JEG STÅR FOR DET JEG SA

Etter at jeg skrev innlegget om , ble det litt av et kaos i kommentarfeltet. Mange var enige – men det var også mange som var uenige. Noen mente at det jeg skrev var et forsøk på å sverte #METOO-kampanjen, og til dem som anklager meg for det: den midterste fingeren min dedikeres herved til dere. For jeg formulerte meg kanskje ikke godt nok. Men det var jo nettopp det som var min frustrasjon: at kampanjen og budskapet blir svertet, uviktig, latterliggjort, fordi den misbrukes av oppmerksomhetssyke mennesker som ikke har opplevd et faktisk overgrep. Og pågrunn av disse menneskene, er #METOO blitt noe folk roper på fest – for tull. Noe folk sier på spøk til reisefølget sitt, etter at de er blitt kroppsvisitert i sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Og det syns jeg er jævla trist. Det er å gjøre narr av, og bagatellisere de som faktisk er blitt utsatt for overgrep. Seksuell trakassering. Voldtekt. De tilbakemeldingene som gjorde mest inntrykk, kom fra mennesker som har opplevd voldtekt. Og som skrev til meg at de føler at setter dem i samme bås som jenter som ikke tåler å bli plystret etter når de går forbi en byggeplass. Å bli plystret etter når man går forbi en byggeplass, kan ikke sammenlignes med å sitte på et voldtektsmottak hvor blåmerker og sår blir dokumentert med speilrefleks. Jeg står for det jeg sa, men jeg kan godt si det igjen. På en annen måte: det hadde vært fint om hårsåre, oppmerksomhetssyke mennesker kunne slutte å misbruke . Det kan få mennesker i vanskelige situasjoner og med viktige historier til å føle seg uviktige og usynlige.

Dette ble muligens en sen oppfølging, men jeg orket rett og slett ikke å bruke helgen på det. Du som har lest bloggen min lenge vet hvordan jeg reagerer på hundrevis av kommentarer og medier som ringer… Om det er positiv eller negativ oppmerksomhet har liksom ingenting å si, det blir bare for mye oppmerksomhet. Men nå er det lett å fokusere på alle de negative kommentarene, fakta er jo at de fleste tilbakemeldingene var positive. Så tusen takk til alle som delte sine erfaringer og meninger. Selv om jeg har sluttet å svare på kommentarer på innlegget det gjelder, så leser jeg alt ♥

Jeg kommer tilbake i kveld, for nå trenger jeg faktisk å snakke med leserne mine om noe. Som blogger ville det mest naturlige kanskje vært å si at nå skjer det noe stort her, følg med for tidenes mest spennende nyhet. Men jeg vil heller bare si det som det er, at etter 11 år på samme blogg, så skal jeg få meg en ny. Og det er spennende og gøy, men det gjør meg også kvalm og nervøs. Så la oss snakke om det litt senere, og forberede oss på forandringene som kommer til å skje.

Peace 🙂