Da jeg kom hjem fra møte i dag fikk jeg meg en positiv overraskelse. Samboeren hadde rett og slett brettet og organisert det ene klesskapet mitt! Der har du fordelen med en samboer som jobber i klesbutikk! Ah, så deilig : )
Må bare fortelle… Satt på T- banen på vei hjem fra møtet og så ut vinduet, samtidig som jeg tyvlyttet litt ufrivllig på samtalene rundt meg. To unge og ganske så kjekke gutter kommer inn og setter seg i samme firer som meg, og plutselig sier han ene noe lignende dette; ja, jeg gleder meg til jeg er ferdig og blir prest. Og han andre bare; ja, jeg og. Og jeg bare; WTF!! Jeg har full respekt for at folk tror på det de tror på og velger sine egne veier i livet, jeg ble bare så utrolig… Overrasket. Og så ble jeg overrasket over at jeg ble overrasket. Det er kanskje helt normalt, det. Eller?
Og ellers er livet strålende, og jeg skal tidlig opp og jogge i morgen tidlig. Kødder ikke. Tror jeg må legge meg nå for å komme meg opp, og klokka er ikke 16.30 en gang. Wish me luck.
No Comments