I hele dag har jeg gått og tømt snusleppa i posen som står i gangen. Like greit, den skal jo snart ned i søpla uansett. Lite visste jeg om at Canon-kameraet og Chanel-lommeboken var det eneste som lå i den posen fra før av. Eksamenshode level 10.
Da jeg var ferdig med eksamensskriving i natt, kom jeg over en nettside som heter The Dictionary of Obscure Sorrows. Jeg ble sittende og lese og se på videoer i evigheter. En ordbok som setter navn på følelser som egentlig ikke har et navn. Må bare dele en av videoene med dere – den gjorde meg litt trist, men jeg kjente meg så igjen i den. «Morii» er det behovet du føler for å fange et øyeblikk som er i ferd med å gå fra deg. Jeg måtte sende den til broren min, som en forklaring på hvorfor jeg lever livet med et kamera rundt halsen. Noe han ikke ser mening i – og kanskje er det ikke noen mening i det heller, det bare er sånn. Morii: the desire to capture a fleeting experience With every click of the shutter, you’re trying to press pause on your life. If only so you can feel a little more comfortable moving on living in a world stuck on play.
Nok om det, over til meg. I dag skal jeg lese til eksamen i kvantitativ metode. Det har jeg hatt før, så det blir mer enn heftig oppfriskning – pluss litt nytt som skal tilføyes. Selv om det suger å lese, så har jeg begynt å få sånne små stikk av lykke, hvor jeg plutselig kommer på hvor nær enden er. Ikke snør det i dag heller, så det er jo tipp topp tommel opp nå som det nærmer seg mai. Haha! Hade på badet så lenge ♥
10 Comments
Hei! For leeenge siden, sikkert flere år tilbake, la du ut en anbefaling på et skriveprogram for mac. Skjermen ble helt dekket av den, også hadde den sånne beroligende lyder. Husker du hvilket jeg mener? Og husker du navnet på det? Var så bra tips, har bare dessverre glemt hva det het!!
Såå fint ord! Sikkert mange bloggere som kan kjenne seg igjen i det
Heihei 🙂
Kan du lage et innlegg om hva slags møbler du ønsker å innrede stuen din med i Tønsberg?
Hva slags stil går du for?
Ååå, den siden snublet jeg også over for noen uker siden! Det med morii er egentlig ganske sjukt å tenke på. Vi tar bilder fordi vi ønsker å foreviggjøre øyeblikket, men når vi ser på det vi har foreviggjort, så er det aldri helt det samme. Det blir en kopi av virkeligheten som flere og flere, i større og større grad, lever livet sitt gjennom, og jeg tror vi vil ende opp med å gå glipp av store følelser og opplevelser. Jeg personlig ser på den teknologiske utviklingen med litt skremte øyne. Og at barna som vokser opp nå ikke engang vil vite hvordan livet er uten en mobil klistra fast i hånda
Paraply?
Tone: hei 🙂 du, jeg aner faktisk ikke. Har unngått å se på interiør på mange måneder, for da blir ventetiden så lang! Jeg kommer nok til å begynne å kikke og bestille i september/oktober, så kan heller dele fortløpende da. Men hvis jeg skulle si noe akkurat nå: Slettvoll med et hint av Jonathan Adler og Missoni 😀 klem
Den videoen traff meg rett i hjertet ! Takk som deler, Ida.
Nora: <3
Ingrid: ja, det var litt mind fuck.. Samtidig trist. Samtidig fint. Klem <3
Anonym: jaa, det heter Ommwriter! 🙂 Klem