LA-tid: 22.18
God kveld! Eller god natt, til dere der hjemme. Det har vært en lang og søvnig dag. Hadde det gøy på skolen selv om jeg nærmest lå med panna på pulten, men i kveld har jeg faktisk vært ganske dårlig. Er så utslitt nå at en skulle tro jeg har løpt maraton i dag, men det er vel bare en blanding av sene kvelder, og at jeg som fulltidsblogger (haha) ikke er vant til å stå opp så tidlig hver eneste ukedag.
Nå er jeg pakket og klar, og blir snart hentet av Nadja og Andrew. Vi skal hjem til Andrew som bor i Oaks, skal tilbringe min thanksgiving holiday der. Aldri opplevd thanksgiving før, så det blir spennende. Gleder meg! I kveld skal vi bare slappe av og kose oss, og Nadja har gitt løfter om mojitos. Men jeg vet ikke helt. Vi skal shoppe hele dagen i morgen og ta den helt ut på kvelden med thanksgiving og en tur på byen, så burde jeg ikke være smart nok til å ikke sitte oppe og sludre hele natten i dag? Hvis jeg prøver meg, kommer jeg sikkert til å sovne med haka i drinken uansett. Eller sugerør i nesa, hvis jeg er så uheldig og får utdelt et sugerør. Det har nemlig skjedd meg før, og det ble blodig.
Og ellers var jeg på et vaskeri for første gang i hele mitt liv i dag. Vi har vaskekjeller her i leiligetskomplekset, men det var så skummelt der at jeg heller valgte å bruke en som ligger i nabohuset til skolen. Vi har vel alle sett romantiske Hollywood-filmer hvor het romanse og full harmoni oppstår på en coin laundry. Jeg gikk derifra heller skuffet med mitt nyvaskede tøy.
Ikke bare var jeg alene på vaskeriet med den tannløse kineseren som jobbet der og et eldre ektepar med sin hjemmeboende sønn på fire-og-førti, men en eller annen nisse med skjegg stod og bokstavelig talt stirret på undertøyet mitt da det tørket i tørketrommelen. Hodet hans dreide rundt og rundt i takt med trommelen, og jeg satt der på en skitten plastikkstol og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Det her blir det i hvert fall ingen vaskeri-romanse av. Det er ikke normalt å ha vindu på en tørketrommel?! Hvorfor? Jeg følte meg så blottlagt. Verre enn blogging.
Og forresten. Se hvem jeg møtte på vei til skolen i dag! Haha, utrolig søt. Ekornet satte seg på bakbeina, og bare «wooow«, da jeg gikk forbi, trøtt som faen, med haka slepende i asfalten.
Nå tuter det utenfor her, det betyr vel at jeg må løper. Bloggely late!
No Comments