hvem er det som går og går, og aldri kommer til døra? jeg.

Etter tre måneder i en nyere versjon av Christiania, skulle en jo tro at jeg finner fram til mitt eget hjem. Men, neida! For noen timer siden bestemte jeg meg for å ta med voffsen på en liten kveldstur i solnedgangen, så vi startet med å gå til Frognerparken. Det tar cirka et kvarter å gå dit fra hvor jeg bor, så hvorfor jeg ikke er hjemme før tre og en halv time siden er et mysterium. Da jeg snudde for å gå hjem følte jeg at jeg bare gikk og gikk og gikk og gikk, og da jeg til slutt mannet meg opp og spurte en fremmed om veien, fikk jeg vite at hvis jeg bare gikk 40 minutter i motsatt retning, ville jeg finne stedet jeg spurte etter. FLOTTERS! Nå ligger vi her som to slakt, Rita og jeg. Lillebror har dratt hjem til Tønsberg, og dagen har jeg tilbragt med min kjære Thea. Sittet på restaurant, shoppet litt, tuslet rundt og feiret bursdagen til Ghandi foran stortinget. Kjeder man seg en dag i Oslo er det bare å troppe opp foran stortinget, så finnes det et eller annet å støtte, synge for, engasjere seg i og tenne fakler for. Engasjert ungdom! Den klumsete kvelden min avsluttet jeg selvfølgelig med et «ikke godkjent» på ICA. Jeg telte til ti, pustet med magen, klarte å ikke rødme og forklarte at jeg bare måtte løpe over veien og hente cash. En av mine største frykter er faktisk at kortet mitt skal bli avvist på butikken. Snakk om å ha vært ute en vinternatt før! NÅ blir det kosekveld alene. Sykt deilig.