Reklame: inneholder en reklamelink
bluse HER 🌸
Hvis jeg kaster et blikk over det 27 år lange livet jeg har levd, kan jeg ikke huske at jeg noen gang har slitt med kropp. Ja, så har jeg følt meg dritt her og der, og tenkt at klærne hadde sittet mye finere hvis jeg bare hadde en litt annerledes kroppsbygning eller mye lavere fettprosent. Men jeg har aldri sultet meg, aldri straffet meg selv for at jeg ikke ligner på en reklameplakat. Og det til tross for at jeg rett som det er blir tilsendt klær i extra small og small – som om det er en forventning om at alle som blogger bruker barnestørrelser. Noen ganger tar jeg på meg klærne (så langt det går) og sender snaps til venninner. Deretter går klærne selvfølgelig i retur – eller til noen som trenger dem.
Jeg elsker ikke strekkmerkene mine, men de har aldri påvirket humøret mitt. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt en flat mage, men jeg har tydeligvis vært komfortabel nok til å ikke jobbe for en. Jeg har vært så opptatt av andre ting, at jeg ikke har rukket å synke ned i jeg hater kroppen min– dypet. Ikke det ordentlige dypet. 
Men i det siste har jeg følt meg ganske nær. Jeg har i hvertfall snust på det. Til og med felt et par bortskjemte tårer, fordi jeg har følt meg så fæl. Kanskje det er fordi jeg har fått for mye fritid etter at jeg sluttet å studere. Kanskje er det fordi at jeg har forsømt kroppen min så inn i helvete. Fikk meg kjæreste. Sluttet å trene. Begynte å like godteri. Så på serier i stedet for å gå turer i skog og mark. Lå i en armkrok i stedet for på treningsmatta. Og det var verdt det. Men nå er det liksom nok.
Forrige uke meldte jeg meg på trening. Og jeg trente én gang. Jeg måtte holde meg selv i nakken for å ikke gå dit flere ganger. Vil for alt i verden ikke trene hver dag i seks uker, for så å slutte helt. Her skal det trappes forsiktig opp, og den forbanna treningen skal bli en del av hverdagen min igjen. Jeg vil ikke tvinge meg selv, jeg vil nyte det. For det pleide å føles som en hobby. Per dags dato er formen min helt nullstilt. I dag ble jeg andpusten av å gå til treningen. Men for å se det positive i det: Det blir en fornøyelse å kjenne at formen stiger.
Akkurat nå er det mitt eneste mål – å kjenne at formen blir bedre, altså. Bollemage og antydning til pupper på ryggen, prøver jeg å ikke fokusere på i det hele tatt. Det ødelegger jo hele moroa med trening. Men er det ikke rart, hvordan man føler seg ti ganger bedre bare man kommer seg på trening én gang. Jeg er helt sikker på at fysisk aktivitet er medisin nummer én mot å avsky sin egen kropp. Da har man liksom gjort alt man kan, akkurat nå. 
Trent to ganger. Føler seg som Beyoncé.
Jeg kom faktisk hjem fra trening akkurat nå, og sitter i skrivende stund og venter på at jeg skal slutte å svette. Trynet mitt er blodrødt, og hele kroppen klissvåt. Til og med rumpa, hva skjedde med det. Som pauseunderholdning går jeg gjennom masteroppgaven til en venninne – haukeblikket mitt er på jakt etter skrivefeil. Jeg kjenner at jeg blir litt sugen på å studere. Hvor syk er jeg.
Nok skravling og mas, tilbake til skrivefeil-jakten!
PS. Nå måtte jeg logge inn på kontoen min hos Barry’s Bootcamp for å finne ut når jeg trente ordentlig sist. Og det ser ut som om min karriere som svett og støl tok slutt den 3. mars 2017. Herregud, ikke rart jeg sliter med å gå om dagen.
45 Comments
Takk for enda et fantastisk innlegg, som jeg virkelig kan kjenne meg igjen i! God sommer <3
Haha, du er så lættis! Nå har jeg vært medlem på SATS siden februar – og det treningskortet har ikke blitt maks brukt forråsiresånn. Men viktigste er å være glad i kroppen sin tenker jeg – skulle gjerne ha sluppet unna bollemagen, men jeg tenker – det ordna seg søren meg med en gubbe selv om jeg hadde litt hvetebakst foran. Jeg er så sykt stolt over at jeg kan IKKE trene 5 ganger i uka og ikke ha skam – for det blir så sykt enten-eller. Sånn – enten trener du på SATS som en gærning, eller så er du en sofahans. Jeg har gjort in the middle, jeg – og det er jeg så sykt stolt av. Anbefaler det! Spesielt om du går master – jeg lover deg, du blir så sliten i huet at det er lov å ikke trene maksi. Så vær snill med deg sjæl da. Tenk på alt hva kroppen får til. Og kos deg med trening, det er jo knall å komme i form også!
Jeg har litt dårlig samvittighet jeg, trent bare en gang forrige uke. SATS er jo litt dyrt til å drive veldedighet. Men nå har jeg meldt meg på idag. Jeg gliser over at finværet ikke stråler – for nå skal jeg inn på senteret, og jeg gleder meg til trening. Helt seriøst –
BTW! Liker innleggene dine spesielt nå i det siste <3 liker best når den rappkjefta Ida kommer fram.
Klem fra mh-Ingrid
<3 fint innlegg!!
<3
Hei Ida!
Du er ikke den eneste som føler det slik, tøft at du setter ord på det og ikke skylder på alt og alle. God idè med soft start, inspirerte meg til å komme i gang igjen selv! Klem 😘
<3 <3 <3
Håper det kommer interiør innlegg snart…;)
Det gjør det 😀
Ha,ha, ja det blir gjerne noen ekstra kilo når man får seg samboer. Det går seg til det vet du, det er begrenset hvor lenge man bare vil ligge i armkroken og kose seg 😉 Ellers synes jeg det er fint å høre at du egentlig er greit fornøyd med kroppen din (det har du all grunn til), og jeg mener det virkelig når jeg sier at jeg synes du bare blir penere og penere 🙂 -Men å trene litt er jo sunt uansett hva slags kropp man har, så lykke til med å etablere den vanen på igjen 🙂
Ler alltid av innleggene dine! Hvor er blusen fra?:)
Linker til den i innlegget! 🙂
Smart å starte rolig, og gjøre treningen til en fast del av hverdagen 🙂 Si ifra om du ønsker en treningsbuddy – jeg bor i Tønsberg jeg også! Jeg er ingen styrketreningsmester, men jeg spiller håndball, volleyball og løper en del! Styrkebiten skal jeg fokusere mer på fremover 🙂 Ellers vil jeg anbefale deg å melde deg på Toughest f.eks – da har du noe å trene deg opp til, og du får en helt sjuk opplevelse 🙂
Hei Camilla 😀 Jeg har meldt meg inn på senter, har ikke sjans til å trene uten oppfølging og gruppetimer sånn som det står til nå. Tror jeg skal vente liiitt med å melde meg på noe som helst av den slags, hehe. Men høres veldig gøy ut da. Klem til deg!
Det er så dumt at vi skal være så kritiske til oss selv, når jeg ser bilder av deg ser jeg en jente med en fantastisk fin og sunn kropp 🙂 Jeg har endelig klart å snu treningen om til at det er godt for sjel og hodet, ikke bare for «slankingen» sin del. Da tror jeg også motivasjonen holder mye lenger. Heia deg! Ha en fin uke videre, stor klem
Godt å høre, Kamilla. Fin uke til deg også <3
Dette var skikkelig fint skrevet! Tusen takk!
Og takk til deg <3
Hei! Jeg synes uten tvil at du er den flotteste bloggeren. Ikke tenk negative tanker om deg selv og kroppen din, du er kjempefin! ☺️
<3
Første kommentaren jeg legger igjen på bloggen din, til tross for at det har gått opp for meg at jeg har fulgt bloggen din siden… tidenes morgen?? Men jeg er akkurat i samme situasjon som deg, googlet «hvordan gå raskt ned i vekt» rett før jeg klikket meg inn på bloggen din. Nå får det heller bli en tur ut å gå til å begynne med. Så takk, dette var akkurat det jeg trengte å lese nå! 😀
Åååå 🙂 Ja, gå deg en tur heller <3 Så koselig at du leser – og ville legge igjen et lite spor i kommentarfeltet. Klem til deg!
Utrolig bra skrevet Ida! Kjenner meg såå godt igjen. Jeg leverer bachelor på Høyskolen Kristiania 7.juni og etter det skal bachelor-magen og puppene på ryggen forsvinne (hvertfall ikke blafre like lett i vinden haha). Målet er å føle seg som en gudinne, og med litt trening av og til er jeg helt enig i at man fort kan føle seg som Beyonce. Det er absolutt det viktigste! Stå på Ida!
Hahaha, blafre lett i vinden, ler <3 Lykke til med siste rest av bacheloren 😀
Hehe, du skriver så bra 😁
Sjekk ut denne bloggposten hvis du ikke har sett den allerede. Hun skriver om deg 🙂
http://m.sophieelise.blogg.no/1527504189_noen_bloggere_som_fortjener_skryt.html
Tusen takk 😀
En ting det er verdt å være klar over, noe du også sikkert er; godteri får deg i ett amazingly dårlig humør, blir det for mye av det. Det sykeste er jo at man blir avhengig av denne dårlige følelsen(godteriet, altså), og da går det virkelig ikke opp i opp, haha. Jeg brakk ankelen sent september i fjor – jeg sliter fortsatt med å komme meg ut av «godteri hypnosen» og få startet ordentlig med trening!
Uff, og den uroen man føler etter en pose smågodt :O Er heldigvis blitt sjeldnere enn før.
Jeg har hatt det på akkurat samme måte! Aldri mislikt kroppen min nok til å ta i et tak. Men så fikk jeg interessen for friluft og å gå turer, sykle etc. Problemet var bare at jeg ikke kom meg noen vei, for jeg ble jo utslitt av bare å se på veien foran meg 😛 Startet og trene og bestemte meg samtidig for å få flat mage og gap mellom låra, fram mot sommeren2018. Formen er blitt bedre, men både magen og låra har forblitt slik de var. Tror nesten jeg er blitt større… 😛 Haha. Jo mer jeg trener, dets mer belønner jeg meg med godis og cola! Jaja.
Du ser flott ut, Ida! Liker den naturlige deg 🙂 🙂 🙂
Viktig å kose seg også, ikke bare trene 😀 Stor klem <3
Du ser så fresh ut!!
Venter forresten spent på å se hvordan du løste det med tv bord 😄 Hilsen en som heller ikke er så fan av tv bord og prøver å finne en løsning 😂😅
Så hyggelig, takk! 😀 Jeg gikk for to skjenker fra Slettvoll. Zander heter de. Skulle egentlig ha med skuffer, men fikk feil. Så fikk med dører – og syns egentlig de er helt supre, så kommer nok til å beholde dem! TV-møbler er satans verk, haha!
Jeg elsker måten du framstiller tankene dine om kropp og trening på! Selv om jeg tenker og trener helt annerledes enn deg finner jeg det likevell kjempe inspirerende! Det er en fryd å lese bloggen din om dagen! Lykke til med studier og alt annet 🙂
Tuusen takk <3
Dette gjorde dagen min veldig mye bedre, du er virkelig fantastisk Ida. Jeg digger deg- måten du skriver på er så god, også virker du så oppriktig. <3
Takk for fine ord, Mona <3
Dette innlegget likte jeg!! Du gjør Sørn meg så rett i å trappe sakte opp med treningen, både for å beholde vanen og at du ikke nødvendigvis vinner så mye mer på så mange økter helt i starten! Så you go girl! Fornuften sjæl jo 😉
😀 <3
Jeg ble skikkelig lei meg nå, klump i magen, trist.. Leser starten på teksten, tenker «yes, et positivt kropps-innlegg», helt til jeg plutselig skjønte at det var det visst ikke likevel, her beskrives det som er i grenseland til kroppshat. Også kommer det bilde av en slank, sunn, vakker jente. For den som sitter bak skjermen og føler seg mindre slank så er det bare et vondt innlegg. Skal man se så godt ut og samtidig føle seg dritt? Jeg blir så frustrert, nesten desperat.. Hvorfor i huleste skal dette være fokuset??? Hvorfor skal en vakker og sunn jente skrive at hun nærmest hater kroppen sin? Hva slags signal sender det?? Jeg vet at en blogger ikke har ansvar for å redde verden, være moralens vokter og leke Mor Theresa. Men i en optimal verden hadde dette innlegget handlet om et år uten trenging, et usunt kosthold, men om hvordan en kan beholde selvrespekt og egenkjærlighet på TROSS av det. Jeg skulle så inderlig ønske at dette hel***** kroppspresset snart kunne fordufte. Vi lever i 2018. Når skal vi våkne??
Heisann! Skjønner tanken, men samtidig: jeg deler det jeg faktisk tenker og føler, kan ikke alltid tenke og føle det som er politisk korrekt 🙂
Hei Ida.
Veldig bra innlegg. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Selv er jeg 28 år (fyller 29 denne sommeren), og har alltid hatt et bra forhold til kroppen min. Det må vel være lov å si det? Har aldri latt noen appelsinhud eller bittesmå «kjærlighetshåndtak» som mamma sier ikke eksisterer påvirke meg. Men i år, for første gang – Har jeg kjent på en usikkerhet når det kommer til meg selv og min egen kropp. Trodde ikke det var mulig nå, når jeg er nærmere 30 enn 20. Kanskje merkelig tenkt av meg, men ja. Jeg trener også som deg, for å føle meg vel. Begynte på masterstudie i januar, og det har nok tatt litt mer på enn hva jeg tenkte. Men ja, nå er jeg så smått i gang – Og det kjennes herlig ut! 😀
Du er helt herlig!
Så godt at du også er i gang 😀 Må bli flinkere til å gjøre ting som får meg til å føle meg vel, ikke baaare kose meg i nuet. Kanskje enda viktigere når man er nærmere 30 enn 20! Klem til deg <3
det beste jeg har gjort er å bestemme meg for å trene hver eneste (uke)dag, men samtidig senke forventningene. Man mååå ikke trene 1 time hver gang. Jeg satt et minimum på 10 minutter for meg selv; som regel ble det alt mellom 30 min til 1,5 time, men det hendte også at jeg hadde dårlige dager der jeg gikk hjem etter de 10 minuttene. Det førte meg inn i en treningslyst som jeg aldri har hatt før, og som er der fortsatt 🙂 det anbefales!!
Så herlig!!
Hei! Jeg vil bare begynne med å si at jeg synes du ser helt amazing ut! Jeg har trent i noen år nå, litt opp å ned med hvor ofte osv men ja😃 og jeg merker at når det har gått noen dager uten at jeg har trent, så føler jeg meg så dritt! Jeg føler helst jeg har lagt på meg 3kg og ser helt rævva ut. Og med een gang jeg får trent føler jeg meg liksom fit og fin igjen😂 det gjør virkelig noe med selvfølelsen ass! Og humøret! Ønsker deg lykke til😃
Ja! Veldig godt skrevet! Følte meg akkurat sånn før jul. For mye fritid. Også var jeg ganske trist.. etter lang juleferie med familie og syn av lys i tunnel ordna treningslysten og motivasjonen seg selv. Trening hjelper på det aller meste. Og ja, man føler seg til og med som Beyonce. I hvert fall innimellom! Men du, når du er ferdig med din leilighet, kan du fikse min? 😉 Flytter hjem til Oslo etter tre år i Texas (noe stilforvirret sa du?) til strippet nybygg om halvannen uke. Grugledings! Ser for meg at det kan bli kjempebra, men for meg som helst vil at alt skulle vært klart i går så er det en tålmodighetsprøve.