Jeg står opp når jeg føler for det, uten at verken klokka, sjefen eller andre bjeller ringer og gir meg en dårlig start på dagen. Frokost og lunsj er som oftest slått sammen, og verken spises eller lages hjemme hos meg selv. Jeg tenker ofte «fader, hva skal jeg ta meg til nå?» og tenker med gåsehud tilbake på de tøffe årene med matteprøver og iskalde storefri med skolebrød og donuts som med årene gjorde meg en smule rund i kantene. Har jeg startet pensjonisttilværelsen min allerede? Hva blir det neste? Snart finner jeg vel meg selv på en eller annen hjørnerestaurant i drammen hvor jeg sitter og slurper fiskesuppe og nyter synet av duer, grantrær og mennesker med skolesekk på ryggen. Ah, livet som pensjonist er faktisk ikke så verst. Men all cred til dere som står opp klokka sju hver morgen, for så å hakke tenner hele veien til skolen hvor definisjonen på faenskap venter på dere. Jeg vurderer forresten å få meg et normalt liv før det klikker fullstendig for meg.
No Comments