«you are unforgetable»

Det er ingen drittdag, men ikke en direkte bra heller. Jeg savner familien min, savner en del av vennene mine og savner veldig sterkt menneskene jeg ble kjent med da jeg var i Kenya. Noen av gutta jeg ble kjent med da jeg besøkte slummen i Nairobi har fotografert meg mens jeg står og ser på utsikten, lagt det ut på Facebook og tagget meg i bildet. At de gjorde det fikk meg liksom til å innse på nytt hvor mye vi fortjener å ha de samme mulighetene, og hvor like vi egentlig er som mennesker. Forskjellen er bare at de er født inn i fattigdom og at de ikke har mulighet til å gjøre hva de vil med framtiden sin. Jeg skriver faktisk litt med noen av de jeg ble kjent med i Kenya, og her om dagen fikk jeg en melding i innboksen som rørte skikkelig ved meg:

«Happy to have known you surely you are unforgetable,hope to continue being your freind.»

Meldingen kommer fra en gutt som heter John, han viste meg rundt i slummen da jeg var der. Da jeg skulle dra tok han meg i hånda og sa at det jeg gjorde var så bra og at vi skulle være «friends for life», og jeg tenkte så klart at det var noe han sa til alle som kom utenifra og ville hjelpe til – så da varmer det å se at de fortsatt tenker på meg og setter pris på besøket mitt. Nå har jeg så lyst til å dra tilbake!

Sånn ellers ligger jeg og prøver å lese til eksamen, men det er ikke så enkelt med et halvt pilleglass innabords. Neida, ikke såå ille. Men jeg sliter sånn med magesmerter, og har fått ganske sterke piller på resept. Blir litt susete av det, og når jeg leser ordene flyr de rett ut igjen, uten å sette igjen det minste spor i skallen min.

Sliiiteeeen.

John og jeg. Friends forever!