I går kom min flotte mor til Oslo. Jeg måtte lære henne å være litt vill i trafikken, her kommer man ingen vei hvis man er beskjeden. Her øver vi oss på å gå på rødt.
Kulturelle som vi er, skulle vi på premiere til «Den hemmelige hagen» på Det norske teateret. Et nynorsk teaterstykke! Er det slemt å si at forventningene ikke var spesielt høye? Men herregud, så bra det var. Handlingen var så til de grader tilpasset 2010, og både Twitter, Lady Gaga og blogg fikk sin plass. Store deler av stykket skulle forestille å forgegå inne i et dataspill, og det var fantastisk å se hvordan skuespillerne har satt seg inn i de hjernedøde dataspillene kidsa spiller nå om dagen. Bevegelsene, tankemåte, måten å snakke på. Vi har vel alle en lillebror. Med en data. Med et dataspill. Så det var gøy å se. Og kulissene! Det kan nesten ikke beskrives med ord, løp på Det norske teateret og se! Og det er jammen ikke ofte jeg anbefaler noe som er nynorsk, så her burde dere høre på meg! Ta med mor – eller lillebroren som spiller dataspill, hehe.
Det var strengt forbudt å ta bilder eller filme inne i salen. Så jeg bare: KNIPS. Med iPhone, da.
Ute i hallen før forestillingen så jeg forresten Arne Berggren. Jeg kjenner han egentlig bare fra Hjerte til hjerte sesong 1 hvor han og Linn Skåber blir uvenner på seminar, og jeg døde etter å gå bort og kalle han for «tjukkeNNN». Men i fare for å gjøre morra mi flau, lot jeg være.
Så spaserte vi hjem til leiligheten min. En spasertur i en fin høstkveld i Oslo høres kanskje idyllisk ut, men ettersom jeg var støl som en 80-åring med rullatorsertifikat, var det langt i fra en deilig tur. Jeg HAR så vondt! Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke klage, for jeg vet hvor irriterende det er med folk som klager over stølhet. Jeg pleier bare å tenke; ok. Prøver du å skryte på deg at du fikk deg noe i går, eller er det så forbanna stas at du trener så mye at jeg virker lat i forhold til deg?!
Vi skulle egentlig ut på restaurant, men pågrunn av støle bein og slitne hoder, slang vi oss heller ned i hver vår ende av sofaen og spiste Peppes Pizza mens vi så på Nytt på nytt, X-faktor og Senkveld. Vi lo høyt av (med) Mo under Senkveld-intervjuet, for en gledesspreder.
I DAG har vi gått i bogstadveien. Opp og ned, fram og tilbake, for å finne klesbutikken mamma så gjerne ville i. Men denne gangen hadde de bare alt det mamma hadde fra før, så vi tuslet videre. Avsluttet det hele med en hyggelig lunsj i sola på Olivia i Hegdehaugsveien. Det føles nesten som å sitte i en hage når man sitter der, absolutt et av de beste stedene å lunsje!
Takk for besøket, kjære mamma. Som dere kan se liker hun ikke så godt å havne på bloggen. Men sånn er det med familie. Av og til må vi irritere hverandre og finne oss i kjipe saker.
Hei sjarmtroll, gå hjem og få på deg litt sminke.
Nå har mamma dratt hjem, og jeg er i gang med å tømme klesskapene mine for å finne noe å ha på i kveld. Tanken var jo å kjøpe noe i dag, men mamma var skikkelig mammaete og minte meg på at jeg snart skal til LA. Så jeg bare; jaaaajaaaa, jeg har vel et eller annet. NOT.
For det første har jeg begynt å flytte, så nesten alt jeg eier og har ligger i kjelleren, pakket og klart til avreise. Noen har voldtatt skoskapet mitt, og det er det ikke jeg som har gjort. Ikke edru, i hvert fall.
Seilerjakka har forvillet seg inn i partyskapet. Så jeg tror faen meg bare at jeg tar på meg seilerjakka, og bruker støvsugerslangen som dekorasjon rundt halsen. Jeg skal jo liksom på Lady Gaga-konsert, da.
LADY GAGA, ja. DET blir gøy! Jeg var fan av Lady Gaga da hun ble kjent med Pokerface og hele den regla der. Da hun kom med den ræva Telephone-sangen sin irriterte hun vettet av meg, men så begynte jeg å like henne igjen etter at hun begynte å gå på slakteri i stedet for klesbutikk. Jeg fikk billett av Lisabeth i bursdagsgave!
Slik ser billetten min ut. Litt annerledes, kanskje. Håper jeg kommer inn med den! Og ja, på bildet ser dere forresten Lisabeth og meg. Skulle ønske vi kunne se så kule ut i kveld.
No Comments