10 TANKER I DAG

♥ Da jeg våknet i dag morges, satt Gravlyset på sengekanten og så på meg med en bekymret mine. Ida, jeg blir bekymret her. Meg: Hæ, hvorfor det? Gå vekk, jeg er trøtt. Han: Hva mener du med at du ikke har livsglede? Så har jeg tydeligvis mottatt en invitasjon til å bli med ned og spise hotellfrokost, og i søvne prøvd å vri meg unna med at jeg ikke har livsglede. At jeg ikke orker mer. Jeg kan visst bli ganske dramatisk når jeg har lyst på mer søvn. Og jeg kjenner det igjen fra barndommen, hvordan jeg lå i halvsøvne og tenkte ut helt ville unnskyldninger for å slippe å dra på skolen.

♥ Da jeg kom til bevissthet etter morgenstundens ekstreme trøtthet, innså jeg at jeg faktisk hadde mindre livsglede enn vanlig. Jeg følte på at jeg har mange løse tråder, og det er en følelse jeg ikke liker. Det trenger ikke være noe stort som får meg til å føle det sånn, det kan for eksempel være en kombinasjon av et vennskap jeg har vært dårlig til å pleie, og en ubesvart mail jeg har fortrengt. Alt må være på stell for at jeg skal klare å nyte livet.

♥ Jeg har vært ute og gjort ærender, og innså at jeg har mistet Oslo-filteret mitt. Det filteret man gror etter ett års tid i hovedstaden, og som gjør at man er i stand til å stenge alle mennesker og inntrykk ute. En dame med plakat som står midt i Karl Johan og brøler om dyrs rettigheter. Ristende pappkopper hvor enn jeg snur meg. Gratis kosttilskudd som ikke er gratis på ekte. Fargerike mennesker i telt som lurer på om jeg betaler strømmen min selv. Der hvor jeg tidligere ville galoppert videre i min egen verden, finner jeg meg selv med et flakkende og en pipestemme som svarer alle høflig. Og så legger jeg merke til hvert eneste menneske jeg går forbi. Det blir alt for mange å holde styr på, så jeg føler at hodet mitt suser når jeg låser meg inn på hotellrommet igjen.

♥ Da jeg satt i et middagsmøte i kveld, ble jeg plutselig invitert til en videokonferanse med den splitter nye eksamensgruppa mi. Jeg smilte litt for meg selv der jeg satt, og tenkte at: Nå er det noen som har surret med datoene. Det er jo ikke i dag. Gjett hvem som hadde surret med datoene: Det var meg, det. Så med vårrull i halsen og hjertet i magen, måtte jeg bare legge meg flat og innrømme at jeg hadde driti meg ut. En jævlig følelse for en som foretrekker å møte opp en halvtime for tidlig.

♥ Laktoseintoleranse er easy peasy, sa folket. Og jeg sa meg enig da jeg var hjemme. Men mitt inntrykk er at det overhodet ikke er enkelt når man skal spise ute av huset. Jeg er allerede lei av å bli møtt av sure, spørrende fjes når jeg spør om ingredienser i diverse matvarer. Noen svarer bare vet ikke, og gidder ikke engang å sjekke. Så blir jeg stående der som en tufs av en vanskelig kunde. I løpet av min korte tid med laktoseintoleranse har jeg møtt én hjelpsom sjel, og det var på Max Burger på Egertorget av alle steder. Sjukt å melde, men jeg ble nesten rørt av kundeservicen. Hjerte hjerte smilefjes. ♥ Jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til å reise hjem til Tønsberg igjen. Ikke bare for å kunne spise hjemme, men for å trene. Jeg mistenker at en av de løse trådene mine er at jeg ikke har vært på trening de siste dagene. Det høres helt rart ut, men kroppen min skriker etter å trene. Det gjør meg så GLAD. Kanskje jeg skal trene på hotellet i morgen, selv om det ikke blir helt det samme.

♥ En ting jeg liker med å være i Oslo, er at jeg går så himla mye. Lange avstander som føles korte, og derfor går jeg i stedet for å benytte meg av kollektivtrafikken. Dessuten er det veldig koselig å gå rundt hånd i hånd med Gravlyset, de samme rutene vi gikk da alt var helt nytt og spennende. I går kveld gikk vi forbi balanselinen som han måtte klare å krysse før jeg sa ja til å bli kjærester. Han klarte det til slutt! I går var det ingen av oss som klarte det, men den leken er liksom over uansett.

♥ Snakker om i går kveld! Vi dro på stand up på Latter, og en i publikum hadde overlevd en flyulykke. Hudson River et eller annet – jeg tror det er en ganske kjent sak. Jeg leser ikke om flyulykker i nyhetene. Uansett: Jeg ble bare så satt ut av å sitte i samme rom som en som hadde overlevd mitt verste mareritt, at jeg nesten ikke klarte å tenke på noe annet.

♥ Bystøy er fantastisk. Det har jeg heldigvis litt av hjemme i Tønsberg også, siden jeg bor midt i byen. Men her jeg ligger nå, i en hotellseng midt på Jernbanetorget, er det enda bedre. Et herlig orkester av busser, trikker, sirener og mennesker som ikke kan se meg.

♥ Nå skal jeg klappe Mac’en sammen og tilbringe kveldens siste timer sammen med kjæresten min. Vi tenker å gå en kveldstur på operataket og se en film. Jeg vet at jeg har mange lesere som ikke orker kliss, og som savner singel-Ida. Men jeg må bare likevel: Jeg er så glad i kjæresten min at det klyper i hjertet mitt om dagen. Du vet, noen ganger føler man det bare litt ekstra. Og med det ønsker jeg deg en god natt ♥