HEI FRA HJEMMEKONTORET 💛

Shit, dette hjemmekontoret ser mye freshere ut enn det føles i virkeligheten. Makronene er forresten ikke kjøpt til pynt – jeg har spist fire stykker allerede. Dropper de to siste fordi de ikke falt helt i smak – men har du smakt makroner med salt karamell? Det er nesten så babyhårene reiser seg på hodet mitt, fordi det er så godt. Og det kommer fra en som ville valgt bort hele kakekategorien for nesten hva som helst.

Nok om kaker. Har folk roet seg etter plastic fantastic-debatten? Jeg skulle gjerne engasjert meg mer, men opplever å bli angrepet på et personlig plan. Så jeg setter meg ned og praktiserer yoga-pust, mens jeg venter. Venter på at konstruktiv kritikk ikke avfeies som personangrep. Venter på at diskusjonen ikke lengre handler om at det ikke skal være lov til å promotere plastisk kirurgi og injeksjoner. For det bør vel være en forbanna selvfølge? Det er noe større her, en bevegelse som trenger bremseklosser. Ingen har en fasit, ingen bør angripes personlig, ingen vet hvor veien går videre nå. Men jeg er sjeleglad for fokuset. Og jeg tror på at alle kan lære. Selv har jeg gått fra å være en 20-åring som fikk sponsa restylane og provoserte med det på bloggen, til en 28-åring som engster meg for hva mine fremtidige barn skal eksponeres for og påvirkes av. Så heia alle som fighter nå.

En liten makron-update: I skrivende stund har jeg rukket å bli grisekvalm av de fire makronene jeg nettopp stappet i meg. For en god løsning: Fire makroner tilfredsstiller like mye som en bærepose smågodt.

Jeg oppnådde noe stort i går, da jeg var hos treneren min. Haha! Nå kommer folk sikkert til å syns synd på meg som syns dette er stas, men: Jeg klarte å ta 8 vanlige push ups, uten hjelpemidler! Jeg har kålet rundt med hjelpestrikk rundt brystet, og hatt som mål å klare 10 push ups på egenhånd. Så lykken var stor da jeg tenkte jeg skulle prøve én ordentlig, og klarte 8. Fy fader, nå kan jeg snart stille i fitnesskonkurranse. Neida. Men gøy uansett 😀 Å booke meg inn hos PT to ganger i uken har jeg angret på flere morgener. Men så er det verdt det når man øker vekter og blir sterkere for hver uke som går. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det, men målet mitt er å bli komfortabel med å trene styrke på egenhånd. Både på treningssenter og hjemme. Jeg har faktisk litt lyst til å handle inn til hjemmegym i den nye leiligheten, men vi får se.

I kveld skal jeg sitte hjemme og vente på en pakke. Som egentlig skulle komme i går, så jeg satt hjemme og ventet på den da også. Jeg slutter aldri å irritere meg over slike ordninger, hehe. Men jeg benytter anledningen til å kjøre kjæreste/serie/sushi-kveld, så da er det ikke så galt likevel. Hvem er det jeg prøver å lure: Jeg er ofte hjemme om kveldene uansett.

Peace & love 💛

Reklame for Floyd by Smith

KJOLE HER 🌱

Du syns kanskje du har sett meg i denne kjolen før? I såfall stemmer det. Jeg kjøpte en lik hos Floyd på starten av året, bare i en annen farge. Jeg eeelsker, elsker tweed-looken. Litt cute, litt business, litt Chanel – og samtidig litt hverdags. Da jeg fikk spørsmål om jeg ville vise frem en vårkjole fra Floyd, var denne skatten et åpenbart valg. Den har kommet i rosa! Den perfekte vårkjolen som kan brukes både til hverdags og fest. Volangene på ermene gir den liksom det lille ekstra.

Kjolen er normal i størrelsen, men samtidig romslig rundt magen. Deilig at den ikke sitter klint inntil. Du finner kjolen HER ♥

Syns du beina mine så litt vel smooth ut på bildene? Til tross for at jeg er selvbruningsekspert, har jeg en liten selvbruningskrise gående. Sånn kan det gå når man skal være sprek og teste ut nye produkter. Så beklager for retusjeringen, men til gjengjeld skal jeg ikke anbefale selvbruningen jeg har brukt. Hehe.

Floyd har veldig mange fine vårkjoler nå (for ikke å snakke om bluser, men det var ikke bluser vi skulle snakke om i dag). Du finner alle kjolene fra Floyd by Smith HER!

Ellers, da? Jeg startet dagen på trening, og har vært mørbanket siden. Resten av dagen har jeg brukt på telefonen og på mail – ikke en spennende dag sånn sett. Men sola skinner og jeg kjenner med gladere på innsiden enn jeg har gjort på lenge. Så da klager jeg ikke.

Ønsker deg en fin mandag videre ♥♥♥

i✨

Jeg ler meg i hjel av hvordan trøtthet kan forandre et menneske fullstendig. Gravlyset elsker hotellfrokost. Men da alarmen ringte i dag morges, hørte jeg en hissig kar ved siden av meg si: Hvem faen gidder å sitte der nede og spise egg, bacon og brød, liksom? Ingen gidder jo det. Så da sov vi videre. Fint for meg, for jeg hater frokost uansett. Da han omsider hadde strøket skjorta si og tuslet til jobb, ble jeg liggende i hotellsengen i evigheter. I morgenkåpe, og med hotelltøfler på beina. Ikke fordi det er så innmari comfy, men fordi jeg er besatt av ideen. Drikke kaffe, svare på mail, se ut vinduet, drikke mer kaffe.

Etter utsjekk løp jeg ærender, før jeg møtte Gravlyset, moren hans og søsteren hans. Vi spiste middag og hang resten av kvelden før vi toget hjemover. Togturen gikk raskere enn noen gang, takket være den nye Maddie-dokumentaren på Netflix. Husker jeg var helt besatt av den saken for mange år siden, så jeg gleder meg skikkelig til å se resten. Altså, hvis Maddie blir funnet i live mens jeg lever, så er livet mitt komplett. Eller noe i den duren.

Det er flere som har spurt meg i kommentarfeltet om ikke jeg kan kommentere «bloggkrigen» som har herjet i dag. Jeg prøver egentlig å styre litt unna å skrive om andre bloggere, for det er ikke ofte jeg har noe pent å si. «Bransjen min» er så mye løgn, dobbeltmoral og overfladiskhet at det er til å bli sprø av – hvis man velger å sette seg inn i det. Stort sett så velger jeg å ikke gjøre det.

Det har ikke skjedd noe nytt. Blogger1 har fikset på utseendet. Blogger2 er drita lei og kjefter på YouTube. Blogger1 gråter. Føler jeg har sett dette før?

Uansett. Jeg er ambivalent, samtidig ikke. Og da er man vel sjukt ambivalent? Hehe. På den ene siden ser jeg en millionbedrift av et menneske, som glorifiseres og hauses opp av mediene som et forbilde. Norges ansikt utad for plastiske operasjoner, et menneskelig leksikon for bisarre komplekser. Jeg tror ikke kusinene mine på 11 visste at det var mulig å operere en rumpe før de fant henne på Instagram. Det gjør meg rasende at hun lærte dem det i så tidlig alder. Og ikke kom og fortell meg at foreldrene kunne gjort noe annerledes. For jeg har selv vært en unge som har opplevd å bli forsøkt beskyttet fra et usunt idol, og jeg reagerte med å bli en besatt fan.

På den andre siden kan jeg klare å se et menneske som ubevisst gjør skade, på samme måte som andre har skadet henne. Edit: Her synset jeg om noen sin psykiske helse, det er dumt og derfor slettet.

Enkeltpersoner og offentlig kjefting til side: Jeg er så enig i at det er farlig å snakke om komplekser hvis «løsningen» er å operere. Sprøyte inn. Suge ut. Fjerne. Legge til. Forandre på. Å snakke om estetiske komplekser er vakkert og hjelpsomt når budskapet er at vi må lære oss å leve med det. Endre fokus. Og hvis man ikke klarer det, så bør man faktisk telle til tusen – og kline et solid stykke gaffateip over kjeften. Eventuelt skrive dagbok for hånd, og ikke på nett. Det er aldri for sent å lære, og jeg håper at noen har lært noe i dag. Aller mest for barna sin skyld ♥

Kort oppsummert var det hva jeg har å si om saken. Nå er jeg hjemme i Tønsberg igjen, og selv om jeg har kost meg på hotell: Godt å være hjemme på min egen pute. Nattinatt!

Først og fremst: Tusen takk for alle ønsker og innspill i gårsdagens kommentarfelt. Jeg har nå verdens lengste notat, og kjente faktisk at motivasjonen blomstret opp i meg. Nå høres jeg sikkert stakkarslig ut, men det var bare godt å se at det fortsatt er folk her inne. Av prinsipp så ser jeg aldri på statistikken min – det gjør meg redd og selvkritisk. Så jeg har med tiden klart å innbille meg at det kun er de som skriver kommentarer som leser bloggen min. En liten gjeng, liksom. Det kan jeg leve med. Så det er veldig hyggelig å høre fra deg som leser, jeg blir sånn oppriktig glad av det.

Dagen i dag har generelt vært god. Det begynner å bli noen uker siden jeg var oppe og nikket klokken 6, bare for å holde kjæresten min med selskap om morgenen. Vi drakk kaffe på senga og så på Camp Kulinaris (pensjonister much?) før han turet avgårde til Oslo og jobb.

Så gikk jeg tur, gjorde unna mail og bakte sunne rundstykker – som er gode. Og så var det tid for ukens tredje treningsøkt, da. Med personlig trener… I dag tok jeg meg selv i å være alt for blid og positiv. Var døden nær, og fikk beskjed om at øvelsen skulle gjøres to ganger til. Hørte meg selv si: Den er grei, blid som en apekatt. Og så måtte jeg bare trekke det tilbake. Innrømme at nå var jeg falsk. Dette liker jeg ikke i det hele tatt, og jeg har ikke noe lyst. Faen ta dette. Men en times tid etter at jeg er ferdig, så føler jeg meg selvfølgelig fantastisk.

Et lite Tønsberg-tips på tampen, til deg som bor her eller skal på besøk i sommer. Hvem skal ikke innom Tønsberg i sommer, liksom. Kakene på bildet kjøpte jeg på vei hjem fra trening (balanse, hehe). De er fra Pure Food by Patricia, og er veganske og sukkerfrie. Ikke noe mel, ikke noe melk, ikke noenting. Og så smaker de helt fantastisk ♥

Nå skal jeg pakke en liten bag og sette meg på toget til Oslo jeg også. Som den fantastiske kjæresten jeg er, har jeg booket oss inn på hotell i kveld, sånn at Gravlyset skal få seg en liten pendlerpause. Noen ganger står han hele veien til Oslo, og han klager ikke engang, bare nevner det i en bisetning. Vi vet jo alle at hvis det var meg, så hadde jeg skrevet en hel klagebok. Så. Da får jeg sørge for noen avbrekk av og til!

Snakkes snart igjen ♥

Welcome to my cozy Instagram home! ✨

Dette burde vært coveret på et interiørmagasin. Neida. Etter dette lille oppussingsprosjektet mitt, trengte jeg en skikkelig vask av leiligheten før jeg begynte å sette ting på plass. Ting tar tid. Men i dag ble det skinnende rent her, så nå skal det straks ligne på et hjem igjen.

Det rareste skjedde nå nettopp. Det ser ut til at Instagram har postet et helt random bilde fra kamerarullen min. I feeden min. Skal ikke det være klin umulig?! Det tok meg faktisk litt tid å skjønne hvor jeg hadde bildet fra, men så oppdaget jeg at det var et garderobeskap fra en boligannonse som jeg hadde printscreenet tidligere på dagen. Og takk faen lov for det! Det kunne jo vært bilde av Facebook-profilen til en jente som plager meg på internett, som jeg også har printscreenet i dag. Tipper hun ikke hadde blitt noe større fan om jeg delte det sure fjeset hennes med følgerne mine. Eller det kunne vært noe skikkelig privat – så nå sitter jeg og sletter alle bildene på telefonen min, for sikkerhets skyld.

Herregud, så galt det kunne gått, haha! Men nå leser jeg på VG at Facebook og Instagram har big problemas, så da er det vel et eller annet som skjer. Ikke får jeg slettet bildet heller, så jeg får bare nyte at likesene renner inn på dette helt meningsløse garderobeskapet. 42 likes til nå! Woop. 

Gravlyset er hjemme og besøker familie, så jeg er alene hjemme i kveld. Sitter i senga med en dott på huet og prøver å gjøre unna en del jobb. For tre dager siden bestemte jeg meg for å ha godteristopp helt frem til eksamensperioden i juni, men allerede nå kjenner jeg at jeg er tre centimeter unna å ta heisen ned til butikken for å kjøpe melkesjokolade. Det er alt jeg vil ha i livet mitt akkurat nå. På den ene siden så har hodet mitt det bedre når jeg ikke spiser godteri, på den andre siden: Life is too short, man! Jeg får ta stein, saks, papir med meg selv – så vet vi jo alle hvordan det går.

Til slutt har jeg et spørsmål til deg som leser her inne. Hva vil du ha? Rett på sak, hehe. Jeg er så selvkritisk om dagen, at hver gang jeg skal poste et innlegg, så tenker jeg: Nope. Ingen som gidder å lese om det. Det skjer viktige ting i verden. Så jeg trenger faktisk litt drahjelp akkurat nå. Hvis du har ønsker til spalter, temaer, hva som helst, legg igjen et par ord i kommentarfeltet. Da blir jeg så GLAD ♥

Reklame: Buksa jeg har på er sponset av Floyd, og rabattkoden IDA20 gir deg 20% på alle varer fra Floyd by Smith♥

Først og fremst: Se hvor lyst og fint soverommet vårt er blitt! For deg ser det kanskje ut som et helt vanlig soverom, men jeg er vant til at det er svart som natta her. Hele døgnet! Så nå føler jeg seriøst at jeg er på besøk i sommerhuset i Danmark. Må innrømme at det ble veldig beige her nå, men vi kan jo ikke drive og kjøpe nye møbler nå før vi skal flytte. Så da blir det sånn, og jeg sier meg mer enn fornøyd med det. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ønske meg et lyst soverom, men det gjør noe med stemningen når man våkner om morgenen. Det er jo fremdeles mulig å få det helt mørkt her om kvelden – men dét er det solskjermingen som sørger for.

I dag har jeg hatt en fin og rolig søndag. Og jeg tror jeg begynner å komme til bunns i hva som har plaget meg de siste ukene. En sånn vond, gnagende følelse, som gjør at det er fort gjort å peke fingre og skylde på at verden er dum. Men når alt føles galt og alle er dumme – så er det som regel hos en selv det ligger. Og min gnagende følelse kommer av at jeg føler at jeg bare er litt av alt, men ikke 100% noe som helst. Jeg studerer, men jeg gjør det ikke bra. Jeg blogger, men jeg klarer ikke å engasjere. Jeg er noen sin datter, kjæreste, søster, barnebarn og venninne – men føler ikke at jeg innfrir i noen av de rollene heller. Jeg er bare så halvveis i alt jeg er og gjør, og jeg hater det.

PT’en jeg har begynt å gå til, stanset meg da jeg sa at det var så typisk meg å være flink til å trene i en periode, for så å slutte helt i flere uker. Hun sa noe om at vi ikke måtte fokusere på hva som var typisk oss, ikke sette oss selv i en negativ bås på den måten. Heller fokusere på den vi vil være. Og selv om det høres så simpelt ut, så er det noe jeg har tatt med meg og skal prøve å tenke om flere ting i livet mitt. Nå har jeg i hvertfall klart å si her hjemme hva som plager meg, og å være bevisst, er et stort steg i riktig retning.

Kanskje jeg kan gjøre én ting hver dag som får meg til å føle meg som en flink student. Og én ting som får meg til å føle meg som en brukbar blogger. Og én ting som får meg til å føle meg som en god datter, kjæreste, søster, barnebarn og venninne. Kanskje har jeg bare for høye forventninger til meg selv, og tror at jeg er mye viktigere for universet enn det jeg egentlig er. En klump med stjernestøv som tramper rundt her nede på jordkloden og innbiller seg at omgivelsene er avhengig av at jeg er flink nok til alt. Makes you think. 

BUKSEN FINNER DU HER ✨

Fra følelsesliv til rabattkode! Rabattkoden min hos Floyd på hele 20% går nemlig snart ut. IDA20 gir deg 20% rabatt på alt fra Floyd by Smith, og varer ut 11. mars. 

Så hvis du vil freshe opp i vårgarderoben bør du ta en kikk hos Floyd ASAP. De har så mange nydelige, vårlige bluser – for ikke å snakke om fantastiske jeans. Jeg elsker dem så for deres høye liv.

Sorry for rotet på nattbordet, forresten. Gravlyset ligger på alle fire ved siden av, og maler en ledning. Alt man ikke ser på bilder… Nå skal jeg ned og rydde i boden. Never ending story. Men alt som gjør at vi er et steg nærmere flytting er bare gøy ♥

God lørdag ♥

Jeg kom nettopp hjem fra kino. Så Green Book, det var en skikkelig fin film. Selv om jeg satt med høy puls flere ganger, som jeg gjerne gjør når jeg ser at mennesker blir behandlet urettferdig. Eller, la oss kalle en spade for en spade: Rasisme var hva det var. Det er sjukt å tenke på hvor få år det er siden mennesker med mørkere hud ikke var velkomne på alle restauranter og hotell. Det føles så fjernt. Man tror det er løgn. Får lyst å sette meg i en tidsmaskin og slå stoler i hodet på folk. Men nok om meg og kino-temparementet mitt.

Det har vært en fin lørdag. Jeg sov til jeg våknet, og våknet riktignok til snøkaos utenfor vinduet. Utover dagen dro jeg med meg Gravlyset på shopping – jeg kjøpte nytt sengetøy og hold deg fast: Et lerret, pensler, svamper og akrylmaling. Sa jo at jeg hadde en liten livskrise going on. Jeg har ikke malt et bilde siden jeg gikk på barneskolen. Skal sies at jeg fant all barneskole-kunsten min i boden i går. Sammen med en bok jeg har skrevet. Boka het noe så fint som: Vem kan fine et navn til den vesle katen. Så, hvorfor kunne jeg ikke satt meg ned og skrevet bok, i stedet for å gå helt picasso? Har ikke noe godt svar på det. Det blir uansett spennende å se om det bor en liten kunstner i meg.

Snakker om kunst: Vi er ferdige med å male leiligheten. Endte med å beholde mye sort. Bare langveggen i stua ble lys, men til gjengjeld ble det SÅ fint. Det hjalp mye. Føler ikke lengre at vi sitter i en kjeller og venter på lysere tider.

Jeg har ikke lest eller godkjent kommentarer på lenge. Ikke fordi jeg ikke gidder, og ikke fordi jeg har tid. Jeg har bare ikke klart å ta meg sammen, grå og triste dager, you know. 167 ventende kommentarer, det føles litt som en regning man ikke orker å åpne. Men jeg gleder meg til å lese og svare og bry meg. Sorry hvis noen har ventet på svar.

God lørdag og all love ♥

♥ Her, akkurat nå. Jeg leser pensum, han maler. Arbeidslampa blender, en random spilleliste surrer i bakgrunnen. Ingen sier det, men begge vet at: Nå kommer vi snart til å gå på Mc Donalds og kjøpe hver vår dobbel cheese.

♥ Jeg begynner forresten å lure på om jeg er blitt avhengig av nesespray. Våkner midt på natten og innbiller meg selv at jeg ikke får puste. Krabber rundt og leter etter mitt livs kjærlighet: Otrivin med mentol.

♥ I dag har jeg vært på universitetet hele dagen. Sorry at jeg sier det, men grøss. Når jeg må stå opp klokka 6 og sitte i regnet og vente på bussen i 14 minutter, blir jeg skikkelig innstilt på å lage meg et liv hvor jeg ikke må gjøre det hver eneste dag.

♥ Hvor irriterende er det at man alltid blir så tøff i trynet fem minutter etter at man egentlig burde vært det?! Etter at jeg var ferdig med heftig hjernetrim på skolen, gikk jeg på Kiwi for å handle inn det jeg manglet til å lage middag. Med tre varer i handlekurven, stod jeg klar til å legge varene på båndet da en mann prikket meg på skulderen. Kan jeg få gå før deg? Skal bare ha sigg. Og jeg sa: Ja, værsågod, som den nikkende sauen jeg er når jeg ikke har fått betenkningstid. Da jeg stod og pakket varene mine kom jeg på så mange kule ting jeg kunne sagt.

♥ Som jeg elsker at det pøsregner ute akkurat nå. Snøen forsvinner – igjen. Og så elsker jeg generelt regn, det gjør at jeg føler meg rolig og trygg.

♥ Jeg håper det blir tid til å se på serie i kveld, for jeg har funnet gull. Informer på NRK, stream til krampa tar deg!

♥ Finnes det en påskeferie som ikke koster fire millioner?

♥ I morgen har Gravlyset og jeg vært kjærester i 1,5 år. Jeg hadde bestilt en overraskelse. Og uten å vite det, sa han at det er tåpelig og høl i huet å feire halvårs-dager. Jeg ble flyvende forbanna, avbestilte overraskelsen og sa at han måtte slutte å ta fra meg slike gleder. Håper han har dårlig samvittighet i flere år. Kan noen være så snill og skrive i kommentarfeltet at slike feiringer er helt innafor? Jeg vet at han leser der.

♥ Jeg er glad og sliten. Det er fint å føle på glede etter å ha hatet på livet i noen dager. Jeg må fortsatt finne meg sjæl litt på nytt, men kan ikke gjøre det til en heltidsjobb å tenke å det.

♥ Fyttigrisen, som det ser ut her. Selv om det er gøy å male, så gleder jeg meg til det er over. 

Da sier jeg farvel til den sorte stueveggen, og ønsker deg en god natt ♥

Det males og det males. Skjellsord og banneord sitter løst. Her prøver jeg å innføre et nytt ord, da jeg i voksen alder begynner å se meg lei på at ordet fitte brukes som noe negativt. Jeg syns vi kan bytte til kuk nå – eventuelt la kjønnsorganene hvile og gå tilbake til klassikeren: faen. 

Jeg liker faktisk å male. Det er noe terapeutisk ved det. Høre på fin musikk, og fysisk jobbe for å fjerne noe man ikke liker. I dette tilfellet noe så overfladisk som fargen tåkedis på veggene. Tro meg, den gjør seg ikke i et rom uten dagslys. På bilder ser den nydelig ut, i forhold til hva den gjør IRL. Akkurat som meg.

Vi er ferdig med å male gang og soverom. Det tok litt lengre tid enn planlagt, fordi vi gikk tom for maling på en søndag. Vi valgte fargen kalk, og jeg elsker den. Flaks, ettersom vårt nye hjem allerede er malt i den fargen. Den ser kanskje hvit ut på bildene. Men den er mer beige. Lun og fin.

Nå som jeg endelig har fått litt erfaring som maler, tenkte jeg å dele mine beste tips:

♥ Ta på deg et antrekk som du har hatt lyst til å kvitte deg med, men som du ikke klarer å kvitte deg med. Maling er en super anledning til å krympe garderoben.

♥ Skal du male med en mann, forbered deg på å telle til 10. Sjansen er stor for at han tråkker i maling og går rundt i leiligheten, gang på gang på gang. Og siden han er svett og sliten etter å ha rullet maling som en bavian på speed, bør du ikke kjefte. Bare tell til ti, og tørk opp sølet hans.

♥ Teip er roten til alt godt. Teip nøye.

♥ Lag en fin spilleliste i Spotify, og lytt til tekstene. Eventuelt ørepropper, hvis mennesket du maler med grynter som om han var med i en tysk pornofilm.

♥ Spis takeaway. Å handle, lage mat, spise og rydde opp er ikke hyggelig for noen, når landskapet ser ut som en byggeplass.

♥ Mal med Kalk. Kalk er en fin farge. 

I dag skal vi begynne å male i stua. Hvor mye som skal males er fortsatt ikke bestemt, men noen vegger forblir nok sorte. Vi får sjå.

Ellers: Det kjennes ut som om noen har skutt meg i begge rumpeballene. PT’en min tvang meg til å gjøre hip thrust med vektstang i går, og jeg fatter ikke at det går an å bli så støl. Men jeg må nok bare lære meg å leve med stølhet. Funker smertestillende? Ehe.

Håper du har en fin dag. Jeg prøver å ha det, selv om jeg fremdeles befinner meg litt i denne lille «livskrisen» min. Finner nok ut av det snart.

Kan se ut som det har vært en annen blogger på denne dassen før meg. #Jordskjelv.

Men, hei. Long time no see. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde et så stort behov for å være privat som det jeg har nå. Jeg vil ikke at noen skal vite noe om meg, jeg vil ha tankene og følelsene mine for meg selv. Tror jeg har havnet på en karusell hvor alt jeg gjør og sier går på kompromiss med meg selv. Vært mer opptatt av å bli likt og være flink, enn å være den jeg egentlig er. På bloggen, her hjemme, ute blant folk. Og så sitter jeg igjen og føler avsky mot meg selv. For det er ikke så viktig å bli likt. Det er mye viktigere å være ekte og ærlig. Tenk å smile, le og jatte med, når man egentlig har lyst til å gi noen fingeren. Selv om det er det voksne og mest riktige å gjøre: Det tar så mye energi. Det er ikke noen stor livskrise på gang her – jeg trenger bare å finne litt tilbake til meg selv. Være ærlig mot meg selv, kan det være så vanskelig, liksom?

Denne tirsdagen er en mandag. En skikkelig blåmandag. Det snør som faen, jeg sitter og smågulper etter en forjævlig PT-time, og nå skal jeg gi deg dagens soundtrack som du også kan høre på hvis du vil.

✨ Baby Blue – Rence
✨ Slow Up – Jacob Banks 
✨ Crazy Love – T R U V O N N E 
✨ Uber – AMWIN 
✨ Terrified – Terror Jr 
✨ New Boo – Kwamie Liv
✨ Wait – M83
✨ September Song – Agnes Obel
✨ Young Dumb & Broke – Khalid
✨  Bloody Mother Fucking Asshole – Martha Wainwright

God bedring til alle som er negative i dag. Selv om det er helt okey, når Gud tømmer tarmen over oss etter å ha teaset med vår og naken asfalt.

Peace out ♥