Jeg vet at det ikke har gått én måned en gang, men 2019 er allerede så mye bedre enn 2018. Jeg er glad for at jeg satte meg noen mål – for jeg er allerede godt i gang med å krysse av på lista. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli en sånn klisjé som oversetter et nytt kalenderår til en ny sjanse til å bli et bedre meg. Men denne gangen føles det faktisk sånn. Jeg legger meg tidlig og står opp tidlig. Sover bedre. Jeg trener nesten hver dag, og enda viktigere: Variert. Styrke, kondisjon og yoga. Når isen på bakken forsvinner, skal jeg begynne å gå turer igjen også.

Jeg har vært mer sosial denne måneden enn jeg var hele forrige halvår. Vennemiddager, spontane shoppingturer og telefondates. Besøk. Jeg har virkelig skjerpet meg. Grunnen til at jeg har slitt med å være sosial til tider, er fordi jeg setter av hele dager til skole og jobb. Ikke at jeg skal sitte med skole og jobb hele dagen, men jeg har altså pleid å sette av hele dager fordi jeg har vært redd for at det sosiale skal spise for mye av tiden. Angsten for å ha gjester som aldri drar hjem, så jeg ikke får gjort greia mi. Men det har jeg bare lagt helt vekk. Venner og familie må komme i første rekke, så får jeg heller jobbe litt mer effektivt og stirre litt mindre i veggen.

I helgen kommer min kjære Kristina på besøk. Til tross for at jeg mest sannsynlig må ha et skypemøte med eksamensgruppa på søndag. For en liten stund siden ville jeg mest sannsynlig tenkt at: Nei, uff, da passer det ikke særlig bra med helgebesøk. Nå derimot, tenker jeg at: Hun får klare seg sjæl litt, det ordner seg. 

Det høres helt psycho ut, I know. Men jeg tror nøkkelen her er søvn. Jeg sover godt, og blir mer effektiv. Jeg blir mer effektiv, og har plass til flere mennesker i livet mitt. Og søvnen? Den er blitt bedre av å slutte på p-piller. Jeg er ikke i tvil en gang, for det samme skjedde sist gang jeg sluttet. Plutselig sovnet jeg med det samme jeg la hodet på puta, og jeg ble en hypersosial gladlaks.

Nå skal det sies at jeg ikke er en hypersosial gladlaks akkurat i dag. Jeg våknet rett og slett i et humør som er veldig lite typisk meg. Veldig lite typisk meg som alltid er veldig takknemlig for det livet jeg har her og nå. Jeg våknet opp med småpanikk fordi jeg snart fyller 30 (jeg er 28…) og ga samboeren min beskjed om at jeg ikke orker mer av dette livet. Noe stort må skje. Jeg vil ha noe annet. Vi må reise. Jeg må slutte på skolen. Vi må adoptere et barn fra Jemen. Jeg må slutte å spise sukker. Når skal vi egentlig gifte oss? Du vil ikke gifte deg, du! Ikke ta på meg. Jeg er snart 30 år. 

Snill som han er, foreslo han å ha et «planleggingsmøte» i kveld. Se på livene våre. Om det er noe vi vil tilføre, eller noe vi vil kvitte oss med. Det han ikke skjønner (og som jeg heller ikke skjønte før nå) er at jeg mest sannsynlig bare har PMS. Skål for å bli ustabil som flyturbulens én gang i måneden, vi kvinner burde få lønn for å være kvinner. 

Jeg er ferdig med dagens hjemmekontor – nå er det skole som står for tur. Får jeg trent i dag også, så er jeg jaggu fornøyd med meg sjæl ♥

God helg!

Halvt influencer, halvt student.

Hvilket vil si at halve meg går på yoga, trener, shopper på nettet, lunsjer med venninner og sminker meg. Mens den andre halvparten av meg går i joggebukse, spiser pølse i lompe, leser ting jeg ikke forstår, og river meg i dotten jeg har på hodet.

Jeg er fem centimeter fra å gi opp studentversjonen av meg. Jeg har så mye bra i livet mitt, hvorfor skal jeg krydre det med satans verk og legge en demper på all gleden?! Jeg blir hissig når jeg leser, fordi kloke hoder har brukt årevis på å gjøre noe veldig enkelt SÅ vanskelig. Og så er det ingen kloke hoder som har tatt seg bryet å oversette søppelet til norsk.

Men så tar jeg til fornuften som forventes av meg som menneske, og leser videre. Som et dyr i et usynlig bur. Så blir jeg irritert over dét også, og kommer meg over det igjen. 

I dag er altså en sånn dag hvor jeg spiser pølse og leser ting jeg ikke forstår. Kanskje jeg kunne forstått, hvis det ikke kjedet meg så voldsomt. Markeringstusjene på bildet er forresten de dårligste jeg noen gang har vært borti. Ikke kjøp dem! Hilsen influenceren i meg.

Tok meg nettopp en liten lesepause for å ta influensavaksinen, forresten. Håper jeg ikke var for sent ute, jeg har så absolutt ikke tid til å bli syk. Jeg tok vaksinen hos apoteket, og det var helt texas. Jeg fikk kaffe, småkaker og ble bedt om å forestille meg at jeg satt på en strand på en øde øy. Det var noe annet enn hos fastlegen, det. Hvor jeg sitter på venterommet og holder pusten til jeg er blå i ansiktet, fordi det er så mye ekle mennesker der. Med ekle mennesker så mener jeg så klart mennesker som ikke holder seg for munnen når de hostesprayer rommet med all sin styggdom.

Nei, nå skal jeg lese tre sider til før neste pause. Beklager for negativiteten, jeg håper en student eller to kan kjenne seg igjen.

XOXO

Reklame for Goodiebox

Hei igjen ♥

Jeg skal ikke prøve å innbille noen at jeg er blitt en mandagselsker, men den første dagen i uka har definitivt blitt mer interessant etter at jeg startet på yoga-kurs. Jeg ser frem til å stretche, puste og chante – selv om jeg ikke har begynt med sistnevnte enda. La meg bli litt mer varm i trøya først, liksom. Hehe.

I dag vil jeg tipse deg om Goodiebox – et helt genialt konsept, som gjør at det føles som om du har bursdag hver eneste måned. Kanskje litt å ta i – men du får i hvertfall en deilig pakke i posten hver eneste måned. Det koster 199,- med frakt inkludert, og du er garantert å motta produkter for minst 650 kroner. Som regel er verdien høyere, men produkter til den summen er du i hvertfall sikret.

MÅNEDENS GOODIEBOX✨

For en liten stund siden mottok jeg min første Goodiebox, og jeg ble veldig positivt overrasket. Jeg har aldri gjort noe lignende før, men har vært av den oppfatning at lignende tjenester bare sender deg små vareprøver og smårusk som havner i en skuff. Men hos Goodiebox er det meste full size – mens enkelte produkter kommer i reisestørrelser. Sistnevnte er jo bare kjekt, så lenge produktet kan holde i en ukes tid når man skal på ferie.

Det er nye produkter i Goodiebox’en hver måned, men her ser du Goodiebox’en jeg mottok denne gangen. Den heter The Reflection Box, og inneholder produkter til en verdi av 1267,-. Fire av seks produkter er full size. 

The Reflection Box inneholder:

♥ Bubbeling Sheet Mask fra Masque Me Up
♥ More Brows fra ModelCo
♥ Gel Eye Liner fra BellaPierre Cosmetics
♥ Sakura Body Cream fra Rituals
♥ Primer Base fra Figs and Rouge
♥ H2O Illuminating Tan Mist fra James Read
♥ Hyaluronic Serum 200 fra Evolve (ekstra gave til nye medlemmer)

Vi har vel alle sett de crazy ansiktsmaskene på Instagram, som blir til bobler opp og får deg til å se ut som et av trollene i Fragleberget?! Haha, jeg gleder meg til å teste.

Ellers satte jeg aller mest pris på kremen fra Rituals som faktisk er i reisestørrelse – den skal jeg ha med meg når jeg skal ut og fly. Og primeren fra Figs And Rouge. Den er ganske dyr hvis man skal kjøpe den selv (381,-), og er en helt fantastisk primer som man påfører før sminke for å slippe at huden blir blank og klissete. Love!

Goodiebox er jo helt fantastisk for oss som elsker å teste ut nye produkter. Plutselig dukker det opp en skatt som blir en favoritt gjennom mange år! Og skulle man få et produkt som man ikke er så interessert i, så ligger det klart til å være bursdagsgave eller vertinnegave.

Hvis du vil skjemme deg selv bort med en månedlig Goodiebox, så kan du gjøre det HER ♥

Nå skal jeg løpe (skli) avgårde på yoga, snakkes snart 😀

FERIEPARADIS ELLER HELVETE PÅ JORD?

Okey, vi må snakke litt om Dubai.

Kritikken hagler mot flyselskapet Norwegian, og mot en håndfull influencere som er på badeferie i Dubai. På Norwegian sin regning, vel å merke. Hashtag sponsa.

Spørs hvor avslappende denne badeferien har vært, for den sponsede reisen har vekket mange reaksjoner. Amnesty International har gått hardt ut mot at Norwegian bruker influencerne i promotering av Dubai, og mot influencerne som setter Instagram-filter på en destinasjon som systematisk begår grove menneskerettighetsbrudd.

For å være helt ærlig, så er jeg glad for hele dette kaoset. Hadde ikke influencerne reist til Dubai, og hadde ikke Amnesty og «mannen i gata» reagert så kraftig, så hadde det vært stor sannsynlighet for at jeg selv hadde reist tilbake til Dubai i løpet av 2019. Destinasjonen står på to do-lista. Vel, den er strøket ut nå.

Amnesty International fikk nå mulighet til å lære meg at:

• Kvinner blir systematisk diskriminert i lovverket og i praksis.
• Homofili kan straffes med opptil 10 års fengsel.
• Migrantarbeidere som utgjør 90% av arbeidsstyrken blir utsatt for overgrep.
• Ytringsfriheten blir ikke respektert.
• Mange rettsprosesser er urettferdig og tortur blir brukt for å presse frem tilståelser.
• Emiratene står bak grove krigsforbrytelser i Jemen.
• Anmelder du voldtekt risikerer du å bli fengslet for sex utenfor ekteskap.

Jeg har vært turist i Dubai ved to anledninger, og jeg elsket det. Klimaet, shoppingen, alt man kan finne på, maten, hvor moderne og luksuriøst alt føles. Og at både fly og hotell er ganske rimelig. Skal dog sies at det er svindyrt å leve der. Du må punge ut med femti norske kroner for en liten boks med Cola Zero, så det er kanskje ikke så rart at hotellet tilbyr en okey overnattingspris.

Klart jeg har fått med meg at kvinner må dekke seg til. Og tenkt at kvinner undertrykkes. Jeg ble selv slut shamet av en arabisk familie da jeg tok hotellheisen opp fra bassenget en gang, kun iført bikini og en gjennomsiktig strandkjole. Men jeg har ikke satt meg noe mer inn i det. Bare tenkt at folk er jævlige og har vrangforestillinger – men det har de mange steder i verden.

Uansett: Etter å ha lest og hørt hva Amnesty har å si, har jeg ikke litt lyst til å reise tilbake til Dubai. Jeg vil ikke være et sted hvor jeg kan havne i fengsel for å kysse min egen kjæreste. Hvor venner av meg (som er homofile) kan bli sittende ti år i fengsel eller i verste fall bli drept. Eller et sted hvor mennesket som serverer meg på restaurant, er en fange som jobber i bytte mot kost og losji. Som er blitt lurt til Dubai, fått inndratt passet, og nå ikke har råd til å rømme hjem igjen. Hvor godt smaker maten da?

Nå har jeg altså bestemt meg for å ikke reise tilbake til Dubai, det må i såfall skje noen store forandringer der først.

Men dette blir et dilemma for meg. Og sikkert for mange andre også. Skal vi boikotte alle land og stater som bryter med menneskerettigheter? Alle land som dømmer mennesker til dødsstraff? Eller bare de som er ekstra ille? Hvor er det ekstra ille?

Jeg kjenner det blir vanskelig for meg å bedømme. Og så føler jeg generelt at verden er et jævlig sted, etter å ha brukt noen timer på Amnesty sin nettside.

Vi som har mange følgere/lesere og som inspirerer andre med reisetips, har nok et ekstra ansvar her. Ingen tvil om det. Så i tillegg til å ha lært mye om hva som foregår i Dubai, har jeg lært at jeg kan gå inn HER og lese meg opp før jeg booker en reise. Jeg kommer nok ikke til å gjøre alt riktig, men å bli bevisst er et steg i riktig retning ♥

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan du tenker når du skal ut og reise? Setter du deg inn i hvordan destinasjonen forholder seg til ytringsfrihet, dødsstraff, seksualitet, tortur og så videre? 

Jeg har startet mandagen med en skikkelig hard treningsøkt, og nå skal jeg videre til tannlegen. Wish me luck!

Endelig fredag! ♥

Det er lenge siden jeg har hatt den ordentlig gode helgefølelsen, men da jeg trampet ut av universitetet i dag: Jesus og Maria – jeg lovte meg selv å aldri komme tilbake, selv om jeg vet at det var en løgn. Det er bare så utrolig deilig å dra hjem. Noen som kjenner seg igjen?

Hjem og hjem. Jeg løp faktisk rett på trening etter skolen. Da det var gjennomført, følte jeg meg som superwoman. Til tross for at folk flest gjør den slags hver eneste dag, så er det lenge siden jeg har vært en sånn en.

Siden det er helg, tenkte jeg å komme med noen SERIETIPS! Endelig har jeg noen gode på lager, og da må jeg selvfølgelig tipse. Så følg med nå, hvis du skal ha en rolig helg og kose deg i sofakroken med munnen full av ostepop.

4 TO WATCH ✨

♥ You er en av de deiligere seriene jeg har sett på lenge. Tenk deg å ende opp med din verste stalker som kjæreste?! Jeg måtte ta noen kontrollspørsmål på Gravlyset underveis i denne serien, haha. Ellers skal jeg ikke si så mye, men denne er sjuuk! Og bra. Du kan se hele sesong 1 på Netflix.

♥ Det jeg ikke fikk sagt. Jeg klarte nøyaktig åtte minutter av denne før jeg begynte å grine. Solveig Kloppen mister både moren og søsteren sin i løpet av en kort periode, og deler noe veldig ekte, vondt og fint med oss. Kan sees på Sumo.

♥ Korrespondentene. Okei, jeg innrømmer det. Jeg begynte å grine her og. I denne serien får vi følge utenriksreportere på oppdrag. Det er ikke måte på hva de risikerer for å fortelle oss her hjemme hva som skjer ute i verden. Her får vi være med på alt fra kongelig bryllup i England til kampen mot IS. Denne kan du også se på Sumo.

♥ American Crime Story – The Assassination of Gianni Versace: At selveste Versace ble skutt og drept utenfor villaen sin på Miami Beach var nytt for meg. Men jeg har på følelsen at dette er en topp 10 serie for meg i 2019. Den tar for seg både hva motehuset går gjennom etter hans død, og livet til den batshit crazy morderen hans. Du kan se hele sesongen på Netflix. Anbefales SÅ mye!

Håper seriene faller i smak! Har du forresten noen nye serietips til meg? 😀

Nå skal jeg hoppe i dusjen og la det bli fredag. God helg! ♥

God kveld i stua ♥

I dag begynte jeg på skolen igjen. Å skru på hjernen etter en såpass lang juleferie, var tyngre enn jeg hadde sett for meg. På bussen i dag morges var jeg egentlig optimistisk, men da kafferusen dabbet av, skjønte jeg hvor lost jeg egentlig var. Til info så drikker jeg ikke kaffe på skolen, fordi jeg er livredd for å måtte bæsje der. Ja, jeg skrev det. Sikkert umodent, men helt sant.

Dette semesteret tar jeg faget Innovasjon, som jeg så for meg at skulle bli easy peasy og moro. Dog tok det ikke mange minuttene før jeg forstod at dette ikke er noe kosefag. Det er innviklet, og for meg: Umulig å forstå i første omgang. Heldigvis kjenner jeg meg selv godt. Jeg er treg i oppstarten, men når jeg begynner å forstå – da blir jeg rene Magnus Carlsen. Try me, liksom. Og så hjelper det på at det er skriftlig eksamen denne gangen. Er det noe jeg misliker mer enn bæsjing på offentlige toaletter, så er det muntlig eksamen. Nå kan jeg informere om at jeg er ferdig med å snakke om avføring. For i dag. 

Etter en hel dag på klappsete med hjernen i høygir, følte jeg meg som en vridd klut. Tok bussen hjem og la meg på sofaen. Begynte å drømme om pysjamas og sushi. Meen, det ble ti korte minutter, for jeg hadde avtalt innredning av leilighet i dag. Så det var bare å dytte i seg en neve med potetgull fra nyttårsaften (herregud, Ida) og løpe ut igjen.

Vi skal ha litt hjelp til å innrede den nye leiligheten. Denne gangen vil jeg at alt skal føles rett – til og med avstanden mellom møblene. Hvis det gir mening. I vårt nåværende hjem stresset vi sånn med å få alt på plass fort, nå blir det viktigere at det gjøres skikkelig. Hvis jeg må leve uten TV-benk i et halvt år fordi den må tegnes og bygges, så gjør jeg heller det enn å bli sånn passe fornøyd.

Kan nesten ikke tro at vi skal flytte i år! Vi må begynne å ta avgjørelser rundt salg av leilighet neste måned. Tiden flyr når man har det gøy. Og når man er en vridd klut. Klokka er åtte, og jeg skal pusse tenner. For i morgen venter nok en dag på skolen.

Natti ♥

Jeg blir spurt fem ganger daglig om jeg er gravid. Av folk jeg ikke kjenner. Jeg legger tydeligvis opp til spekulasjonene selv, prikk prikk prikk. Prikk prikk prikk. Får jeg foreslå å utlove en dusør til den som måtte finne IQ’en din ligge og slenge i veikanten? Det er to uker siden jeg skrev at jeg hadde mensenhelvete og var fyllesyk. Jeg legger ikke opp til en drit.

At folk spekulerer i at jeg er gravid kan vel ikke akkurat kalles netthets. Men jeg er uansett lei av negative, fremmede mennesker. Jo bedre jeg har det i livet mitt, desto mer blir jeg diskutert, analysert og kritisert.

Tidligere har jeg ikke sett meg nødt til å skjerme meg fra diverse forumer hvor bloggere/influencere blir diskutert. Men det har forandret seg nå. Misforstå meg rett. Jeg har aldri tatt meg nær av det når noen diskuterer vekten min eller legger ut bilder av ansiktet mitt hvor de har zoomet inn og lett etter feil. Det viktigste er at jeg har det bra, og jeg vet at folkene mine er glad i meg uansett hvordan jeg ser ut.  Jeg har aldri tatt meg nær av at folk hisser seg opp fordi jeg flyr business eller kjøper en dyr leilighet. Jeg har gjort smarte valg og tjent pengene mine på ærlig vis – jeg klarer til og med å gjøre bra ting for andre, uten å skryte av det på nett. Jeg har aldri tatt meg nær av at noen syns det er jævlig irriterende at jeg har fått meg kjæreste og skriver mye om det. Jeg står på mitt. Og det vil si at jeg blogger om livet mitt og hva enn det måtte inneholde. Jeg kommer aldri til å kjøpe, bake eller gjøre noe random, bare for å ha noe å skrive om. 

Selv om jeg ikke har tatt meg nær (altså blitt lei meg) av alle disse meningene, så har de likevel fått en konsekvens for meg. Konsekvensen av at anonyme, negative mennesker diskuterer meg. Og den konsekvensen er blitt at jeg alltid tar utgangspunkt i at nye mennesker ikke liker meg. At det like gjerne kan være dem som sitter og hater meg på et anonymt forum.

Denne følelsen toppet seg da jeg begynte på Universitetet i høst. Mange tusen studenter. Og selv om ingen sikkert la merke til meg, gikk jeg alene rundt i korridorene med sekk på ryggen og blikket festet i bakken. Takk og lov for at det var toaletter over alt, så kunne jeg sette meg på do og sjekke mail i pausene. Ikke gå rundt og være synlig, for så å kanskje komme hjem og lese om hvor stygg jeg hadde vært på skolen i dag, eller hvor mye jeg spiste til lunsj i kantinen.

For mange er det kanskje fremmed at det sitter folk og skriver sånne ting på nett, men det er helt reelt. Og tenk at jeg er en av de bloggerne som slipper billig unna! «Heldige» meg.

Du kan være så sterk du bare vil, men det vil treffe deg på en eller annen måte til slutt. Kanskje du begynner å hate kroppen din, kanskje du blir redd for nye folk. Og sånn skal det jo ikke være. Så nå har jeg distansert meg fullstendig fra det. Viljestyrken jeg egentlig ikke har: Å la være å lese hva andre skriver om meg. 

Det føles bra, da. Å vite at man ikke er et sånt menneske som bruker fritiden sin på å være ondskapsfull, negativ og anonym. Og en vakker dag, når jeg faktisk blir mamma, så skal jeg oppdra et barn som klarer å oppføre seg på internett. Som er snill og god mot andre mennesker. Og som aldri lar seg pille på nesen ♥

Jeg er i strålende humør i dag, selv om det kanskje ikke virker sånn. Leiligheten er nyvasket og sola skinner. Jeg har hengt med lillebror i noen timer, og nå skal jeg straks ut og gå en telefon-tur. Altså gå tur og snakke i telefonen med Kristina. Det tar alltid så lang tid at jeg like gjerne kan mosjonere samtidig, hehe.

Peace out ♥

♥ Det var en som lurte på om jeg fortsatt sitter fast i kjolen etter helgen, ettersom det har vært så stille her inne. Men, nei. Jeg kom meg ut av paljett-helvete til slutt! Jeg har en liten bloggkrise om dagen. En kombo av at det er for mørkt til å få tatt gode bilder, og at jeg syns det er litt vanskelig å bjuda på det private om dagen.

♥ Shit, nå er livet og hverdagen i gang igjen. Det føles ut som evigheter siden jeg gikk en hel dag uten å spise godteri. I går startet jeg på mitt 8 uker lange kurs i tradisjonell indisk yoga, og i dag skal jeg tilbake på den «vanlige» treningen min. Prosjekt trene variert er i gang.

♥ Selv om mørket fremdeles tynger meg litt, så syns jeg at vinteren har vært sjukt fin de siste par dagene. Til tross for at jeg sklir på isen og fanger gigantiske snøflak med de falske øyenvippene mine. I dag blir julepynten plukket ned i Tønsberg sentrum, litt trist.

♥ Denne uken skal jeg tilbake på skolebenken, for å starte andre semester av masteren. Jeg skal ha faget innovasjon, noe jeg har gledet meg veldig til. Fikk meg en liten støkk i går da jeg begynte å gjøre forberedelser. Lastet ned de 25 forskningsartiklene som er pensum, og oppdaget at alle er på engelsk. Jeg er såpass stødig i engelsk at jeg slapper av på ferie, men å lese forskning… Da blir jeg helt: Goodbye and thanks for me, yes yes.  

♥ I natt har jeg sovet lite. Mennesket jeg deler seng med har hatt en aktiv natt, og klokken 3 fikk jeg helt nok av å ligge og vri meg (vi la oss klokken 23). Jeg ropte at han måtte skjerpe seg, og han svarte med å gi meg en albue rett i siden. Vold i heimen! Vurderer å trampe ned i boden og hente opp en luftmadrass, for i natt må jeg ha søvn.

♥ Vi har forresten vært kjærester i 1,5 år i dag. Gratulerer til oss. Den store feiringen blir å trene sammen med et vennepar (hvor goals er det!) og spise fajitas. 

♥ Jeg sier ikke at 2019 blir mitt år (kan folk slutte…), men til nå føles det som om det kommer til å bli et himla bra år. Selv om ting føles litt mørkt akkurat nå, så kan jeg liksom føle noen bittesmå sommerfugler i magen av og til, som om de er på vei. Vi går mot lysere tider, takk faens lov. 

♥ Bildene i innlegget er forresten fra da jeg var på Capri, et av klodens deiligste steder. Jeg burde kanskje knipset en selfie i stedet, her jeg sitter i treningstights, med håret til alle kanter og slurper kaffe. Ellers så vil jeg bare si at jeg savner å blogge bra. Hele morgendagen er satt av til å jobbe med den saken ♥♥

Jeg er fanget i en kjole.

Kunne ikke komme meg fort nok hjem fra postkontoret i dag. En stor pakke fra Zalando, med en haug av fine kjoler som jeg liksom skal ha med meg når jeg reiser til Karibien om en måned.

Kjolen jeg hadde gledet meg aller mest til lå øverst. Hvit, med hvite paljetter. En aftenkjole til en romantisk date. Jeg dro den over hodet, og kjempet litt for å få den over brystpartiet. Det er jo min størrelse. Og dette merket passer alltid i min størrelse. Rart at den føles så trang. 

Den var ikke bare trang. Den er umulig å få av. Jeg klarer så vidt å løfte armene. Den første tanken som slo meg, var å løpe opp til venninnen min som bor i etasjen over. Men for det første så vil jeg ikke ut av leiligheten i en bitteliten paljettkjole, og for det andre så er hun sikkert på jobb.

Så nå sitter jeg her, i en trang, hvit paljettkjole og spiser grillpølse i lompe. Kjolen skal i retur, så jeg jobber for harde livet for å unngå ketchup-flekker. Et skikkelig festmåltid i finstasen.

Jeg skal være alene hjemme i tre timer til. Paljettene begynner å klø. Skulle akkurat til å spørre: Hvordan har din mandag vært? Men så ser jeg at det er fredag, og skjønner at julen har tullet litt med hodet mitt.

Siden det er fredag, skal jeg ta dette med et smil. At kjolen ikke passet. At jeg har lagt på meg noe helt jævlig. Jeg er egentlig bare glad for at jeg er hjemme, og for at jeg ikke står stuck i et prøverom på Zara. For jada, det har skjedd. Trøkka på meg en knøttliten bluse og måtte ringe en venninne som kunne hjelpe meg ut av den.

Nå gleder jeg meg til å bli hjulpet ut nok en gang, og til å hoppe inn i treningstøyet. Jeg skal spille squash, og så venter tacofredag!

God helg ♥

Den listen jeg la ut med mål for 2019 var ikke bare svada. Jeg brettet opp ermene, og trampet rett på en prøvetime i basic yoga. Skulle egentlig gå alene, men Gravlyset er et sånt merkelig ja-menneske, og han ble med på kort varsel.

Plutselig lå vi der på gulvet, på hver vår matte i et rom fullt av fremmede mennesker som så ut til å være i dyp søvn. Jeg hørte i hvertfall snorking.

Åpent sinn. 

Det føltes ut som om vi lå der og glodde i en halvtime, før timen satte i gang. Først fikk vi lære om hva yoga er, hvor det stammer fra og hva det kan være bra for.

Spennende. 

Og så satte vi i gang. Jeg følte på en sjelden ro – men det var helt til alle plutselig skulle bøye hodet bakover, strekke ut tunga og puste ut for full kraft, som en gjeng med drager som sprutet ild. Jeg tente et mentalt lys for immunforsvaret mitt, og holdt pusten. Jeg fant det egentlig ikke morsomt i det hele tatt, før jeg hørte en heftig neseutblåsning fra Gravlyset på min høyre side. Og jeg visste hva det var. En ufrivillig, voldsom og smertefull latterkrampe og et forsøk på å kvele den. Jeg så bort på ham, der han lå og latet som om han klødde i øynene.

Å nei, nå knekker jeg også. 

Og så knakk jeg. Lydløst, smertefullt men deilig. En følelse jeg kjente igjen fra da jeg var barn: Det er ikke lov å le, så jeg må le enda mer. Som en rakett som eksploderer i brystet, hjertet ler og ansiktet drar seg ut i en grimase som ikke lar seg styre. Så lå vi der, side om side, med hver vår grimase og lo som ville aper gjennom nesa. Kjempet mot krampene. Jeg beit meg hardt i leppa, og han har fortalt i ettertid at han kløp seg selv i hånda.

Dette er kanskje en uventet vending, men jeg digget det. Ikke å nesten kveles av min egen latter, men alt som fulgte etterpå. Etter at vi hadde kommet oss fra pustesjokket og den umodne reaksjonen vår. Jeg ble rolig, varm og glad.

Så jeg meldte meg på et 8 ukers kurs rett etter timen. Gravlyset er på gli’ han også – så jeg håper vi skal gjøre dette sammen. Uten å le. Le kan vi gjøre hjemme. 

Skal sies at vi lo da vi kom hjem også. Nesten som om yogaen satte i gang et eller annet. Jeg lo faktisk helt til han sa: Ida, nå MÅ vi faktisk sove. Men det var ikke så lett. For vi lå og snakket om sponsede bloggbabyer. Og da jeg foreslo å selge det fremtidige babynavnet til høystbydende og begynte å komme med forslag, så klarte jeg ikke å slutte. Navnet Skeidar Wulff bare drepte meg.

Okey, nå skal jeg komme meg avgårde til legen. Har fått så utslett rundt øynene at jeg verken kan sminke meg eller vaske ansiktet. Hvis dette er noe permanent, så pensjonerer jeg meg fra Internett. Men: Positive tanker, det kan sikkert fikses med en salve!

Ønsker deg en fin dag ♥