Jeg finner nesten ikke ord som kan beskrive dagen jeg har hatt i dag. Det har vært en av de sykeste og mest surrealistiske dagene i hele mitt liv, og jeg har sett en verden jeg kanskje ikke helt trodde på at fantes. Jeg har alltid hørt om fattigdommen og fått beskjed om å spise opp maten, for «tenk på de fattige barna i Afrika». Men at tilstandene faktisk er hva de er og at det er snakk om en virkelig verden, fikk jeg virkelig erfare i dag. Som jeg fortalte dere har jeg besøkt slummen i Nairobi i dag, og fått se effekten av noen prosjekter Plan jobber med. YEEP er et prosjekt som får støtte fra Plan, og de deler igjen ut penger til forskjellige prosjekter i slummen. Et av prosjektene vi besøkte i dag var Maiden Hope, en slags støttegruppe for hushjelper som er blitt misbrukt eller har opplevd vanskeligheter i hjemmene de har vært i. Det første som skjedde da vi kom til slummen, var at vi ble invitert inn i en frisørsalong som hører til gruppen, Maiden Hope. Der satt en gruppe med jenter som er blitt plukket opp av dette støtteapperatet, og de fortalte alle hver sin histoirie. Jeg kan love dere at det både var sterke historier og tårer som ble delt i det rommet. En av jentene som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg heter Kathy. Hun er 19 år gammel (like gammel som meg altså), og kommer fra en liten by som ligger noen timer unna Nairobi. Faren hennes døde da hun var liten, og moren hadde ikke råd til å sende henne på skolen. Derfor fikk hun gjennom noen kontakter tilbud om jobb som hushjelp, og reiste dit for å jobbe som 13- åring. Dette oppholdet ble dessverre ikke varig, ettersom husverten voldtok Kathy, noe som igjen førte til at hun ble gravid. Da Kathy prøvde å fortelle familien hun jobbet hos om dette, ble hun kastet ut og fikk verken hjelp eller økonomisk støtte. Kathy fikk datteren Elsie, en utrolig søt jente på fem år som vi besøkte på skolen i dag. Kathy har med hjelp fra Maiden Hope startet en frukthandel, som hun driver for å forsørge seg selv, broren sin og barnet sitt og skolegang til datteren. I frukthandelen jobber hun hardt hver eneste dag, og står gjerne tolv timer om gangen i stekende sol for å sikre datterens framtid. Å besøke skolen til Elsie var helt fantastisk. Å møte en haug av smilende fjes som utstråler en helt ekstrem nysgjerrighet og glede var helt utrolig, og jeg så straks for meg norske barn som sipper fordi de ikke får lov til å sitte med nesa limt fast på en Gameboy i friminuttene. På denne skolen hadde de en støvete bakgård med en vippe og et huskestativ, men likevel løp barna rundt og hadde det gøy. De likte både å få besøk og bli tatt bilder av, alltid gøy å glede noen! Etter skolebesøket ble vi guidet av noen ekstremt hyggelige mennesker som jobbet frivillig for YEEP- gruppen. De guidet oss gjennom slummen, og viste oss blant annet byens to ENESTE toaletter! Vi fikk også se markedet, og en søppeldynge de har laget for å prøve å forhindre at alt søppelet slenger rundt over alt. Det er fantastisk å se alt hva Plan har hjulpet til med. Selv om disse menneskene er født inn i fattigdom og kanskje ikke har en vei ut av det, får de både inntekt til å klare seg og håp for framtiden. Jeg kunne skrevet en bok om dagens opplevelser, men nå er jeg så utmattet og tenkte å legge meg for å fordøye alt jeg har sett og hørt. Har forresten kommet til Mombasa nå! Fløy hit litt tidligere i kveld, og har kommet til et fint hotell med balkong på rommet og stooor deilig dusj. Jeg er full av støv fra slummen både på utsiden og innsiden, og føler at jeg må dusje 503577 ganger for å bli ren. God natt, alle lesere! Glem aldri hvor heldige dere er.
Her er jeg med en liten, søt venn jeg fikk. Hun var litt skeptisk, men det gikk over. 
No Comments