Når en person du bryr deg om forteller deg mange nok ganger at alt du gjør er feil, begynner du etterhvert å tro på det. Når et hardt grep eller et slag blir en del av hverdagen, begynner du etterhvert å tro at du fortjener det.
Og om noen bryter inn og forteller deg at det er galt, at du ikke gjør alt feil, og at du ikke fortjener behandlingen du får – ja, da har du kanskje gravd deg så langt ned at disse ordene ikke rekker fram, og de føles som en større byrde enn det marerittet du lever i.
Så forsvarer du behandlingen du får, og før du vet ordet av det er du en av dem du har lest om og snakket om. Skjønner ikke hvorfor hun finner seg i det, det er jo ikke verre enn å dra sin vei.
No Comments