Å ta en løpetur viste seg å være en jævlig god idè. Jeg ble i godt humør med det samme jeg løp ned bakken fra huset. Jeg vet ikke om det var den lykkelige musikken på øret, lukten av asfalt som nettopp har tørket etter regn, eller om det var skyene som lekte Claude Monet på himmelen – men glad ble jeg hvertfall. Løpeturer hjelper mot alt.
Edit: nå hørtes jeg ut som en som elsker å løpe. Det gjør jeg ikke. Jeg skulle ønske det, så jeg jobber med saken. Men foreløpig hater jeg å løpe. Det gjør vondt. Selv om det er deilig for sjela.
Nå holder øynene mine på å ramle ut av hodeskallen, så jeg skal legge meg til å sove. God natt!
2 Comments
Så veldig deilig ut! Her har det derimot regnet… Gått sammen med en våt hund i skogen i hele dag 😉
Vet du egentlig hvor langt et maraton er?
Svar fra Ida: Ja, New York Marathon er 4,2 mil.