Hvorfor gjør jeg alt i siste liten? Kom på at jeg har deadline på spalten min til Det Nye i morgen, og alt jeg har er stikkord, forslag og enkle setninger som har poppet opp i hodet mitt. Tror jeg syns de var humoristiske da jeg skrev dem ned, men akkurat nå ser jeg ikke humoren i dem.
Men jeg er vel en såkalt kunstnersjel da, haha. Nødt til å sperre meg inne rett før deadline og være emo, for så å bli kjempelykkelig og føle at det går kjempebra, og fem minutter etter leter jeg etter et hull i bakken som jeg kan synke ned i. Ok, KULT.
Det hjelper i hvert fall ikke å sperre seg inne. Jeg skal ut og jogge med Helene nå. Og SÅ skal jeg skrive videre. Denne gangen er det forresten dere lesere som har hjulpet meg. Flere av dere syns at jeg burde bruke dette innlegget som utgangspunkt hvor spalten jeg skal skrive, og det er jammen det jeg sitter og prøver på.
Alltid fin på håret når det er skrivedag.
Mange av dere har forresten klaget på at dere ikke har funnet meg i Det Nye når dere har kjøpt bladet for å lese spalten. Det er nemlig slik at vi er flere som bytter på å skrive den, så jeg er ikke med i hver utgave. Men jeg sier i fra de gangene jeg er på trykk, så da får dere bare sjekke innom bloggen først. Eller eventuelt lese de andre sine spalter, de er sikkert verdt å lese de og!
No Comments