Så kom snøen tilbake, og det samme gjorde kroppspress-debatten. Som en underjordisk kvise i det norske land. Huff, fikk de ikke løst noe forrige gang?! Nei, her er det nok ikke noe som løses med det første. Kroppspresset er kommet for å bli, og har nok egentlig alltid vært her i en eller annen form. Uansett, så er debatten en påminnelse om å tenke kritisk, og om å ta avstand fra ting som ikke gjør oss godt. Det er det ansvaret vi kan ta selv, for oss og for barna. Og for å være helt ærlig, så er det tanken på mine egne fremtidige barn som gjør meg bekymret.
Den dagen min datter kommer hjem og forteller meg at hoftene hennes ikke har riktige proporsjoner, eller at hårfestet hennes ikke er noe fint – det må tatoveres. Jeg kommer til å bli så trist. En fremtidig datter kan selvfølgelig få disse tankene fra forskjellige steder. En mor som snakker nedsettende om egen kropp. Klassevenninner. Magasiner, reklamer. Eller en influencer. Som hun har fulgt i mange år, ser opp til og sluker rått. Sistnevnte har sammen med de andre som nevnes et enormt ansvar, og må ta det på alvor.
Sophie Elise AS er nok en gang eksempelet som brukes. Forståelig at det er tungt for henne, men det er fortjent. Hun/firmaet/hva enn du velger å kalle det, ser ikke ut til å ta til seg kritikken. Ser ikke ut til å gjøre endringer. Ser ikke ut til å ta ansvaret sitt på alvor. Hun fortsetter å mate oss med plastiske operasjoner og komplekser folk flest ikke ante fantes. Også oss som ikke oppsøker kanalene hennes direkte. Sophie Elise er åpenbart ikke hele problemet, men bare fordi man ikke er hele problemet, betyr det ikke at man ikke skal ta ansvar.
Og nei, man kan ikke beskytte ungdom fra alt som er vondt og vanskelig her i verden. Men man kan etterstrebe å gjøre godt, og det virker det ikke som alle i denne debatten er opptatt av. For å si det så enkelt og direkte som mulig: Jeg syns det er slemt og uetisk. Å kapitalisere på unge menneskers usikkerhet, ved å stadig ha et overdrevent fokus på kropp, plastisk kirurgi og komplekser som folk ikke ante fantes. TV2 med flere er medskyldige i eksempelet som brukes i debatten. For fremtiden ønsker jeg meg at byråene som dealer med influencere tar ansvar, når influenceren ikke klarer/vil det selv. Ansvar for de unge følgerne, og avstand fra influencere som opptrer uetisk og avstår fra endring. Nei, så kan vi ikke slette dem. Men vi trenger heller ikke å oppfordre og støtte dem i faenskapen.
Jeg er ikke motstander av plastisk kirurgi, fillers eller hva det måtte være. Jeg skulle bare ønske at folk kunne holde det for seg selv, og ikke bruke det som underholdning og levebrød. Og jeg vet at mange er uenige, og mener at det er bedre at ungdommen vet at det er operert eller fikset på. At de ikke prøver å leve opp til noe som er helt urealistisk. Men der får vi bare være enige om å være uenige. Jeg syns ikke budskapet om at det er mulig og ENKELT å fikse på det man ikke liker, burde være så… Out there.
Til slutt: Jeg slutter aldri å være lei meg for hvilket ræva forbilde jeg selv var som 20-åring. Jeg var en av de som tok imot gratis fillers og blogget om det etterpå. Og det finnes ingen andre unnskyldninger enn at jeg var en bekymringsløs, egoistisk kjerring. Jeg vet at Sophie Elise satt på jenterommet i Harstad og fulgte med på meg og mitt nye liv i Oslo. Mitt nye liv som besto av overfladiske venner, kafébesøk, en slem kjæreste, platinablondt hår og fillers. En ganske vond periode i mitt liv, som selvsagt ble delt fortløpende og filter-løst på internett. Hvis jeg påvirket deg bare en promille til å ville ha det samme som meg, så er jeg lei meg for det. Jeg var ikke mitt ansvar bevisst. Det er jeg nå. Men jeg fyller snart 30, og bare 1% av følgerne mine er mellom 13-17 år. Med andre ord: Jeg når ikke frem til dem, de kanskje aller mest sårbare. Hva står man igjen med da? Å prøve å påvirke påvirkere?
Helt til slutt: Det er aldri for sent å skjerpe seg. Norge elsker angrende syndere. Kanskje fordi de fleste av oss er nettopp det. Mennesker som lever og lærer og lever og lærer. Men man kan bare skylde på ung, dum og uviten til et visst punkt. Vi er blitt voksne nå – og det har bransjen vår også.
Du som leser her inne, har du noen tanker om debatten som pågår nå? Eller er du bare lei? Jeg er egentlig litt lei, men det er mest pågrunn av ansvarsfraskrivelsen og alt det vage. Dessuten er det så mange gråsoner at det er vanskelig å diskutere rett og galt. Er folk her inne flinke til å avfølge folk som får dem til å føle seg dårlig og presset? Deg seg være press om fine ferier, dyre vesker, flate mager, store rumper, plettfrie hjem, alltid-smilende småbarnsfamilier.
Hvis du har tips til noen morsomme, nedpå og fine folk jeg kan følge på Instagram, tips meg gjerne i kommentarfeltet👇🏼 Jeg følger ikke så mye som påvirker meg i negativ retning, men har heller ingen i feeden som gjør meg direkte GLAD ❤️
