JEG ER SÅ KJEDELIG AT FOLK SOVNER NÅR DE TENKER PÅ MEG

Akkurat nå er jeg veldig takknemlig for at jeg flyttet til Oslo. For jeg kom nettopp hjem fra skolen, og nå skal jeg legge meg for å rekke en grytidlig forelesning i morgen. Og så er det forelesning og eksamensjobbing resten av dagen, og så hjem og legge seg for å komme seg opp grytidlig dagen etter også. Å pendle i sånne perioder var så kjipt at jeg nesten har fortrengt det. Men! Nå er jeg her, og godt er det. Jeg har sittet på skolen og gjort oppgaver i bedriftsøkonomi i kveld – og for første gang var jeg ikke helt på gråten. Så det er jo en start. Takk Gud for en fantastisk eksamenspartner som tar med seg sjokoladekake og forklarer ting sånn at til og med jeg – treåringen, kan forstå det ♥Så nå ligger jeg altså her! Elsker å ligge i sengen og kikke ut på alle lysene som speiler seg i vannet, det er noe beroligende over det – selv om en eller annen jævel i nabolaget spiller musikk på en litt for heftig høytaler. Får håpe det gir seg snart, men man kan liksom ikke rope hold kjeft til naboene klokka ni på kvelden 😉 En aukustisk versjon av «all of the lights» og et glass rødvin hadde vel vært det riktige å ta seg til nå – men nei. Fornuftigheten råder. Altså, når jeg er ferdig med dette semsteret skal jeg seriøst reise jorden rundt, hoppe i strikk, prøve heroin, tatovere meg på øyeeplet og spille inn en pornofilm. Jeg er så kjedelig for tiden at ingen vil være venn med meg lengre. Tror jeg da, for jeg har ikke rukket å spørre. 

Peace out!