave som måtte være med på feiringen. Kan nesten ikke tro at hun ikke har mistenkt at den gaven var meg. Haha! Har nok aldri følt meg så klovn, som da jeg løp gatelangs med den store pappesken rundt kroppen, med samboeren kjørende bak i bil. Som et lite utdrikningslag, med bare én person. Det verste er at Kristina, som er blind på det ene øyet og ser dårlig på avstand, ikke så at det var meg. Som en smilende idiot med veivende armer, begynte jeg å bli litt stressa da jeg ikke fikk noen respons. Men da jeg var to meter unna, gikk det endelig opp et lys, og det ble en tårevåt velkomst. Følte meg som en ekte gave!

Det ble en kveld med mye popcorn, vin, latter og kjærlighetserklæringer – dessverre også noen shots. Hele bilturen hjem i dag har bestått av dundrende hodepine, men det var så verdt det ♥ Var jaggu bra jeg hadde med meg kostyme, for kjolen min klarte jeg å glemme igjen hjemme. Tror dette er første gang i mitt liv jeg har gått på fest i bukse. Følte nesten jeg dro ut på byen for å knytte kontakter, i dressbukse og høye hæler. Knyttet ingen kontakter, hvis ikke boleren som prøvde å holde rundt meg teller. Party på bygda!

Nå er jeg trygt hjemme i Tønsberg, har kledd meg i joggedress og lagt meg under dyna for å jobbe med skolearbeid. Ikke det jeg har mest lyst til å gjøre på en klein søndag, jeg har egentlig mest lyst til å pensjonere meg som student. For nå har jeg prokastinert som aldri før, og kjenner innleveringsfristen puste meg i nakken. Grøss.

Håper du har en litt mindre klein søndag enn hva jeg har. Og hvis du er klein, så håper jeg det var verdt det ♥