Klokka er 07.52, og jeg har akkurat smelt rumpa mi ned på et steinhardt sete på t- banen. Jeg er cirka en halvtime utenfor sentrum på et sted som like gjerne kunne vært en bakgate i Beijing, så her vet jeg verken forskjell på høyre eller venstre. Den eneste jeg turte å spørre om hjelp var en gammel mann med høreapparat, og jeg mener å ha hørt at jeg satte meg på riktig bane da han nærmest satte seg i fanget mitt for å høre hva jeg sa.
Deilig følelse i grunn, å stå opp så tidlig. Selv om jeg må innrømme at vekkeklokka har slumret siden klokka 5, på hele to telefoner. Den ene telefonen (den som ikke var min, vel å merke), lagde gryntelyder. Sykt bra start på dagen!
Jaja, etter å ha slumret i nesten tre timer er jeg i hvert fall påkledd og på vei til jobb. Om jeg har riktig sko på riktig fot vil tiden vise, nå skal jeg sove resten av veien.
God morgen, arbeidsfolk!
– Framme!
No Comments