GI MEG HVERDAG OG KJEDSOMHET

Om du visste hvor mange ganger jeg har prøvd å poste noe de to siste døgnene! Men det har ikke gått. Jeg er mørk og tom og trist.

Og før du tenker: Stakkars deg. Så vit at det bare er fordi jeg ikke tåler fest og alkohol. Jo eldre jeg blir, desto verre blir det. Tre dager med rosévin, og verdens beste liv føles tomt og meningsløst i tre dager. Sånn sett er det jo ironisk at jeg fremdeles faller for fristelsen det er å være ung og festlig. Men nå som sommeren er på hell, går jeg i det minste tilbake til å falle for fristelsen én gang annenhver måned, som jeg pleier. Ikke tre ganger i uka, auch.

Jeg er oppdratt til å være klar over at det aldri er synd på en som er fyllesyk. Der har papsen vært ganske hard i talen. Det er bare å stå opp, skjerpe seg og oppføre seg respektabelt selv om det banker i hodet og bobler i magen. Men så fikk jeg meg en kjæreste som egentlig minner ganske mye om pappa, bare at han behandler meg som en prinsesse når jeg er fyllesyk. Han gjør alt for meg, bortsett fra å hjelpe meg på do. Så det gjør det litt lettere, ehe.

Og jeg hadde forresten helt rett: Helgens eventyr gjorde meg så innmari klar for hverdag og rutiner. I går var jeg tilbake på trening. Jeg spiste sunt hele dagen, bortsett fra en sjokolademelk jeg bælmet uten å mene det. Og jeg var i seng før midnatt, selv om målet er enda tidligere. Jeg ryddet i leiligheten, betalte regninger og semesterregistrerte meg til Universitetet. Og sakte men sikkert, så følte jeg meg litt mer som et menneske. Må helt ærlig si at blåmandagen henger litt igjen i dag også – men gi meg ut dagen, så er jeg meg selv igjen. Håpløst menneske forever!Jeg har vært våken siden klokken 6 med pendleren min, så nå sitter jeg her og halvsover over dagens sjette kaffekopp. I dag skal jeg gjøre en haug med dritt som får meg til å føle meg enda mer som et fornuftig menneske, det trengs ♥