usjarmerende som f

Det er så innmari dårlig gjort å sende sånn » shit, du var full i går ass»-meldinger. Jeg vet utmerket godt at jeg var full i går, og jeg har ligget og stirret i taket i en time nå for å få ting til å falle på plass.

Telefonloggen fikk håret på hodet mitt både til å reise seg og vokse dobbelt så fort. Det er faen meg den verste telefonloggen jeg har hatt noensinne. Jeg har ringt de fleste gutta på telefonlista mi minst ti ganger, inkludert de homofile. Skjønner ikke helt baktanken. Kontoutskriften var heller ikke særlig kul. Men jeg visste det måtte være en grunn til at hendene mine skjelver og blikket mitt er skeivt.

Er så drittlei av å ikke ha med meg kamera rundt. En dårlig blogger er hva jeg er. Det eneste bildet jeg tok i går var dette, og så har jeg filmet en snutt under konserten, hvor man kun kan høre MEG synge «pa-pa-pa-pokerface pa-pa-pokerface». Dritstas.

Tre Idaer, to Line’er og en Thea.

Lady Gaga var sykt festlig. Vi kom litt sent pågrunn av promillen, men da vi først var på plass, var det rått. Vi jentene danset og sang – og skreik helt til alle rundt oss var fulle av hat.

Etter konserten brukte vi sikkert to timer på å gå til Yatzy. Åååå, vi skulle jo på Fugazi! Jeg bare blanda litt og ordene kom feil ut av munnen min. Dere hører vel at det kan høres litt likt ut?

På Yatzy storkoste jeg meg, jeg. Husker at jeg tok veldig, veldig mange shots og drakk rosa drinker, og tenkte; deilig å være 20 azzz, slipper å drikke øl på byen. Men så hadde jeg sykt lyst på øl, da. Og så husker jeg at det var konsert, tror vi var på releasefest for et eller annet? Og så plutselig skjønte jeg ingenting, for en gjeng med jenter kom bort og spurte; forstyrrer vi veldig hvis vi hilser på Atle? Og jeg bare; Atle? Who? Og de bare; X-faktor Atle. Det er han du står med. Og jeg bare; eeeh. Dere kan få han gratis. Så det er X-faktor man melder seg på nå om dagen hvis man vil ha groupies?

Skrev som vanlig fyllenotater. Men tror jeg dropper å printscreene dem denne gangen. Forresten, så kan dere slutte å ringe og spørre om det er jeg som er funnet død i en skolegård. Jeg skjønner at dere spør, men jeg har det fiiint. Det var å ta i, men jeg lever i hvert fall. Setter pris på omtanken, da.

Og så vet vi vel alle hvordan kvelden endte. Nei, det vet vi ikke, for jeg vet ikke selv en gang. Jeg bare orker ikke denne dagen, med telefonloggen og kontoutskriften hengende over meg. Kom tilbake, mamma.