Ikea har ikke betalt meg femten lapper for å pryde overskriften, men la gå. Har uansett sittet i en jævlig vond Ikea-sofa i hele kveld, og hatt kosekveld med Annie. Kosekveld med papptallerkner og plastikkrus. Sånn er det når man bor i kollektiv, og jeg må si jeg er positivt overrasket. Koste meg selv om vi… Måtte drikke av kopper man kaster i søpla når de er tomme.
Vi fant ut at vi hadde alt annet enn en innholdsrik kveld foran oss, så vi labbet inn på Albertsons, fylte kurven med varer til å lage et festmåltid, bestemte oss for at vi ikke gadd å lage middag likevel, tømte kurven, og fylte den med filmkveld-kos. Så labbet vi videre hjem til leiligheten min, og rigget oss til i sofaen. Ingen TV her i gården, så det ble film på litenskjerm (det motsatte av storskjerm, i hvert fall).
«Date Night» og «Remember me» var filmene som var så heldige og få vår oppmerksomhet i kveld, og jeg MÅ bare få anbefale Remember me! Uten å få betalt for det til og med. Og nå tror dere sikkert jeg likte den fordi det som skjedde på slutten skjedde (prøver å ikke spoile her), og det er bare delvis sant, for det var en utrolig bra film. Sitter igjen med klump i halsen – og det betyr at det er bra. Ble superkeen på masse kjærlighet, New York og sånn sex man bare ser i Hollywood movies.
MEN, her ligger jeg. Ikke i noen armkrok, men i en vond sofa fra Ikea uten trekk. Og nå skal jeg sove, og kanskje jeg er heldig og drømmer om det samme som i går. Men jeg er ikke av typen som legger ut i lange baner om hva jeg drømmer, for når folk gjør det til meg, får jeg følelsen av at jeg må spise kneipbrød resten av mitt liv. Greit, så skrev jeg hele drømmen min ned og sendte den til han jeg drømte om på Facebook, men det kan jeg tilgi meg for.
Jeg surrer. God natt!
Papp. Papp. Papp.
Agurk er min favoritteste mat i hele verden.
No Comments