NÅR JEG FÅR FOR MYE TID TIL Å TENKE

Her lå jeg på 17. mai, og sendte varme tanker til alle som hadde kjøpt bord på Solli Plass. Hvis du ikke er fra Oslo, sier det deg kanskje ikke så mye. Men det er der man kjøper to champagne-flasker for å vaske den ene med den andre. Der man står når man har brukt hele stipendet på fillers, i håp om å bli oppdaget av en nyskilt ungkar som blir voldelig i fylla, og som frister med Chanel-vesker og helgeturer til Marbella. Newsflash: Du kan som regel fly til Marbella for 599,- og en Chanel-veske vil ikke fylle tomrommet du føler inni deg. Men, hvem er jeg til å dømme folk. Jeg har flyttet vekk fra disse omgivelsene/menneskene, og burde vel egentlig bare slå meg til ro med at andre velger å leve livet sitt på sin måte.

Men jeg sliter litt med det om dagen. Å forstå verden rundt meg. Å se at den er god, at det er mennesker der ute med beina plantet på jorda. Kanskje er det menneskene jeg følger på Instagram, som gir meg følelsen av at alle prøver så hardt. Vil opp og frem, uten et eneste talent i ryggsekken. Mennesker som hater hverandre uttrykker sin kjærlighet til hverandre, mennesker som ikke kjenner hverandre forguder hverandre. Og jeg sitter på verdens nydeligste date med kjæresten min, og kjenner at det klør i fingrene etter å dokumentere den. Har med vilje lagt igjen kameraet hjemme for å være 100% tilstede, men jeg angrer når jeg ser utsikten. Og så hater jeg meg selv for at jeg i det hele tatt tenker sånn. Vårt private er verdt mer enn 1024 likes på Instagram. Jeg driter vel i om andre ser at jeg har det fint med kjæresten min? Eller gjør jeg det? Er jeg en av dem, er jeg et symptom på samtiden, hvordan vil fremtiden bli, få meg vekk.

Jeg er vanligvis flink til å sperre verden ute, og fokusere på meg og mitt. Så jeg vet ikke hvorfor jeg lar meg påvirke nå. Kanskje jeg har kjedet meg for mye på ferie. På den sunne måten. Begynt å tenke. Hatt gode samtaler som har fått meg til å reflektere. Scrollet på Insta – noe jeg aldri gjør ellers. Er jeg en del av dette, ser andre meg slik?

Får lyst til å kjøpe meg en bondegård uten internett og gjøre yoga fra morgen til kveld. Ellers går det strålende. Her er et lite bildedryss fra min 17. mai-feiring – en av de bedre jeg har hatt.

Kanskje jeg kan ha et hvitt lite murhus her når jeg blir pensjonist. Det er ingen dum idé.

Det har ikke bare vært mye tid til å tenke på denne turen. Det har også vært mye tid til å være kjærester. Dette har nok vært vår mest harmoniske reise hittil i forholdet – hvis man kan si det?! Ingen dramatikk eller sykehusinnleggelser, hehe. Blir sliten av å tenke på hvor uheldige vi har vært på tidligere reiser. Ingen sykdom på denne reisen, og ingen nær døden-opplevelser, som da vi våknet i en røykfylt bungalow på en strand i Thailand. Vi har hatt fullt fokus på oss to, tjuefire timer i døgnet. Og vi reiser nok enda klokere hjem. Klokere på hverandre og på fremtiden, mer i sync enn vi var fra før. Det er så mange ting vi glemmer å snakke om i hverdagen, og da er det fint med en date som varer i en hel uke.

På den ene siden er jeg lykkelig og rolig, på den andre siden er jeg redd for verden og hvor vi er på vei. Men kanskje må man bare la verden gå, og fokusere på sitt eget. Det som er ekte og bra. Definere sin egen verden, og forholde seg til den.

 

SOM Å GÅ PÅ SKYER

Reklame for Skoringen

HELLO 💛

Hadde du en fin 17. mai-feiring? Hope so! Selv var jeg veldig fornøyd med å plaske rundt i havet på selve dagen. Svært lite stress, og svært lite mennesker. Akkurat sånn jeg liker det!

Men over til sandaler, som dette innlegget skal handle om. På denne turen har jeg nemlig hatt med meg en liten samling med nye sandaler fra Skoringen, som jeg er stolt ambassadør for. De er bio-sandaler fra merket B&CO, og for å ta det litt tekniske først: Bio-sandalen er kjent for å ha myk og støtabsorberende såle med memory-funksjon, som gir en god luftsirkulasjon og sørger for anti-fukt og bakteriell beskyttelse.

Med egne ord: Å gå i disse sandalene er som å gå på skyer! Kanskje en liten overdrivelse? La meg prøve igjen: Det er i hvertfall som å gå i sandaler som har puter på innsiden. Så mye og gode! Jeg har hatt flere par med lignende sandaler fra et annet merke, men de er steinharde i forhold. Og så har de kostet opp til tre ganger så mye.

Bio-sandalene er rimelige i pris, og slår de fleste sandaler når det kommer til komfort. 

MINE ABSOLUTTE FAVORITTER 🐾

Bio-sandalene kommer i mange forskjellige farger, og i flere modeller. De to på bildet over er mine absolutte favoritter. Paret til venstre har jeg kanskje brukt aller mest, jeg digger at de krysser over foten og selvfølgelig leo-mønsteret. Paret til høyre er også en vinner, lyserosa med gullspenne. Nevnte jeg at de er helt sykt myke å ha på foten?!

Og forresten: Min erfaring er at de er helt normale i størrelsen, så man trygt handle på nett hvis man ikke vil gå i butikk 😀

Her har jeg på meg de rosa med gullspenne. Veldig fine til hvitt og beige, som er «mine farger» om sommeren.

Da gjenstår det å se om jeg kommer til å ha noe annet på beina resten av sommeren, haha. Jeg er veldig dårlig til å velge noe annet enn komfortabelt skotøy. Om jeg skal på stranda, ut og spise eller på byen. Men disse sandalene er heldigvis fine i tillegg, så da blir man liksom ikke stanset i døra når man skal inn på en restaurant.

Hvis du klikker deg inn HER kan du se alle bio-sandalene hos Skoringen. Du kan også kjøpe på nett, og hvis man vil returnere kan man velge om man vil sende tilbake eller levere i en av Skoringen sine fyiske butikker. Enklere enn det blir det ikke 💛

Er du ikke komfortabel med å kjøpe sko på nett, kan du se en oversikt over hvor du finner Skoringen rundt omkring i landet HER 😀

 

SVAR PÅ UKENS SPØRSMÅL

God kveld Norge 💕 Her står jeg og blomstrer i det som mest sannsynlig ville vært mitt 17. mai-antrekk. Men i år feires 17. mai her i Lindos, og jeg kjenner at det egentlig er veldig deilig. Jeg får nyte å kunne gjøre hva jeg vil på nasjonaldagen, for en vakker dag må jeg begynne å stå i regnponcho og se på barnetog. År etter år etter år. Og jeg vet at jeg kommer til å hate det, bortsett fra de ti sekundene min egen mini me går forbi med flagget subbende i bakken 😂

Det skjer ikke stort her på Rhodos, så nå tenkte jeg å besvare ukens spørsmål – flere av dem er vel strengt talt fra forrige uke, men det får gå!

Q: Når flytter dere i ny leilighet?
A: Vi flytter 20. juni. Når vi kommer hjem fra Rhodos er det nøyaktig én måned til. Det høres kanskje ut som god tid, men fy søren så mye som skal gjøres på den tiden! Det blir hektisk – og gøy 😀

Q: Hva tenker du om det at å reise/fly er noe av det verste klima-svineriet?
A: Jeg tenker at jeg er åpen for å fly mindre, og finne alternative måter å reise på. Jeg blir selvfølgelig bare en dråpe i havet, men man kan jo påvirke andre. For ikke å snakke om generasjonen som kommer etter oss 👏🏽

Q: Hva mener du er nøkkelen til et godt parforhold?
A: Å være ærlig selv om noe er vondt å høre. Man kommer seg over det – det gjør man kanskje ikke hvis man blir løyet til. Å oppsummere hver krangel, og uttrykke hva man har lært av den. Gjøre små ting for hverandre som gjør hverdagen enklere eller bedre. Og masse nussing og klemming, så klart! ❤️

Q: Skal du selge noen av møblene dine når du flytter?
A: Ja, en god del. Men jeg vet ikke helt hva. Noen møbler blir også stående til ny eier når vi flytter.

Q: Hvor på Rhodos er du?
A: I Lindos☀️ Jeg anbefaler å bo i nærheten av Lindos eller Pefkos, og leiebil er et absolutt must. Jeg ville aldri reist hit uten å ha det.

Q: Hvor mye «lommepenger» bruker man på Rhodos i en uke for to personer? Utenom fly og hotell.
A: Utenom fly, hotell og leiebil, har vi tatt ut cirka 5000 norske kroner som ser ut til å holde hele uken. Det inkluderer da lunsj og middag ute hver kveld, samt litt andre småting som bensin, solhatt, snacks og massasje.

Q: Hvilken serie ser du på for tiden?
A: Hmm, vi ser én episode av Modus nesten hver kveld, men er ikke sånn super-hekta. Kommer med nye serietips når jeg har noe å melde 😽

Nå skal vi… Ut og spise! Surprise, surprise. I kveld står meze på menyen – jeg tror det er grekernes tapas. Jeg kommer til å trille hjem herifra, men sånn må det bare bli ✌🏽

Håper du får en fantastisk 17. mai-feiring i morgen. Gratulerer med dagen på forskudd!

 

ALLE BARE «YES YES, THANK YOU»

De sier ikke stort annet, disse grekerne. Det går stort sett i yes yes og thank you. Vi bare: We have been here for three days, and still no internet. De bare: Yes yes. Vi bare: Sorry, this is red wine, we asked for white wine. De bare: Yes, thank you. I stad gikk jeg forbi en random fyr som sa thank you til meg helt uten grunn, så jeg måtte jo bare svare som jeg alltid gjør: Thank you. Bedre å takke for mye enn for lite, si.

Vi storkoser oss på ferie, og gjør vår grei. Tidlig opp til frokost. Gravlyset spiser en faktisk frokost – jeg spiser frukt og belgisk vaffel med Nutella. Ferskpresset appelsinjuice og kullsvart kaffe. På med badetøy, pakke strandveska, ut i den knøttlille og kokvarme leiebilen, kjøre til en strand. Vi rekker så vidt å komme oss ut i det turkise vannet før en av oss begynner å lengte etter lunsj. Vi elsker å spise. Så vi spiser. Soler oss – jeg soler meg mer enn jeg pleier på denne ferien, og klarer faktisk å slappe av litt i varmen. Med to kilo solkrem på kroppen, så klart.

I dag har vi gått gjennom «gamlebyen» i Lindos, opp og ned bakker og forbi skumle esel-rumper for å komme oss til en strand. Vannet er så fint at jeg må holde meg selv i nakken for å ikke ta for mange bilder. På disse bildene ser du gamlebyen (vet ikke om det heter det, men det er i hvertfall i Lindos) i bakgrunnen. Masse hvite murhus, og restauranter på hver eneste takterrasse. Den dagen jeg skal skrive bok, skal jeg bo inni der et sted. Legge igjen sminken hjemme, la håret på hodet krølle seg og drikke vin til hvert måltid. 

Koser meg så med han fine her ❤️ Tenk at jeg skulle få meg en kjæreste som svinger inn til siden når vi er ute og kjører bil, fordi han tenkte at her ville jeg sikkert like å ta bilder. Det er hva jeg kaller en team player, hehe.

I kveld skal vi kjøre tilbake til gamlebyen og finne oss en takterrasse vi kan spise middag på. Jeg får forresten såå mange spørsmål om Rhodos nå, både her og på Instagram. Skal selvfølgelig dele alle tips inkludert hotellet vi bor på etterhvert. Det er kanskje litt weirdo, men jeg har en policy om å aldri dele hotellnavn mens jeg enda er på hotellet. Man vet jo aldri – plutselig dukker han opp, han som sender meg bilde av tissefanten sin tre ganger om dagen. Livet 😂

Nå har jeg forresten endelig fått internett (yes yes), så vi snakkes igjen snart 😀

 

EN SKIKKELIG SLAPPE AV-FERIE

POSTKORT FRA RHODOS 💦

Jeg får ikke sagt det nok: Hvor kjipt jeg trodde Rhodos var, og hvor fint det egentlig er. Her har vi ligget i dag, og lurt på hvorfor vi har stresset med å fly til for eksempel Thailand. Greit nok at man må langt hvis man vil finne varme midt på svarte vinteren. Men sånn ellers: Hvorfor reise så langt, når det er så fine steder rett rundt hjørnet! Det skjer riktig nok ikke all verden her. Men hvis man bare vil ha varme, plaske i vannet, lese bøker og nyte hverandres selskap – helt perfekt.

Vi kom hit i går formiddag, og sovnet etter en lunsj på stranda. Og da sov vi faktisk helt til vi måtte skynde oss for å rekke middag på hotellet. Vi har all inclusive, men har ingen planer om å utnytte den resten av uka. Men første kvelden var det kjekt å ha, fordi vi ikke orket stort. I dag våknet vi med andre ord uthvilte og friske, og dro rett til en av våre favorittstrender. Sist vi var her, var det stappfullt. Det var sikkert midt i fellesferien. I dag kunne vi velge og vrake mellom solsenger, og havnet på «første rad». Det var litt kaldt å bade, men vi var uti mange ganger likevel. På det lille lunsjstedet i enden av stranda, spiste vi våre faste retter og delte ett glass hvitvin. 

En helt perfekt dag, frem til jeg måtte ødelegge alt med å foreslå at vi skulle dra hjem på hotellet og trene. Jeg kjeder meg jo så fort i sola. Så vi dro hjem og trente, og det var første gang på lenge at jeg trente uten PT’en min. Faktisk så måtte jeg være PT’en. Det var ikke gøy, ble ganske kortvarig og endte i badekaret.

Nå i kveld har vi vært ute på date. Sittet på en takterrasse med den mest fantastiske utsikten og lekt at vi var på første date. Du vet. Stilt hverandre dype og kleine spørsmål, og ledd av hverandres engelsk.

Tidlig i seng i kveld, skal spise potetgull, drikke Cola Zero og se på krim. Så deilig med en skikkelig ferie-ferie, hvor vi bare kan gjøre ingenting ❤️

PS. Jeg må bare skryte av meg selv. På flyturen hit drakk jeg verken vin eller tok flymedisin. Og jeg klarte meg helt fint! Fremskritt, fremskritt. Gir meg selv 200 poeng for utmerket oppførsel. 

 

ENDELIG TID TIL Å PUSTE

Hei 💛

Det kjennes ikke ut som om jeg har pustet siden jeg postet vloggen i forrige innlegg. Og det er fire dager siden! Jeg har vært så stressa at jeg har våknet midt om natten og vært uvel, så lite søvn har det også vært. Men nå! Nå sitter jeg på et hotellrom i Oslo, og jeg skal på ferie. En ferie som ikke kunne kommet på et bedre tidspunkt. Visninger og leilighetssalg er gjennomført – det samme er forelesninger. Jeg har hatt min siste før sommeren, og det er en fantastisk følelse. På grunn av formen burde jeg egentlig droppet de to siste forelesningene mine, men så har vi konseptet: fraværsgrense. Tenk at voksne mennesker har en fraværsgrense å forholde seg til. På den ene siden forstår jeg at det må være slik, spesielt når læringen skjer via aktiviteter i forelesning. På den andre siden: La meg leve bro.

Til deg som ikke har sett min nyeste vlog: Leiligheten ble solgt 😀 Til prisantydning. Vi hadde bestemt oss for å ikke gå under, heller leie ut i sommer og vente på rett kjøper. Så jeg er veldig lettet over at den ble solgt, og at vi ikke skal styre med utleie. Selv om jeg ikke har det med å knytte meg til steder (leiligheter/hus), kjenner jeg nå på at det er rart å skulle flytte fra Gravlyset og mitt sitt første felles hjem. Der har vi virkelig vokst. Både som par og rundt midjen, hehe.

Nå skal jeg stupe kråke opp i den deilige hotellsenga, og få meg en god natts søvn. Så tar vi flyet til Rhodos i morgen tidlig, og gjør oss klare for en uke med turkist vann, gresk mat og kjærestekos 😻 Snakkes derifra!

 
 

EN SNEAK PEEK PÅ DET NYE HJEMMET

PÅ BESØK I MITT FREMTIDIGE HJEM ❤️

I dag var vi så heldige og få besøke det nye hjemmet vårt, og dette er mitt nye kjøkken. Jeg tror jeg kommer til å trenge en stige, for jeg rekker bare opp til første hylle i overskapene. Vel vel. Noe må man ofre for å få takhøyden man ønsket seg.

Det sorte kjøkkenet har forresten struktur i treet, som ikke synes på disse bildene. Og en marmor-lignende benkeplate som strekker seg opp på veggen. Og midt i rommet skal det komme en kjøkken-øy, med spiler slik som skapene nede har. Kjøkkenet har til og med et ekstra rom, hvor vi skal sette inn dobbelt kjøleskap og bygge hyller fra gulv til tak. Det må vel bli bra?! Jeg gleder meg i hvertfall til å lage mat her. Kanskje mest til å spise, hehe.

Men glem nå kjøkkenet. Det var skikkelig gøy å se den nye leiligheten nå som den nærmer seg ferdig, blir så mye mer virkelig da. Var godt å få en pause fra leilighetssalget også – vi har jo hatt visning her to dager på rad nå, og det er mer jobb enn jeg kunne huske fra forrige gang. Jeg går rundt som en mus, og tør så vidt å bruke vasken. Jeg vet ikke hvor noen ting er lengre, fordi jeg har gjemt alt på plasser det ikke hører hjemme. Men i dag hadde vi altså siste visning, i tillegg til noen som kom på privat visning senere. Så nå har jeg hoppet opp i utstillingssenga som ikke lengre trenger å være strøken. SÅ deilig!

Jeg vet jeg har vært helt rævva på bloggen de siste dagene, det har bare vært så travelt. Vet ikke engang hvor tiden har blitt av. Men nå skal jeg sette i gang med å redigere en liten vlog, så håper jeg at jeg kan bjuda på den veldig snart.

Okei, vi snakkes 😽

 

MINE PLANER FOR DAGEN

HEI FRA TAKTERRASSEN ☀️

💛 Tømme leiligheten for verdisaker, privatsaker og truser. Haha! Vi skal ha visning på søndag, og det kan trygt sies at jeg gjør de ekstra tiltakene. Jeg er nok i overkant paranoid på sånt, men better safe than sorry. Man vet jo aldri om en skurk stikker innom for å «låne» med seg en Chanel-veske, eller om en pervo kommer innom for å snuse litt i skittentøyskurven. Please si at det ikke bare er meg?!

💛 Trene! PT’en min måtte avlyse en av timene våre denne uken, og jeg ble skikkelig overrasket over at jeg syns at det var trist. Jeg er typen som pleier å feire når folk avlyser planer med meg, men ikke denne gangen. Det henger nok sammen med at det ikke blir PT-timer de neste ukene, på grunn av skole og ferie. Så da må jeg få inn treningen der jeg kan! I dag skal jeg trene med en venninne som jeg ikke har sett på noen uker, det blir gøy. Jeg føler meg så sterk om dagen. Prøver å få Gravlyset til å lekeslåss med meg, men han gidder ikke. Han er nok misunnelig.

💛 Hjemmekontor! Jeg har litt kjedelig kontorarbeid foran meg i dag, så det lukter koffeinsjokk og ny spilleliste på Spotify lang vei.

💛 Levere en sekk med klær til Fretex.

💛 Legge opp en plan for helgen. Viktigst av alt før visning: At papsen kommer og vasker vinduene til de skinner, hehe. Og hvor skal jeg oppholde meg mens det er visning, egentlig? Innafor å sitte på kafé utenfor og spionere bak store solbriller?

💛 Ha en seriøs opprydning på telefonen min. Jeg tror egentlig den har gått ut på dato, for jeg har slettet alle appene jeg elsker, og likevel blir den bare fullere og fullere. Finnes det noe mer irriterende enn at tekstmeldingene man skriver dukker opp på skjermen etter et helt minutt? 

Nå skal jeg hoppe i tightsen og gjøre noe lurt med håret. Det blåser så mye om dagen at jeg konstant ser ut som et troll på huet! Ønsker deg en fin dag så lenge, og håper vi snakkes igjen senere 😽

 

HVORFOR LIKER VI «SLEMME» MENN?

Jeg har en sterk følelse av at mange unge kvinner river seg i håret og lurer på hvorfor de alltid faller for badboys. Etter at jeg ble sammen med Gravlyset, har jeg også fått mange direkte henvendelser fra jenter som lurer på hvordan jeg endelig klarte å falle for en snill en. For det kan føles umulig. Og jeg har vært der selv.

Jeg har sittet i taxi klokka fire om natta, fra bygård til bygård, for å finne en kjæreste som alltid skrudde av telefonen klokka tre. Jeg har kastet noens eiendeler ut på gata den ene dagen, og åpnet opp til blomsterbukett den neste. Jeg har oppdaget at menn som jakter på meg har verdens søteste kjæreste hjemme. Selvfølgelig har jeg opplevd utroskap – og selv om jeg var veldig ung, så gjorde det noe med meg. Man tror jo at man skal dø. Og man skal i hvertfall aldri stole på noen igjen. Jeg har opplevd at menn jeg trodde var fine folk, trenger sterkere rusmidler enn alkohol for å ha det gøy. Og jeg har sett han som spanderer mest på byen, sitte og gråte over en søppelsekk med uåpnede regninger.

Så, hvorfor faller vi for dem? Hvorfor er de interessante for oss? Hvorfor vender vi tilbake til dem? Før jeg svømte ut på Googles store hav for å søke svar, tenkte jeg at svaret er enkelt: Vi er dumme. Og unge. Det er en feilkobling. En dag må man vel våkne opp og velge gladgutt fremfor djevelen? 

Men kanskje vi ikke er dumme. Kanskje det kan forklares vitenskapelig? I følge scientificamerican.com er det blitt gjort studier som peker mot at mennesker med «mørke» personlighetstrekk er mer fysisk attraktive enn andre. Psykopater og narsissister for å nevne noen av dem. Et annet studie fra 2016 påstår at kvinner lar seg fascinere av egoistiske, temperamentsfulle og rebelske menn fordi adferden deres signaliserer gode gener og trygghet. Et tredje studie pulisert i Journal of Personality and social psychology i 2012, påstår at kvinner med eggløsning innbiller seg at såkalte badboys vil utgjøre bedre partnere og fedre. Meaning: På et visst tidspunkt i måneden, kan du faktisk ikke noe for at du føler deg tiltrukket av badboys.

Så, kanskje det er hormonelt?

Hormonelt eller ei. Jeg tror på at man en dag våkner opp og er lei. Så lei at man selv ser hvor dumt det er. Om det bare er en fyr som systematisk venter et døgn med å svare på meldinger, eller om det er snakk om langt dårligere oppførsel enn det.

Mange av de du ser på som badboys, våkner kanskje opp en dag og er lei de også. Lei av så mange damer som ikke betyr noe, kjenner på ensomheten som tar dem når det ikke lenger er kult å være den i guttegjengen som har flest damer på gli’. Alder spiller nok en rolle.

Jeg tror ikke jeg kunne entret dette forholdet og vært den jeg er for 6-7 år siden. Og det tror jeg ikke Gravlyset kunne heller. Men så møttes vi, to mennesker som var himla lei av tilfeldige jenter og badboys. Og selv om et forhold var det siste jeg ville ha, så klaffet alt. Det var ingen ubesvarte meldinger, ikke noe spill. Jeg sparket i fra et par ganger og prøvde å teste ham, men ble bare møtt med godhet og forståelse. Det tok litt tid å venne seg til det. At han gikk tidlig fra fest frivillig for å være med meg, for eksempel. Finn deg en mann som gjør det.

Å finne en snill fyr handler ikke om å finne en som har sittet på benken og ventet på deg hele livet. Ham finnes det nok få av – og hvis han finnes, så er det mest sannsynlig noe riv ruskende galt. Men finner du en som har løpt fra seg på banen, som behandler deg som en dronning og oppfører seg tilbake på benken – så kan sjansen være verdt å ta.

Jeg tror kranglene man har sier mye om hvordan forholdet kommer til å utspille seg. Og om vi har kranglet her hjemme. Det overrasket meg at vi kranglet så mye tidlig i forholdet. Men det gikk fort frem med oss, og vi måtte bli kjent på godt og vondt. Forskjellen på å krangle med en badboy og en snill en, er stor. Den ene forlater åstedet og skrur av telefonen. Den andre ser deg i øynene – innrømmer sine feil og tar med seg lærdom ut av krangelen. Vi lærer noe av hver eneste krangel vi har. Og med tiden så har kranglene gått fra å handle om store og avgjørende ting, til å handle om pynteputer og krydring av mat. Han er så dårlig på å krydre mat, hvem faen putter kanel i pasta?!

Usikker på om jeg har noen konklusjon. Men jeg sender gode tanker til deg som sitter og venter på en melding som drøyer og drøyer, og som blir mer interessert i ham for hver time som går. Kanskje er det hormonelt – kanskje er det bare noe du må gjennom. Unormalt er det i hvertfall ikke, og viktigst av alt: Du har bedre ting i vente ❤️