For et par timer siden bestemte jeg meg for å ta hevn på naboene som så gjerne stiller opp med både dunking og stønnelyder når jeg for èn gangs skyld befinner meg i leiligheten min for å sove. Yes, thats right. Jeg bestemte meg for å ommøblere mine slående trettifem kvadratmeter, og tro meg: det er en større jobb enn det høres ut som. Det blir liksom et puslespill. Flytter man på det ene møbbelet, er det ikke plass til å flytte det andre, og lar man det stå får man ikke flyttet en dritt. Så hva flytter man først for å få alt det andre til å kunne flytte seg? Skjønner dere? Puslespill er kanskje ikke riktig betegnelse, men jeg er så lite belært at jeg ikke vet hva den klossen med forskjellige farger heter – den der hvor man skal vri på de forskjellige klossene for å få lik farge på alle sidene. Ja.
Ommøbleringen var egentlig ikke for å plage naboene mine, men for å få ut litt sinne og aggresjon. Så mange småting hoper seg opp og blir til isfjell i systemet mitt, og til slutt raser det. I kveld raste det litt, så jeg gikk en lang tur, gråt høylytt og klappet meg selv uvennlig hardt på kinnet. Så var det skjerpings, og noe måtte gjøres. Er dere klare for litt interessante fakta?
- Mamma og pappa, jeg SAVNER DERE. Gi meg leggetider, hjemmelaget middag og søndagsturer – i hvert fall for en ukes tid.
- I dag har jeg brukt nærmere 500 kroner på en mopp og moppeutstyr. Fikk til og med et sånt fancy oppheng så jeg kan PYNTE stueveggen min med Jif! Takk Jif.
- Jeg har til og med kjøpt maskinrens til oppvaskmaskinen min, bare for å føle meg litt selvstendig. Kjøpte Firstprice til og med.
- Jeg fikk lønning i dag og følte meg styrtrik (no kidding) helt til mamma ringte og minte meg på alt som skal betales. Jeg er blakk samtidig som jeg er «rik». Makes no sense.
- Og så en stor Idaklem til alle menneskene jeg er glad i og savner hver eneste dag.
Xoxo Emokid.
No Comments